Ei dramatisering Mathias– fritt etter Johan Herman Wessel Smeden og Bageren Ei dramatisering Mathias– fritt etter Johan Herman Wessel

AKT 1: Vi befinner oss i en liten idyllisk by langt bort herfra AKT 1: Vi befinner oss i en liten idyllisk by langt bort herfra. På en liten kro sitter byens eneste smed og hygger seg. Smeden er en beryktet mann i regionen, en mann man ikke skal tulle noe med. I det han skal innta sitt fjerde krus øl for dagen, kommer han i prat med en kar som har reist langt for å komme til akkurat denne byen. Den ukjente: Å ja, du sitter her og drikker helt alene? Smeden: Ja, det gjør jeg. Stikk av nå. Den ukjente: Jeg vil jo bare slå av en vennlig prat. Smeden: Vel, det er deg, det. Den ukjente: Så forbannet irritabel du er da! Peis. Smeden: Hva kalte du meg? Din jævla dritt! Den ukjente: Hva? Hvordan våger du å si noe slikt? Din forbannede gaterotte! Reis tilbake til kumlokket du kom fra! Smeden slår så til den ukjente mannen så hardt han bare makter. Han dør momentant som følge av skadene.

AKT 2: Smeden befinner seg nå i et fengsel på grunn av ugjerningen han har gjort. Han blir så hentet til en rettssal, der en dommer sitter på sin stol, klar til å avsi sin dom. Dommeren: Jeg forstår det slik at denne mannen foran meg her har drept en annen mann med intet annet motiv en litt irritasjon over noen enkle skjellsord som ble utvekslet denne mannen og den myrdede i mellom. Smeden: Det er riktig, ærede dommer. Dommeren: Du har altså ikke mer å tilføye? Smeden: Nei, ærede dommer. Dommeren: Etter å ha tatt en annen manns liv, skal du selv få bøte med ditt eget liv. Du dømmes herved til henging etter halsen helt til døden inntreffer. Henrettelsen skal skje ved soloppgang.

AKT 3: Om kvelden sover smeden i sin celle. En gjeng på fire mann kommer til dommeren for å si det de har på hjertet. Den mest veltalende av disse fire trer frem for å snakke til dommeren.   Talsmannen: Ærede dommer, vi vet at du alltid tenker på byens velvære og hva som er best for den. Men vi fire er kommet for å snakke om denne rettssaken som gjelder byens smed. Dommeren: Ja, så fortell meg da hva du har å si til meg. Men sagt skal være at denne smeden fortjener å bøte med livet etter det han har gjort mot en annen mann. Talsmannen: Det forstår vi meget godt, ærede dommer. Men denne smeden er den eneste smeden i flere mils omkrets. For at byen skal bestå, mener vi at smeden ikke burde henrettes. Hans død oppvekker jo ikke den døde, tross alt. Dommeren: En mann som har tatt en annen manns liv skal selv få bøte med sitt eget liv, er dere ikke enige i dette utsagnet? Talsmannen: Det er vi selvsagt, ærede dommer. Men vi har et forslag - Denne byen har som kjent to bakere, og, som du sier, liv for liv bør bøte. Hvorfor ikke bare ta den eldste bakeren og henrette ham? Han er tross alt en gammel mann, og stryker snart med uansett. Dommeren: Dette var et godt forslag! Jeg skal straks finne ut om der finnes en lov som motsir dette forslaget. Talsmannen: Takk for at du hører på oss, ærede dommer. Du er i sannhet en stor mann. De fire forlater dommeren, og han setter straks i gang med å lete opp lover som kan si noe om dette. Men ei finner han en slik lov. Han bestemmer seg så for å utføre dette forslaget.

AKT 4: Dagen da dommen skal avsies, er kommet. Smeden står i lenker og venter på at dommeren skal åpenbare for byens folk at han skal henges. Men dommeren og et fåtall andre vet at dette ikke kommer til å skje. Dommeren: Byens grovsmed Jens drepte forrige kveld en ukjent mann ved slag til hodet. Og som folket vet, skal liv med liv bøtes. Men i dette tilfellet er det snakk om byens eneste smed. Det er også to bakere i byen. Så, jeg har bestemt at byens eldste baker skal henrettes i smedens sted.   Smeden slipper fri med en gang etter at dommeren har avsagt sin dom. Byens eldste baker hentes så inn, og henrettes snarest.