Arealplanlegging og næringsutvikling (landbruk pluss) PBL-konferanse Hamar 24.-25.1.2006 Seniorrådgiver Bjørn Casper Horgen 24.01.06 Plan- og bygningsloven som virkemiddel Satsingsområder, forventninger framover

Nytt landbruksbegrep? Hvorfor veileder? PBL er ikke endret Ny, bevisst tolking Hvorfor veileder? Motivere kommunene til å legge til rette for Landbruk Pluss Veilede om hvordan det gjøres Oversikt over tiltak som ligger innen-for landbruksbegrepet Vise god saksbehandling

Hva er landbruk i pbl-sammenheng og altså tillatt i LNF-områdene Pbl bruker ordet ”stedbunden næring” Ikke alle ”Landbruk Pluss-tiltak” er ”landbruk” i pbl-forstand – Tabell i veilederen – eksempler…… Stedbunden næring: Knyttet til bygninger, anlegg eller bruk som det av hensyn til driften av næringen er nødvendig å plassere på stedet. Annen næringsvirksomhet basert på utnyttelse av gardens eget ressursgrunnlag vil også inngå i landbruksbegrepet. Tabell – avklarer ikke alle saker, det vil alltid være grensetilfeller. Samme type tiltak vil kunne få helt ulike konsekvenser i ulike situasjoner – og må derfor vurderes ulikt. Kriterieliste for skjønnet bør brukes.

Driftsbygning, våningshus, kårbolig Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med gardsdrifta Bruk til annet formål i begrensede perioder, eller en mindre del av bygningen, kan være tillatt Fellesfjøs Hvis bygningen er knyttet til produksjonen på flere bruk og er tilpasset brukenes størrelse og drift (NB: Reguleringsplikten etter § 23) Ikke landbruk; Hvis bygningen i hovedsak brukes til annet formål f eks turisme, fritidsformål, beboelse ut over gardens behov, kontor, verksted, lager utenom gardsproduksjonen, osv. Fellesfjøs – ikke landbruk hvis det brukes eller fradeles til andre formål.

Seterhus og skogskoie Jaktbu og fiskebu Hvis tradisjonell seterdrift eller hogst Bruk til annet formål i begrensede deler av året, herunder utleie, kan være tillatt Jaktbu og fiskebu Hvis bygningen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av landbruksnæring Utleie deler av året kan være tillatt Seterhus og skogskoie: Tradisjonell seterdrift, sauesanking, gjeting/ettersyn av dyr på utmarksbeite, hogst m.v. Ikke landbruk hvis det i hovedsak brukes til fritidsbolig eller næringsmessig utnytting uten tilknytning til garden. Jatktbu, fiskebu: Ikke landbruk hvis det ikke er knyttet til den næringsmessige driften av garden, eller er knyttet til turisme, frilufts- eller fritidsaktivitet

Gardsbutikk og gardskafé Hvis i hovedsak basert på bearbeiding av gardens egne produkter

Landbruksveg Masseuttak Hvis vegen er nødvendig i forbindelse med utøvelse av jord- og skogbruk Masseuttak Hvis uttak til husbehov i jord- og skogbruk Ikke utover gardens eget behov Arbeidsgruppe mellom LMD og MD ser på grenseflaten mellom landbruksvegforskriften og pbl, og behov for endringer. Mange landbruksveger har viktige samfunnsmessige konsekvenser ved at de utløser seinere hyttebygging e.a. Det er også kjent av veger som har en flerbruk, blir bygd som landbruksveger. Næringsmessig side, miljømessig og landskapsmessig side. Gruppa skal være ferdig før sommeren.

Aktivitetsanlegg for fritids- og turistformål Hvis anlegg for tilrettelagte aktiviteter er knyttet til gards- og seterdrifta Større anlegg, f eks golfbaner, alpinanlegg m.v, inngår ikke i landbruksbegrepet.

Mikro- og minikraftverk og vindmøller Foto: FRM Hvis anlegget i det vesentlige forsyner garden med egen energi (NB: Reguleringsplikt etter § 23)

Fritidsbebyggelse, reiseliv, utleiehytter Seterhus, våningshus m.v. kan leies ut til annet formål i begrensede deler av året Bygninger som i hovedsak brukes som fritidsbolig, skal vises som fritidsbolig i arealdel Bygg knyttet til seter eller gardsbruk som drives som del av organisert kommersiell virksomhet (turisme e.a.) bør reguleres til byggeområde herberge og bevertningssted (turistanlegg/utleiehytte) eller spesialområde utleiehytte

Kriterier for skjønn – eks. Tiltakets størrelse Nybygg eller bruksendring Virkning for natur- og kulturlandskap, naturvern, friluftsliv, støy, forurensning Pressområde eller fraflytting Foto: Svein Magne Fredriksen

Ikke alle spørsmål og gråsoner er avklart Stadig nye problemstillinger Eksempler Vi ønsker å følge opp med erfaringer fra bruken, og innhente og distribuere gode eksempler, både på planmessig tilrettelegging og enkeltsaker.

Kommuneplanen – verktøy for tilrettelegging Mål og strategier: Hva er særlige fortrinn og ressurser å bygge på? Hvordan få fram idéer og forslag? Realistiske mål for satsingsområder, næringstyper Geografiske satsingsområder Virkemidler: Arealdelen: LNF-områder, spredt utbygging, byggeområder, retningslinjer dispensasjon Regulering: Aktiv kommunal holdning – infrastruktur, fellesverdier, større utbygging Effektiv saksbehandling private planer, oppstartmøte Utbyggingsavtaler (friområder, kulturmiljø, naturmiljø…)

TILRETTELEGGING AV LANDBRUKSAVLEDET VIRKSOMHET I KOMMUNEPLANEN LNF-område - landbruk tillatt Best. § 20-4 2. ledd bokstav c: Spredt næring tilknyttet eksisterende gardstun, støler .. Byggeområde – f eks utleiehytter Best. § 20-4 bokstav c: Spredt næring (bolig, fritidsbebyggelse) tillatt Retnings-linjer for dispensasjon, kriterier (næringsutvik-ling, bolig..) Båndlagt for regulering for landbruk/ annen næring Kommuneplanen skal avveie samfunnsinteresser og arealbruk, miljø og utbygging. offentlige og private interesser, forutsigelighet for både eiere og brukere Jo bedre og mer finmasket kommunal tilrettelegging gjennom plan, jo enklere saksgang for den enkelte tiltakshaver. Næringsutvikling avledet av landbruk likebehandles med annen næringsutvikling, i forhold til forurensing, naturmiljø, kulturmiljø, allmennhetens interesser osv. Mange av de vanskelige sakene vi ser, er vanskelige fordi det er konflikter i saken –ikke i systemet Behov for kunnskap og erfaringsutveksling! Dispensasjon er alltid et unntak – men skal brukes der det er gode grunner til det

Reguleringsplan Verktøy for gjennomføring av utbygging, og sikring av ressurser/verdier Kan fremmes av private eller kommunen, for hvilket som helst område Godt egnet for avveining av f eks landbruk/reiseliv, sikring av kulturlandskap og kulturmiljø, flerbruk m.v. Felles behandling i forhold til sektormyndigheter – veg, landbruk, miljø, kulturminner osv Forutsigelige rammer for utviklingen – også for naboer og andre Krav om vurdering av virkninger for miljø m.v.

Prioriteringer 2006 Oppfølging arealpolitiske mål i RM Ny plan- og bygningslov Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Verdiskapingsprogrammet Leve med kulturminner Handlingsplan bærekraftig forvaltning, skjøtsel og bruk av verneområder – samarbeid LMD, NHD m fl

Nasjonale resultatmål – St. meld. nr Nasjonale resultatmål – St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) – utdrag: Utvikling av miljøvernpolitikken på lokalt nivå – overføre god praksis, verktøy for bærekraftig næringsutvikling Fjell- og utmarksområdene – kultur- og naturressurser, næringsmessig utnytting og friluftsliv Landskapet – nasjonal ressurs, grunnlag for lokal utvikling. Villreinen – regionale planprosesser Jordvern og kulturlandskap – langsiktig forpliktende arealplanlegging Vassdrag – helhetlig arealpolitikk, sikre vannressurser, landskap Fritidsbebyggelse – lokalisering og utforming, veiledning Byer og tettsteder – fortetting/jordvern, kjøpesentra, transport og areal 2: Mange interessante prosjekter på gang, f eks Nasjonalparkriket – Jotunheimen, Rondane, Dovrefjell, og Fjellregionsamarbeidet – der bl.a. Hedmark er med (Telemark, Buskerud, Hedmark, Oppland, Sogn og fjordane). 3. Landskapet er i stadig endring som følge av naturlige prosesser og menneskelig aktivitet. Den europeiske landskapskonvensjonen trådte i kraft 1.3.2004, den har som formål bl.a. at vi må legge større vekt på landskapet som grunnlag for verdiskaping, trivsel og identitet. Veridiskapingspotensialet i mange bygder er knyttet til landskapsressursene, enten som landbruk, som reiseliv eller som kombinasjoner mellom disse. 4. Regionale planprosesser for å sikre villreinenens leveområder, innebærer også vurdering av hytteområder og næringsrettet aktivitet som påvirker villreinen. 5. Jordvern – langsiktige arealavklaringer viktige – SMAT et slikt eksempel, krevende planlegging men viktig for å sikre både utvikling og jordvern. 5. Vassdrag – fylkesdelplaner, vannressursutvalg – oppfølging av EUs vanndirektiv. Viktige rammebetingelser for næringslivet. 7. Byer og tettsteder – sentrumsutvikling, samarbeidsformer/drift/utvkling, samarbeid med Norsk sentrumsforum. Må ses i sammenheng med videreføringen av kjøpesenterstoppen, viktig både for jordvernet og for rammebetingelsene for næringsvirksomhet.

Ny plan- og bygningslov Ot.prp. legges fram i 2006 Vedtak i 2007 Tar utgangspunkt i PLUTs forslag, men vurderer endringer bl.a. i plantypene Bedre verktøy for de grønne områdene Bedre verktøy for spredt utbygging – uten dispensasjon Hensynssoner Bedre samordning mellom plannivåene

(Foreløpig prinsippskisse) AREALFORMÅL i kommuneplanen - utdrag Areal for landbruks-,( reindrifts-), natur- og friluftsformål: Landbruk/reindrift, herunder gårdstilknyttet virksomhet etter bestemmelser Spredt utbygging etter behandling som enkeltsak eller detaljplan Bruk og vern av sjø og vassdrag Områder for bebyggelse og anlegg Nærmere angitt bruk eller vern – for eksempel jordvern Særlige krav til infrastruktur Særlige samarbeids- eller eierformer – felles planlegging Sikrings-, støy- og faresoner HENSYNSSONER - utdrag

- et livskraftig fellesskap -

intensjoner kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling – inntil 200 kommuner avtale med KS, femårig, ca 9 mill kr i 2006 Utvikle offensiv politikk for miljø og samfunnsutvikling i deltakerkommunene – med lokalsamfunnet som oppdragsgiver og partner gi grunnlag for å videreutvikle statlige rammebetingelser og virkemidler 9 regionale veiledere invitasjon ut i mars, oppstartsamlinger info på KS strategikonferanser Modell fra effektiviseringsnettverkene til KS. 4-6 kommuner i hvert nettverk, 150-200 kommuner. Oppstartsamlinger mai – september. Regionale veiledere under ansettelse

innhold Kommunene skal arbeide med minst to temaer: Klima og energi Viktige arealpolitiske hensyn Livskvalitet og folkehelse Samarbeid mellom lokalsamfunn i Sør og Nord Framtidsrettet produksjon/miljøbasert næringsutvikling Kulturminner og kulturmiljøer

Oppfølging av ”Villrein og samfunn”

Handlingsplan for bærekraftig forvaltning, skjøtsel og bruk av verneområder Videreføre utvikling av nasjonalparker som ressurs for lokalsamfunn og lokal verdiskaping Arbeidsgruppe MD – LMD – NHD – SLF – FM – FK – DN er sekretær. Frist 1.10.06 Forvaltning/skjøtsel av verneområder – lokal og regional verdiskaping Positive/negative eksempler på næringsutvikling Virkemidler (kompetanse, økonomi..)

Verdiskapingsprogrammet - kulturminner Målsetting: Bidra til at kulturminner og kulturmiljøer blir tatt i bruk i utviklingen av lokalsamfunn og næringsliv Utvikle modeller for samarbeid mellom eiere, rettighetshavere, næringslivet, offentlige aktører, museer og frivillige organisasjoner Spre kunnskap, klargjøre forutsetninger Riksantikvaren, 10 piloter 2006 – 60 søknader inne – 5 fra Hedmark 10-12 mill kr

Mer miljøtilpasset hytteutbygging – ny veileder Klare grenser og riktig lokalisering der viktige miljøverdier ivaretas Bedre kvalitet – estetikk, terrengtilpasning, infrastruktur, fellesområder Økt samspill friluftsliv/reiseliv/landbruk Mer grunneiersamarbeid Større lokal verdiskaping Styring av energiforbruk? Styring av transport og ferdsel Behov for en helhetlig planlegging og aktiv oppfølging fra MD

Forventninger framover Ny pbl – virkemiddel for mer aktiv og innovativ bygdeutvikling og arealpolitikk Økt fokus på kommunens rolle som utvikler og tilrettelegger Spredning av gode erfaringer – bedre nettverk, utnytte internett (byggsøk plan) Vri innsatsen fra enkeltsak og konflikt til langsiktige helhetsvurderinger og prioriterte innsatsområder Tydeligere nasjonale signaler - mer forpliktende samarbeid