Ungdomstrinnsmeldinga Meld. St

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
Advertisements

Fylkesnettverk karriereveiledning UTDANNINGSVALG
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Forventninger og videre arbeid…...
Noen utfordringer for skolene
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Fylkesvise samlinger høsten 2013
Bli kjent dag ved Korsgård skole – onsdag 4.juni 2014
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Mer tid til elevene 12.Mai 2011 Marianne Aasen leder av KUF-komiteen på Stortinget.
Kurs Utdanningsforbundet Halden Vann Landsmøte 2012 Kvalitet i utdanning. Hva dreier det seg om? Dagrun Lunsvoll.
Kunnskapsløftet i videregående opplæring Statssekretær Lisbet Rugtvedt Elevorganisasjonens nasjonale seminar 19. november 2005 Engebråten skole.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Fafo Nettverk for kompetanseutvikling 22. oktober 2004 Forskningsstiftelsen Fafo Anna Hagen.
Melding til Stortinget…
Personalmøte GFU 26. september 2012
Vi forandrer Norge! Motivasjon - Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 ( ) KD ah.
Velkommen til foreldremøte for Vg Ny visjon og nye verdier: Lærelyst for livet: Det beste i hver enkelt. Mestring – Engasjement - Respekt.
Levanger kommune enhet Velkommen! Bunntekst 1. Levanger kommune enhet Bunntekst 2 Kommunedelplan oppvekst Hvorfor lager vi kommunedelplaner? Behov for.
Levanger kommune Oppvekst Bunntekst 1 St.meld.nr.16 ( ) ……. og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring Stortingsmeldingen presenterer.
KUNNSKAPSLØFTET SØR-VARANGER KOMMUNE
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Regionkursene jan-feb 2010 Tidsbrukutvalget. Tidsbrukutvalget. Mandat Hensikten med utvalgets arbeid er å foreslå tiltak som vil gi bedre utnyttelse av.
Aktuelt Karmøy, 6. desember 2011 Eva Sirevåg Sæstad.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Ungdomstrinn i utvikling
Elevenes læringsmiljø og skolens brede mandat
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE OM UNGDOMSTRINNET
Lektor 2 på Vardal ungdomsskole 5. mars Lektor 2 - ordning Fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv utenfor skolen deltar aktivt i undervisningen.
Levanger kommune enhet Kommunedelplan oppvekst Visjon: Livskvalitet og vekst Kommunedelplan, oppvekst 1.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Forsøk med arbeidslivsfag - status høsten skoler i 82 kommuner Første kull fra piloten gikk ut våren 2012 Første kull fra forsøket gikk ut våren.
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Foto: Carl-Erik Eriksson Realfagsamlinger – i Trondheimsskolen MESTRING _ MOTIVASJON _ MULIGHETER.
Arbeidslivsfag Kan arbeidslivsfaget bidra til at ungdomskoleelevene blir mer motivert??
UFD Kompetanse for utvikling Strategi for kompetanseutvikling i grunn- opplæringen St.meld 30 ( ): 2-3 mrd. - Aktørene: skoleeier/KS,
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nasjonale prøver.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Profilfag Tilpassa opplæring på Blindheim ungdomsskole.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
Ny Stortingsmelding om ungdomstrinnet. Departementet vil innføre valgfag:  Det innføres valgfag på ungdomstrinnet fra høsten  8. trinn får 1,5.
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
…og ingen sto igjen Tidlig innsats for livslang læring
FORMÅLET MED SKOLEN Opplæringen skal, i samarbeid og forståelse med hjemmet, åpne dører mot verden og framtiden og gi elevene historisk og kulturell innsikt.
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Ungdomstrinnsmeldinga Motivasjon-mestring-muligheter.
DEMONSTRASJONSSKOLER OG -BEDRIFTER fellessamling i Kristiansand Åge R. Rosnes, november 2005.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Undersøkelsen vår 2013 Spesialundervisning. Hvem har svart? Barneskoler 22 stk Ungdomskoler 3 stk Kombinertskoler 4 stk  Ca 32 % av skolene i Bergen…..
En politikk for Kunnskaps-Norge Statssekretær Åge R. Rosnes LOs utdanningskonferanse 2. november 2005 Sørmarka.
Astri Helene Engerdahl Ny Giv Gjennomføring i videregående opplæring.
Ungdomstrinn i utvikling
Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering, KRS FYLKESMANNENS UTVIDEDE UTDANNINGSMØTE TEMA: LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER OG VURDERING.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
COMENIUS REGIO Konferanse 28.4 og 30.4.
Velkommen til samling for regionsledere Nyheter fra Utdanningsdirektoratet (skoleutvikling, etter- og videreutdanning): Ungdomstrinnsatsning Mulig videreføring.
EVU på UiO Etter- og videreutdanning av lærere som ‘case’ Utdanningskomiteen 25. januar 2016 Eli Ottesen.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
DISEN SKOLE STRATEGISK PLAN INNLEDNING Strategisk plan viser våre satsingsområder for Oslo kommune legger føringer for hovedområder Osloskolen.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
VELKOMMEN TIL NETTVERSSAMLING!
RSK MIDT-FINNMARK RGO-gaska Finnmárku AOKY-keski Finnmark
Utskrift av presentasjonen:

Ungdomstrinnsmeldinga Meld. St Ungdomstrinnsmeldinga Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring - Muligheter Sentralt kurs 1911 - Lærernes hus 5. mai 2011 Per Arne Sæther

Målet med meldinga Gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for styrket læring og bedre læringsmiljø og bedre læringsresultater Et mer praktisk, variert og relevant ungdomstrinn som samtidig er et mer utfordrende ungdomstrinn Summen av tiltakene i meldinga skal bidra til at elevene opplever skolehverdagen som mer variert, praktisk og relevant og at elevene dermed får bedre motivasjon for læring

Innføring av valgfag 1 Innføres på 8. trinn i 2012 Utvides til 9. og 10. trinn i 2013 og 2014 Valgfagfagene skal ha nasjonale læreplaner og skal utvikles som tverrfaglige emner sammensatt av elementer fra flere fag Entreprenørskap skal inkluderes som tema Elevene kan ta fag fra videregående opplæring innafor valgfagstilbudet Valgfagstilbudet utgjør 1 ½ time per uke per trinn

Innføring av valgfag 2 Valgfagene skal også ha en lokal dimensjon Varsler høring om å endre fag- og timefordelinga for å gi rom for lokal fleksibililitet Det betyr at summen av minstetimetallet i fagene fastsettes litt lavere enn det totale minstetimetallet Alle kommuner som ønsker det, kan være med på forsøk med arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk mens evalueringen pågår (til 2013)

Innføring av valgfag 3 - finansiering Det tilføres 57 timer i fag- og timefordelinga. Minstetimetallet økes fra 2566 timer til 2623 timer over 3 år 114 timer omdisponeres fra andre fag unntatt norsk og matematikk Faget elevrådsarbeid (71 timer) tas ut av fag- og timefordelinga og erstattes med andre strategier for elevmedvirkning og demokratiforståelse. Elevenes mulighet til å arbeide med elevrådsrelaterte saker innenfor skoledagen skal forskriftsfestes. Det skal utvikles veiledningsmateriell Totalkostnad over 3 år blir i overkant av 480 mill kr. Det legges til grunn at innføring av valgfag vil kreve om lag 25 % større lærertetthet

Bedre klasseledelse – god læring og godt læringsmiljø Innføring av et 5-årig skolebasert program for kompetanseutvikling i klasseledelse Nytt senter for læringsmiljø og adferdsforskning (Lillegården) Videreføre tiltakene Bedre læringsmiljø og Manifest mot mobbing Vurdere rettslige virkemidler mot mobbing og en elevombudsordning Kriterier for tildeling av støtte til læringsmiljø- og mobbeprogram Veiledninger og etterutdanningsprogram om antisemittisme og rasisme Legge til rette for at kommunene på sikt kan styrke sosialpedagogisk rådgivningstjeneste

Bedre regne- og leseferdigheter Utvikle nasjonalt veiledningsmateriell og etterutdanningstilbud i regning særlig til kommuner med svake resultater på nasjonale prøver og som har behov for å styrke lærerkompetansen Videreføre og forsterke programmet Lesesatsing 2010-2014 med særlig vekt på gutter på ungdomstrinnet

Strategi for gjennomføring av prioriterte tiltak i meldinga Oppfølging av OECDs påpekning av at Norge har manglet en klar strategi for gjennomføring av reformer i utdanningssystemet Organisasjonene sentralt, kommunene, UH - institusjonene og andre aktører vil bli invitert til å delta i utviklingen av strategien Følgende 3 tiltak vil bli prioritert i strategien: innføring av valgfag bedre klasseledelse bedre regne- og leseopplæring

Andre tiltak: Om lærerne og kvalitetsutvikling Høringsnotat om regulering av lærertetthet. Ingen omtale av når dette skal skje Følge opp høringa om å innføre krav om relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. Høring om forskriftsendringer om de konkrete kompetansekravene Arbeide for veiledning av nyutdannede som ordinært tilbud i alle kommuner og videreutvikle lærerutdanningene 8 - 13 Vurdere å videreføre prioritering av ungdomstrinnet innenfor videreutdanningsstrategien Gi lærerne del i aktuell kunnskap om FOU og forskning Statlig veilederkorps skal støtte skoleeiere og skoler med særlig behov for kvalitetsutvikling Legge til rette for regionalt samarbeid mellom skole, skoleeier og lærerutdanninga

Andre tiltak: Vurdering Utforme et rammeverk for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse Tilby kompetanseutvikling i standpunktvurdering og karaktersetting. Utvide satsingen Vurdering for læring Kunne ta slutteksamen tidligere enn 10. trinn. Innføres for å utvide ordningen med å kunne ta fag fra videregående opplæring Utvikle utvalgsprøver i skriving og digitale ferdigheter som seinere skal bli tilgjengelig for frivillig bruk Karakterstøttende prøver i samfunnsfag og naturfag og frivillige kartleggingsprøver knyttet til overgangene før og etter trinnet Kartlegge og gjennomgå vurderingsordningene i kroppsøving

Andre tiltak: Innhold Vurdere endringer for å sikre at faget utdanningsvalg gir et godt grunnlag for elevenes valg av videre utdanning Gjennomgå læreplanen i kroppsøvingsfaget Vurdere omfang og nivå på de grunnleggende ferdighetene i de praktiske og estetiske fagene Igangsette et pilotprosjekt mellom skolen og utøvende kunstnere Spre kunnskap om IKT i opplæringa Prøve ut en virtuell skole i matematikkfaget. Denne skolen skal også kunne brukes til å ta faget på videregående skole Stimulere til utvikling av leksehjelpsordninger etter mønster av matematikktreningsordningen, der studenter trekkes inn som motivatorer og rollemodeller

Andre tiltak: Minoritetsspråklige elever Endre regelverket slik at nyankomne minoritetsspråklige elever kan tilbys særskilte innføringstilbud Vurdere behov for nasjonale føringer på innhold og organisering av tilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Foreslå at andrespråksopplæring vurderes tatt inn i videreutdanningsstrategien

Andre tiltak: Samarbeid hjem/skole Videreutvikle ressursmateriell innenfor satsingen Bedre læringsmiljø Vektlegge hjem-skole-samarbeid i det 5-årige programmet for skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse Forsøk med forsterket hjem-skole-samarbeid rundt elever som ikke trives, har stort fravær og dårlige læringsresultater Utrede obligatorisk gjennomføring av Foreldreundersøkelsen på skolenivå Veileder for bruk av IKT og sosiale medier i hjem-skole-samarbeidet

Andre temaer og politiske signaler Motivasjon er avhengig av en positiv holdning til utdanning og læring. Skolen og foreldrene må skape en elevkultur som støtter og verdsetter læring Praktiske aktiviteter som didaktisk virkemiddel i alle fag. Skoleeier har ansvar for å tilrettelegge for slike aktiviteter og sørge for rom og utstyr, midler til ekskursjoner og andre læringsarenaer Sentrale og viktige prinsipper som skal stå fast: Felleskolen/enhetsskolen Hovedregelen er sammenholdte klasser og pedagogisk differensiering. Organisatorisk differensiering kan brukes for kortere perioder Prinsippet om tilpasset opplæring innenfor fellesskapet