Kjell Vaagen 12 desember 2012 Reglab - Stockholm Kompetanseforsyning på norsk

Skal si noe om: Arbeidskraft- og kompetansebehov Norge og Hedmark fylke Hva er utfordringene, nå og framover? - Demografi, attraktivitet, utenforskap, integrasjon, arbeidskraft, kompetanse m.m

Forventet sysselsettingsvekst i 2013 i ulike regioner Anslag på prosentvis vekst fra 2012 Kilde: NHO/Næringslivets økonomibarometer *lavt antall svar per kvartal gir store feilmarginer i disse regionene

Vår vonde tå: 6-700.000 i utkanten av arbeidsstyrken Det er like mange på uførepensjon som det er arbeidstakere i industri, jordbruk og skogbruk til sammen Det er like mange sykmeldte som ansatte i bygg og anlegg Det er like mange på attføring og rehabilitering som ansatte i transportsektoren Det er like mange på sosialhjelp som ansatte i hotell- og restaurantbransjen Det er like mange AFP-pensjonister som arbeidstakere i post- og telekommunikasjon Det er like mange langtidsledige som arbeidstakere i kraftforsyningen Antall unge uføre økt med 47% de siste 10 årene

Antall yrkesaktive pr. pensjonist

Viktige utviklingstrekk som vil kreve endring Tilgang på arbeidskraft Teknologi Utdanning Økonomiske strukturer Arbeidskultur

Norges offentlige utredninger 2011: 3 Kompetansearbeidsplasser – drivkraft for vekst i hele landet

Utvalgets definisjon av kompetansearbeidsplasser: «Spesialiserte arbeidsplasser med krav til høyere utdanning».

Sammendrag/oppsummering Over tid vil tilgangen på arbeidsplasser styre hvilke regioner som har befolkningsvekst og hvilke som ikke har det. Vi vet at det flere steder er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel på kompetansearbeidsplasser. Noen steder sliter private og offentlige virksomheter med rekrutteringen, mens andre steder er det mangel på arbeidsplasser for høyere utdannede. Utvalget opptatt av hvordan de regionale arbeidsmarkedene fungerer + sammenhengene mellom utdanningstilbud, kompetansetilgang og endringer i næringsstruktur, og den betydning dette har for dynamikken i arbeidsmarkedene i ulike regiontyper. Dette er grunnlaget for anbefalinger om tiltak som kan bidra til spredning av kompetansearbeidsplasser samt rekruttering til slike kompetansearbeidsplasser i hele landet.

Aktuelle tiltak/åtgärder fra utredningen Robuste arbeidsmarkeder Fysisk infrastruktur Offentlige arbeidsplassers bidrag til robuste arbeidsmarkeder Lokalisering av offentlige eide selskaper Flere kompetansearbeidsplasser Digital infrastruktur Bedrifts- og næringsrettede virkemidler Differensiert arbeidsgiveravgift Styrke rekrutteringen Personrettede virkemidler Regionale trainee-ordninger Innvandrere som ressurs Kommunale utleieboliger Internasjonale skoler Næringstilknyttet spesialisert videregående utdanning Regional kunnskapsinfrastruktur for samarbeid og livslang læring Omstilling av jobber, mennesker og steder Individrettede omstillingstiltak Virkemidler for omstilling av bedrifter og steder

Balansen mellom jobbtilgang og jobbavgang Balansen mellom jobbtilgang og jobbavgang. Bo- og arbeidsmarkedsregioner. Årlig gjennomsnitt for sysselsettingen totalt i 1997 – 1998, 2002 – 2003 og 2004 – 2005. Prosent av sysselsettingen.

Universiteter og høgskoler i Norge pr. 2011. Utvalget mener at desentralisert utdanning kan gi viktige bidrag til omstilling av den regionale arbeidsstyrken i samsvar med et kompetanseintensivt arbeidslivs behov. Det er viktig at det desentraliserte studietilbudet svarer på de regionale arbeidsmarkedenes utfordringer.

Stortingsmelding om utdanningslinja Prognosene er entydige, antall studenter øker kraftig.  Samtidig er det store frafallet i videregående opplæring en av de faktorene som skaper mest sosial ulikhet i vårt samfunn. I Stortingsmeldingen ”Utdanningslinja” legges grunnlaget for en ansvarlig og framtidsrettet utdanningspolitikk. Norges befolkning er liten. Derfor er vi avhengig av at så mange som mulig velger høyere utdanning. Det er vår samlede kunnskap som avgjør om vi kan møte de store oppgavene innen helsevesenet og videreutvikle den norske velferdsmodellen. St. meld. nr. 44 (2008-2009) ”Utdanningslinja”, tar for seg hele utdanningssystemet. Hensikten er både å forebygge frafall tidlig og sikre fullføring gjennom forbedringer i videregående utdanning. Utdanningslinja betyr å sikre at alle har like muligheter til å ta utdanning og at elever og studenter får en kompetanse samfunnet og arbeidslivet trenger. Bedre gjennomføring i høyere utdanning Praksisnær skole Utdanning mot ledighet

Norsk syndrom? Full sysselsetting – høyt lønnsnivå Frigjøring av arbeidskraft fra konkurranseutsatte næringer (ikke nok) Forbruksdrevet vekst - sterk vekst i servicenæringer Avhengig av stor innvandring (boostet) Ca 100 000 svensker arbeider i Norge i 2012 -Bosatte, pendlere, sesongarbeidere (ungdom), ansatte i svenske bedrifter i Norge Ca 100 000 polakker arbeider i Norge og ca 70000 bosatt Arbeidsinnvandrere stadig viktigere del av innbyggerne i Norge Det nordiske (europeiske) arbeidsmarkedet fungerer

Hedmark fylke Noen fakta: 193 000 innbyggere 27 400 km2 420 km grense mot Sverige Grenser mot 3 svenske län (Värmland, Dalarna, Jämtland) 22 kommuner I sør 100 km til Oslo og 70 km til Oslo Lufthavn I nord fjell, store avstander og tynn bosetting Norges største vinterdestinasjon-Trysil

Utfordringer i Hedmark Kompetanseflukten Snittalder på ansatte i teknisk avdeling/ kommunalt er 59 år Industrien mangler ingeniørkompetanse i dag Mulig stillstand i aktiviteten i innlandsindustrien Beholde kompetent arbeidskraft gjennom perioden? Permitteringsregler?

Andel av befolkning med universitets- og høgskoleutdanning (lang og kort) 23

Videregående opplæring-gymnasier 14 videregående skoler 7000 elever 1000 lærere Fagopplæring 1200-1300 løpende lærekontrakter Nord-Østerdal vgs. Storsteigen vgs. Midt-Østerdal vgs. Ringsaker vgs. Storhamar vgs. Hamar katedralskole Stange vgs. Jønsberg vgs. Trysil vgs. Elverum vgs. Solør vgs. Skarnes vgs. Sentrum vgs. Øvrebyen vgs.

Kommunene i Hedmark og Dalarna Befolkning 1. 1 Kommunene i Hedmark og Dalarna Befolkning 1.1.2011 - Endring siste 5 år

I 2030 har ca 100 kommuner en andel pensjonister (+67 år) som er over 50 pst av befolkningen i yrkesaktiv alder Eksempler fra Hedmark: 2010 2030 Rendalen 37,7 60,0 Stor-Elvdal 34,8 56,1 Grue 33,9 55,2 Engerdal 36,6 52,2 Folldal 33,2 51,1 -------------------- ------- Elverum 24,3 Hedmark 27,3 39,7 Landet 20,9 30,4 Eldrebølgen utfordrer velferdssamfunnet på to måter: Belastningen på pensjonene øker, og det må brukes stadig mer ressurser på helse, pleie og omsorg. Kommunesektoren har ansvar for pleie og omsorgsdelen. Som foilen her viser, treffer eldrebølgens kraft kommune-Norge med ulik styrke. Hardest treffer den i de minste kommunene under 5 000 innbyggere. Fakta: I 93 småkommuner vil det om 20 år være slik at mer enn en tredel av den voksne befolkningen er alderspensjonister, 67 år eller eldre. Sett i forhold til den yrkesaktive befolkningen (20-66 år) utgjør dette mer enn halvparten, jf figur og tabell. 5 av disse kommunene ligger i Hedmark. Tabellen viser disse, sammenlignet med beste kommune i fylket (Elverum) og gjennomsnittet for hhv Hedmark og landet. Disse kommunene får høye kostnader for en stor andel av befolkningen som trenger pleie, helse- og sosiale tiltak. Inntektsgrunnlaget for kommunen vil samtidig falle delvis bort når de mister arbeidsplasser som følge av at de heller ikke har yngre mennesker der. Flere innbyggere betyr bedre skattegrunnlag og høyere inntekter, og det betyr at det er flere til å finansiere de velferdsordninger som kommunene er nødt til å etablere Generelt kan man si kompetansekravene til ulike yrkesgrupper har økt. Dette gjelder også kommunene: Utfordringer som Samhandlingsreformen innen helsesektoren, krav til klimatilpasning, forvaltning av opplæringslov og innfrielse av eldreløftet, betyr at Kommune-Norge må rekruttere mye høyt kvalifisert arbeidskraft i årene fremover. Vi ser allerede i dag mange eksempler på kommuner som ikke er store nok til å ha nødvendig spisskompetanse på viktige tjenesteområder. Smerteterskelen for hvilke oppgaver de minste kommunene kan ta hånd synes å være overskredet for lengst. Oppgavene har vokst seg for store for mange kommuner (kommunens ansvar i dag ift det som ble lagt til grunn for forrige kommunereform Større kommuner vil lettere kunne rekruttere godt kvalifiserte folk til å utføre oppgavene sine og yte gode tjenester. En undersøkelse blant medlemmer i Akademikere i fjor viste at svært få med høyere utdanning vil jobbe i små kommuner som mangler brede fagmiljøer. Dette gir et signal om at store, robuste kommuner med brede fagmiljøer vil evne å trekke til seg arbeidskraft, mens det blir mer krevende å rekruttere for småkommunene. Fremskrivninger basert på SSB statistikk - Middelalternativet

To viktige faktorer for vekst i Hedmark Kompetanse Infrastruktur

Hva gjør Hedmark for å øke kompetansen? Offentlig sektor er konkurransedyktig!! Følger nasjonale strategier Lager plan for næringsutvikling og kompetanse (økt kompetanse til folket) Forbedrer utdanningstilbudet i gymnasieskolan med bl.a. bedre tilpasning av studietilbud (etter behov) og mer praktisk utdanning med flere læreplasser Opptatt av manglende «kultur for læring» UNISKA, kompetansefond, (Innlandsuniversitet)

Andre aktuelle aktiviteter i Hedmark Tilgang på arbeidskraft Øke innvandring til regionen God seniorpolitikk Teknologi Utbygging av f.eks Bredbånd/fiber Utdanning Øke utdanningsnivået Sikre gjennomføring i v.g.s Omskolering , fleksibel og desentral utdanning Arbeidskultur - sikre bred forankring og godt samarbeid i bedrifter og mellom bedrifter Økonomiske strukturer - utvikling av våre velferdsgoder