Mentale overbelastnings- vansker Århus, Mai 2014 trine lise bakken Ph.d. Cand.san. / forsker

Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk spesialistavdeling ved OUS Primært i helseregion Sør-Øst. Samarbeid med habiliteringstjenestene, bydelene i Oslo, DPS og andre avdelinger ved OUS Enheter for døgnbehandling 10 senger Enhet for ambulant behandling Enhet for poliklinisk behandling Regional kompetanseenhet for forskning og utvikling       trine bakken 2014

Hverdagsvansker Det som alle mennesker opplever fra tid til annen; bekymring, søvnvansker, mindre energi etc etc For personer med ASD: vansker som er en følge av funksjonshemning Samhandling Kommunikasjon Forståelse trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Når blir hverdagsvansker lidelse? Det kan være vanskelig å skille hverdagsvansker fra psykisk lidelse hos personer med ASD Kategori VS dimensjon Når er uroen og beredskapen så høy og forekommer så ofte at disse symptomene kvalifiserer for en diagnose? Og i så fall, hvilken diagnose? trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Selvregulering Det å kunne regulere seg selv effektivt i forhold til samfunnets forventninger og egne behov er forbundet med suksess i livet Manglende selvregulering er forbundet med vansker på mange plan Selvregulering blir tillagt stor vekt for utvikling av en del psykiske vansker …Både i tanke, følelser og atferd.. Kanskje spesielt emosjonsregulering, manglende evne til dette For eksempel for sterke eller for svake uttrykk (internaliserende vansker og eksternaliserende vansker, overregulering og underregulering) Depressive plager, spisefortyrrelser, tvang. Utviklingen av mekanismene underliggende evnen til selvregulering er selvfølgelig et resultat av samvirke mellom arv (gener, genekspresjon, og stimulering og erfaring/oppvekstvilkår).

Selvregulering hos nevrotype voksne Evne til å endre egen tenkning og atferd og utøve kontroll over egne indre prosesser Ikke enkelt og i alle fall ikke hele tiden, og på alle områder Det å regulere seg krever en viss grad av selvbevissthet og evne til introspeksjon Nå har vi snakket noe om hva som ligger til grunn for evne til regulering og noe om normalutvikling av nettverk i hjernen som er underliggende mekanisker for det vi observerer. Hvorfor spiser mennesker for mye? Hvorfor er det så vanskelig å slutte å røyke eller kontrollere alkoholinntaket.?Hvorfor klarer vi ikke å spare pengene våre til en regnværsdag. Hvorfpr er det så mange uønskede graviditeter til tross for opplysning og prevensjoner mer tilgjengelig enn noen gang tidligere. Hva som er adaptivt og når vil avhenge av flere faktorer. Kulturelle forhold spiller en rolle. Hva er sosialt premiert? I forhold til viktige mål for den enkelte. På et biologisk nivå vil det hadle om å best kunne tilpasse seg sine omgivelser og opp¨nå harmoni med seg og sitt miljø. For mye kontroll over seg selv og for lite kontroll kan innebære vansker. Noen ganger blir forsøk vi har på regulering, reaksjonstendenser over tid, ikke fleksible og tilpasset situasjoner, og kan da være forenlig med psykiske lidelser. I disse tilfellene har de fleste behov for hjelp fra andre både til bevisttgjøring/forståelse og til å finne strategier og gjennomføre disse på hensiktsmessige måter. Hvordan trene på ferdigheter for regulering ved ulike bruk av oppmerksomhetsfunksjoner for eksempel (oppmerksomt nærvær, mentalisering, eksponering: undertrykke en dominant respons som kan være å flykte/ unngå, og aktivere en subdominant respons gjøre det en gruer for med andre støttestrategier. ASD vansker for å se og forstå seg selv og andre. Innebærer at vi kan forvente større reguleringsvansker, og mer i behov av hjelp til, dvs avhengig av mer ytre regulering, også som voksne.

Regulering av følelser og atferd ASD Personer med autisme: vansker med selvregulering ”Koketemperatur” Behov for regulering utenfra Gjelder mange områder foruten følelser; også søvn, aktivitet, mat etc Vil ha vansker med å gjenkjenne emosjonsuttrykk hos andre og regulere egen atferd ut fra denne informasjonen

Hverdagsvansker ASD Går i stå overfor oppgaver hvis ikke alt ”går på skinner” For mange inntrykk  kan bli kognitivt overbelastet Blir satt ut hvis programmet blir endret (bussen kom ikke) Tåler dårlig stress trine bakken 2014

Mental overbelastning - begreper Kognitive funksjoner - forstandsaktiviteter, å tilegne seg og å bruke kunnskap Kognitiv psykologi omfatter prosesser som persepsjon (sanseoppfatning), oppmerksomhet, abstraksjon, begrepsdanning, hukommelse, språk, problemløsning, bedømmelse Eksekutive funksjoner – utførende funksjoner; planlegge, iverksette, overvåke og avslutte oppgaver trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Kognitiv overbelastning Prosesseringsvansker hos personer med ASD Å yte ”på topp” hver dag  Overbelastet sentralnervesystem ; ”koketemperatur” Hverdagsplager som irritabilitet, aggresjon, uro, søvnvansker, forstyrret spising etc Uro og høyt fysiologisk beredskap (”arousal”) hos personer med ASD kan forveksles med høyt behov for aktiviteter Tiltak: tilpasse oppgavenivå til kognitiv kapasitet; mer enn bare evnenivå trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Sensorisk integrasjon Hjernen som nettverk Sanseinntrykk skapes når informasjon fra sansecellene når hjernebarken Sensorisk modulering: hjernen regulerer hvordan individet lar seg påvirke av sanseinformasjonen Sansesystemene våre tilpasser seg vedvarende stimuli eks. lukt; luktene hjemme nesten ikke merkbare, mens vi legger merke ”nye” lukter straks vi kommer hjem til andre

Sensoriske integrasjonsvansker Personer med kognitiv funksjonshemning (særlig autisme) spesielt ofte hyper- eller hyposensitive. Gjelder alle sansemodaliteter; syn, hørsel, lukt, smak, tids- og stedsfornemmelse, berøring/smertesans, temperaturfornemmelse. Kjenne igjen personer Kan være vanskelig å oppdage – kan gi atferdsvansker Bør undersøkes hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning / autisme Eksempler: Alfred og ørebetennelsen Berit og midnattssol

Undersensitiv Kan være vanskeligere å oppdage Gir ikke atferdsvansker på samme måte som oversensitivitet Symptomer kan være ”hører ikke etter”, ”kler seg ikke etter været”, ”skrur på TV’en altfor høyt”. Trenger sterkere sanseinntrykk Eksempel undersensitivitet for berøring: Temple Grandins Klemmeinnretning

Tilrettelegging Ungdommer og unge voksne med UH / ASD vil ha behov for mental hvile (ulik grad) Har vansker med å fortelle det når de er overbelastet Kan virke irritable, lukke sitt sosiale rom Har behov for veiledning – praktisk hjelp Fysisk aktivitet kan ha god effekt trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Nyttig å vite Generelle vansker (hverdagsvansker som samspillvansker, manglende tilrettelegging i skole / miljø / jobb, kroppslige plager etc) gir hos mennesker med autisme en forverring i typisk autismeværemåte. Sees som mer rigiditet (forsøk på å skape trygghet, ”må justere”), kan oppfattes som tvang Eksempel fra Telemark trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Overbelastning og angst Overbelastning kan gi sterke atferdsmessige uttrykk hos mennesker som kommuniserer lite verbalt  Høyt fysiologisk beredskap – ”alarmberedskap” Ved uheldig samhandling – partene forstår ikke hverandre – kan det komme til utagering Utfordrende atferd kan ha en angstkomponent Eksempel ”SARA” trine bakken 2014 trine bakken - OUS 2011

Psykoedukasjon Fra latin educare: oppdra /undervise Målsetting: økt forståelse og mestring Systematisk og strukturert informasjon om psykisk lidelse inkludert behandling Innebærer mer enn økt kunnskap. Har som oftest en terapeutisk effekt. Virker inn på både kognitive og affektive prosesser Endring i forståelse, ferdigheter, atferd, mestringsopplevelse og selvfølelse Seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme 17