Retorikk og tekstanalyse

Definisjon av retorikk Klassisk definisjon: ”læren om talekunst”. Kan også defineres som: -”læren om argumentasjon” -”læren om påvirkning” ”læren om kommunikasjon”. Siden retorikken er en arv fra antikken og de antikke filosofer, er mange av begrepene på gresk eller latin.

Etos, patos og logos Ifølge den klassiske retorikken er begrepene etos, patos og logos de tre veiene til påvirkning. De kan også defineres som appellformer, påvirkningsmåter eller overtalingsmiddel.

Etos Etos: Troverdighet og personlighet. Er dette til å stole på?

Patos Patos: Hvordan innholdet vekker følelser hos mottakeren.

Logos Logos: det saklige innholdet. Forteller om faktiske forhold.

Etos, logos og patos i argumenterende tekster De tre appellformene kan også brukes som analyseverktøy til å analysere argumentasjonen i tekster.

Etos Etos: her må vi finne ut hva teksten forteller om etos, det vil si troverdigheten til senderen når det gjelder saken. -sant? -faglig autoritet? -gode kunnskaper/erfaringer? -hvor er disse kunnskapene hentet fra? -er kildene pålitelige?

Logos I argumenterende tekster er logos ofte den viktigste delen av argumentasjonen. Da appellerer en til fornuften gjennom et resonnement. Dette blir kalt åpen eller direkte argumentasjon. (ligger ikke mellom linjene) I den klassiske retorikken regnes faktaopplysninger om saken, gode eksempler og sammenligning med lignende saker som gode argument. En grundig argumentasjon tar også opp tenkte motargument og tilbakeviser dem.

En god logisk begrunnelse må være både relevant og holdbar En god logisk begrunnelse må være både relevant og holdbar. Det betyr at den er relevant i forhold til saken og at det kan bevises at det er sant. Ofte blir mange synspunkt begrunnet med et personlig verdisyn. Da kan ikke begrunnelsen undersøkes mot faktiske virkelige forhold. Argumentet blir derfor holdbart for dem som deler verdisynet, men ikke for dem som er uenige i det.

Patos Kan brukes i argumentasjonen for å overbevise. Det kan være en del av det som kalles skjult argumentasjon. Det som ligger mellom linjene blir ikke uttrykt som et direkte logisk argument. Uttrykksmåter kan også skape patos. Muntlig patos kan skapes gjennom stemmebruk og kroppsspråk. Skriftlig patos kan oppnås gjennom den språklige utformingen. For eksempel treffende metaforer, overdrivelser, repetisjon eller ledende retoriske spørsmål. (analyseskjema)

Inventio, dispositio og elecutio Tre andre retoriske begreper. Som dreier seg om å skrive en saktekst. Inventio: dreier seg om innholdet i teksten Dispositio: gjelder oppbygging og struktur av teksten (disposisjonen/komposisjonen) Elocutio: relateres til den språklige utformingen, språk og virkemiddel.

Retorikken i fagtekster En fagartikkel: hører til sjangeren sakprosa Fokuserer på ett emne, men kan ta opp ulike sider ved dette emnet Er informativ, objektiv, logisk og resonnerende Har et saklig og nøytralt språk

Delene i sakteksten Har en innledning som presenterer emnet og fanger leserens interesse Har en hoveddel som tar opp emnet Har en avslutning som oppsummerer, utvider eller problematiserer hoveddelen. Formålet med en fagartikkel er å informere, påvirke eller rett og slett overbevise leseren. Helst skal den også skape en god leseopplevelse.

Inventio Forarbeidet – å finne frem til et innhold. Når du har valgt et emne skal du finne frem til dine egne forkunnskaper. Bruk spørreord som hva, hvem, når og hvor. Eller mer grundig som dersom…så, hvorfor, hvordan, for hvem, i hvilken sammenheng.

Når du skal svare på disse spørsmålene trenger du kilder Når du skal svare på disse spørsmålene trenger du kilder. (læreboka, leksikon, internett, aviser, fagartikler og fagbøker) Se på det du skriver ut i fra flere perspektiv. Jobb deg gjennom kildene og velg ut det du vil bruke. (husk å samle kildehenvisning underveis) Lag gjerne et notatark hvor du sorterer informasjon, faguttrykk, definisjoner osv.

Dispositio Organisering av innholdselementene i forhold til hverandre. Det er vanlig å begynne med en momentliste og sortere listen i tema. Lag gjerne et tankekart.

Hva bør du tenke på? Leseren (hvem skal lese teksten?) Eget og andres syn Layout Planlegg argumentasjonen og rekkefølgen (tenk for og imot) (forslag ut utforming på s. 297)

Elocutio Forming av teksten. Når du skriver, må du tenke på å forme teksten slik at den overtaler leseren til å godta måten du tenker på. Når du jobber med teksten er det lurt å lagre både nye og gamle versjoner. Da kan du gå tilbake hvis det er noen endringer du angrer på. Skrivesituasjonen er avgjørende. (hvorfor skriver du og for hvem? Ståsted, kritisk eller aksepterende? Objektiv eller engasjert og personlig?)

Velg stiltone og stilnivå. Ordvalg og syntaks Velg stiltone og stilnivå. Ordvalg og syntaks. Kan være saklig eller mindre saklig, personlig og engasjert eller objektiv og formell (alvor ikke med ironi osv.) Vær kritisk til tekster andre har skrevet og vis at du ikke godtar påstander uten videre. Vær også kritisk til egen tekst og argumentasjon. Husk å begrunne påstandene dine. Rett opp til slutt. Les igjennom tegnsetting og skriv om der det trengs.

Bruk av etos, patos og logos i skrivefasen Alt er avhengig av at leserne oppfatter teksten din som troverdig, etos. Dette kan du få frem ved å overbevise leseren om at du har god kompetanse innenfor emnet, er saklig og har solide kilder. Du kan også tape troverdighet hvis du bruker for mye ironi, overdrivelser, verdiladde ord osv. Hvis du klarer å bruke logos og fremstå som saklig vil også teksten blir bedre. Grunngi argumentene dine og være objektiv, ikke subjektiv . Bruk ord som signaliserer at teksten har en logisk rekkefølge som derfor, fordi, for det første, andre, tredje.

Vis at du kan se en sak fra flere sider. Ditt eget engasjement i saken kan engasjere leseren,patos. Teksten din har en klar, personlig stemme. Dette gjør teksten interessant. Men ikke bruk det for mye. Da kan du miste tilliten hos leseren.