Læren om sjelen

Vitenskapen om atferd og mentale prosesser Psyche > sjel Logos > lære Vitenskapen om atferd og mentale prosesser Beskriver og forklarer atferd eller handling Hvorfor handler vi som vi gjør Kan ikke observeres direkte

Ulike innfallsvinkler Kan også kalles perspektiv

Antikken Sokrates (470 – 399 f.Kr.) Sjelen var evig Tilhørte en annen verden Hadde et liv også før vi ble født Da visste sjelen alt og så alt klart

Platon (427 – 347 f.Kr) Kropp og sjel var adskilt Sjelen er derfor fri

Aristoteles (384 – 322 f.Kr.) Sjelen hadde begrenset frihet Kropp og sjel var mer som en helhet Men sjelen var evig og tilhørte egentlig en annen verden = et dualistisk menneskesyn

Middelalderen og renessansen 500 – 1700 e.Kr.

Opptatt av hvem som skulle ha makt Stadig kriger og trefninger Jordbruket var i sterk utvikling Folk flest var fattige Fra 1300 – tallet ble man igjen opptatt av sjelen og dens betydning De lærde prøvde å forstå sjelens betydning Hvilke kunnskaper måtte man ha da? Så bakover mot antikken To sett forklaringer ble brukt Mekanisme kontra vitalisme og dualisme

Mekanisme Mennesket og menneskets atferd er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover. (Galileo Galilei og studiet av himmellegemer, Isaac Newton og forholdet mellom fysiske gjenstander) Hjertet > sjelens bolig > sentral del av blodomløpet

Vitalisme Alt liv inneholder en energikilde, sjelen Kan ikke forklares ved hjelp av mekanikk og naturlover Energikilde tilstede hos individet Men man kunne vanskelig forklare hva denne kilden virkelig var

Dualisme Også en reaksjon mot mekanismen Større vekt på forholdet mellom kropp og sjel enn vitalistene To klart atskilte deler som måtte ses i sammenheng René Descartes (1596 – 1650) skilte mellom en sjelelig del (bevisstheten) og en fysisk del (verden omkring) René Descartes Dualisme

Fakultetspsykologi Empirisme og assosiasjonisme Psykologien fra 1750 Fakultetspsykologi Empirisme og assosiasjonisme

Fakultetspsykologi Fra 1750-årene var interessen for sjelen stigende Opptatt av hvilke oppgaver den hadde (funksjon) Og hvordan den var satt sammen (struktur) Sjelelivet ble beskrevet etter hvilke evner eller krefter (latin: fakulteter) sjelen hadde To hoveddeler Den rasjonelle delen, erkjennelsen Det vi kan vite innse og forstå Fornuften, forstanden og vår tenkende evne (intellektet)

Den irrasjonelle delen, drifter følelser og vilje Her ligger også religiøse lengsler og ønske om noe helt og fullkomment Disse to hoveddelene er avhengig av hverandre Noen prøvde å dele sjelen inn i tre områder, drifter, følelse og vilje

Empirisme Bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten All kunnskap kommer fra virkelige erfaringer gjennom sanseinntrykk, dvs. noe vi har observert Skepsis mot tanken om at noe er medfødt

Assosiasjonismen Beskriver hvordan tanker henger sammen og kan kombineres slik at en tanke fører til en annen osv Tenkte seg bevisstheten som en samling av mange forskjellige deler Bygde på Aristoteles teori… om at dersom sanseinntrykk likner hverandre, skjer samtidig eller står i klar kontrast til hverandre, vil det være med å gjøre assosiasjonene enklere

Vitenskaplig psykologi (fra 1850) Påstander må testes I Tyskland Opptatt av sammenheng mellom sanseinntrykk (stimuli) og oppfatning. Oppmerksomhet, reaksjonstid, assosiasjoner, hukommelse og følelser Charles Darwin (1809-1882) /artenes opprinnesle, ingen grunnleggende forskjell mellom mennesker og dyr Francis Galton (arv og miljø) fysiske og psykiske variasjoner hos mennesker. Sentralt…. Alfred Binet ( IQ-tester) Brukte statistikk til å forklare menneskelige forskjeller

Funksjonalismen Sjelens struktur Bevissthetens innhold Sammenheng mellom IQ og tilpasning til miljøet Medfødt og instinktivt versus miljøbestemt eller lært Læringspsykologi Thorndike – katteforsøk Pavlov – hundeforsøk (s 166)

Abnormalpsykologi Avvikende atferd Det unormale kom i søkelyset Hvordan skal man rette på unormale avvik i atferd, tankemønster og følelser Jean-Martin Charcot : Hysteri – prøvde å kurere dette med hypnose Legen Sigmund Freud dro til Paris for å lære om disse nye behandlingsmetodene , hans tanker førte til at han utviklet nye metoder for kurere psykiske lidelser (psykoanalysen)