Samarbeidsseminar om tvangsekteskap Hvordan kan denne tematikken tas inn i Læreplanverket? Vibeke Thue underdirektør avdeling for læreplan

Prinsipper for opplæringen, Læreplaner for fag Læreplanverket for Kunnskapsløftet danner fundamentet og rammen for opplæringen i skole og bedrift Generell del Prinsipper for opplæringen, Læreplaner for fag Fag- og timefordeling for grunnopplæringen Læreplanverket er forskrift med hjemmel i opplæringsloven og forpliktende for grunnopplæringen.

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Generelle del Utdyper formålsparagrafen i Opplærings- loven, angir overordnede mål for opplæringen og inneholder det verdimessige, kulturelle og kunnskapsmessige grunnlaget for grunnopplæringen.

Prinsipper for opplæringen Sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og må ses i lys av det samlede regelverket. Prinsippene skal bidra til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og er tilpasset lokale og individuelle forutsetninger og behov. I læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk inngår en egen samisk læringsplakat.

Læreplaner for fag Angir formål, fagets struktur, hovedområder, programområder, omtale av grunnleggende ferdigheter, kompetansemål og bestemmelser for sluttvurdering i faget. For å understreke sammenheng, helhet og progresjon i grunnopplæringen er læreplaner for fag gjennomgående for grunnskolen og videregående opplæring der det er mulig.

Lokalt læreplanarbeid Læreplanene i Kunnskapsløftet er utformet for å gi rom til det lokale arbeidet med læreplaner. Skolene har ansvar for å velge innhold og arbeidsmåter som kan realisere kompetansemålene i læreplanen til beste for den enkelte elev. Lærernes kompetanse og kjennskap til elever og lokale forhold er avgjørende for å lykkes i dette arbeidet. Det samme er god ledelse, samarbeid med kollegaer, kompetanseutvikling og tilgang på læremidler og andre ressurser som støtter opp om læring og utvikling.

Målet med opplæringen i Kunnskapsløftet er elevenes læring, ikke innholdet i seg selv. For å oppnå det er det viktig å relatere innhold til hva eleven skal gjøre med innholdet. Kompetansemålene er derfor ofte formulert uten spesifikke føringer på innhold, men med klare mål for kompetansen knyttet til hva elever skal kunne gjøre med ulikt innhold.  For eksempel skal elevene kunne finne fram til informasjon og tolke og trekke slutninger basert på spesifiserte begreper og faglige tekster der begrepene blir forklart.

Valg av innhold i fagene Innhold er det lærestoff og de aktiviteter som er nødvendige for at elevene skal kunne mestre kompetansen som læreplanenes kompetansemål i fag og  lokale læringsmål beskriver. Det er mange typer innhold som kan danne grunnlag for å utvikle en faglig kompetanse. Lokalt arbeid med læreplaner innebærer derfor å ta valg og gjøre prioriteringer om innhold. Læreplanenes beskrivelse av fagets formål og hovedområder kan gi god hjelp til å prioritere innhold. Formålet med faget beskriver hensikten med opplæringen i faget for den enkelte elev og samfunnet. I valg av innhold må man ta hensyn til de dimensjoner som står beskrevet i fagets formål.

Å se kompetansemålene i sammenheng For å ivareta helheten i elevenes læringsarbeid, kan kompetansemålene i ulike fag sees i sammenheng, for eksempel ved å organisere læringsarbeidet etter temaer eller felles begreper. Hver læreplan i fag inneholder en beskrivelse av hvert hovedområde i faget. Disse gir en oversikt over fagets sentrale innholdsområder. Beskrivelsene er et viktig grunnlag for arbeidet med å velge og prioritere innhold i undervisningen og i arbeidet med å lage læringsmål.