Rammebetingelser for geodata-innhold – Spleiselag eller kartell? Pål Gretland underdirektør Nærings- og handelsdepartementet Nordisk GIS-konferanse 2003, 24. november 2003

Utgangspunkt (1) Regjeringen prioriterer bedre tilgang til data i offentlig eie  St.meld. Nr. 49 ( ): ”Breiband for kunnskap og vekst”  ”Status for elektronisk innhold 2003”  ”Strategi for elektronisk innhald ” eNorge 2005

Utgangspunkt (2) Påstander om Geovekst  ”Kartellvirksomhet”  ”Skrekkeksempel” Utredninger  Europakommisjonen: Pira- rapporten, 2000  Teleplan: ”eInnhold i Norge”, mars 2003  Fellesforum for e-handel: ”On the house or pay to play?”, april 2003  Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon”, oktober 2003

Pira-rapporten Økonomisk verdi av offentlig informasjon i Europa i 1999 – tall i milliarder euro. Fra ’Commercial exploitation of Europe's public sector information’.

Annet internasjonalt materiale Prosentvis del av befolkningen som har benyttet offentlige on-line informasjon de siste 12 måneder Kilde: ” Government Online – an international perspective”, 2002, Taylor Nelson Sofres Kilde: ” Government Online – an international perspective”, 2002, Taylor Nelson Sofres

Teleplan: ”eInnhold i Norge” (1) ”Åpen og lukket infrastruktur”

Teleplan: ”eInnhold i Norge” (2) ”Walled garden” eller ”Open garden”?

Teleplan: ”eInnhold i Norge” (3) ”Content Provider Access” Eksisterende foretningsmodell for SMS-tjenester

Fellesforum: ”On the house or pay to play” (1) Mønstre for kostnadsinndekning av offentlig informasjon Mønstre for kostnadsinndekning I Europa LavMiddelsHøy •Lover og regler •Allmenn statistikk •Publikums- informasjon Økonomisk informasjon og finansiell statistikk •Kart og geodata  •Meteorologisk informasjon  Patenter og merkevarebeskyttelse

Fellesforum: ”On the house or pay to play” (2) Forretningsmodeller Utgangspunkt • Direkte brukerbetaling • Indirekte finansiering • Åpne og lukkede systemer • “Walled Garden” • Content Provider Access Lovmessige forhold og avtaleverk • Moms bidrar til konkurransevridning og forskjellsbehandling ”Prising av grunndata er et stort hinder for utvikling av private produkter basert på offentlig informasjon. Manglende skille mellom statlig forvaltningsvirksomhet og statlig forretningsdrift hindrer privat forretningsutvikling rundt elektronisk innhold. Statlige virksomheters tilgang til rimelige penger hindrer utviklingen av privat næringsvirksomhet knyttet til elektronisk innhold.”

Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon” (1) Forslag til hovedprinsipper (1):  Måledatavirksomheter finansieres av det offentlige, evt. med noe bidrag fra inntekter fra private hvor disse er hovedinteressentene til måleaktivitetene  Strukturdatavirksomheter finansieres ved gebyrer for strukturdata i forbindelse med forretningsmessige og økonomiske forhold. Strukturdatavirksomhet rundt personlige forhold finansieres av det offentlige.  Informasjonsvirksomheter (tekst, lyd, bilde) finansieres av det offentlige eller ved gebyrer e.l. der hvor det er ønskelig og praktisk mulig å gjennomføre. 

Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon” (2) Forslag til hovedprinsipper (2):  Enkelt oppslag på data som ikke har begrenset tilgjengelighet ut fra lover og regler skal være gratis tilgjengelig bl a ut fra ønske om åpenhet i samfunnet.  Data bør stilles til rådighet for videreforedling gratis eller til priser som dekker marginalkostnader for å sikre mulighet for verdiskapning basert på dette fellesgodet. Det er klart at det offentlige kan velge prismodeller for å få mest mulig inntekter, men derved blir det offentlige en aktør som påvirker markedet slik at totalutnyttelsen kan bli dårlig.

Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon” (3) Forslag til hovedprinsipper (3):  Priser og betingelser bør normalt ikke variere ut fra hva mottakeren skal bruke informasjonen til (unntak for forskningsinstitusjoner)  Videreforedling, pakking og prising for å utnytte de forskjellige markeders betalingsevne og villighet bør ikke gjøres i offentlig regi, men i det private markedet l Det bør ikke kunne oppstå private monopoler basert på offentlig informasjon, og dette bør være et overordnet hensyn ved valg av organisasjon og prismodell.

Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon” (4) Nærmere om geodatasektoren (1): l Kartverket har gjennom Geovekst praktisert en to- pris politikk. I praksis har Geovekstmedlemmene fått tilgang til kart og geodata fritt. I stor grad utveksles informasjon og kartdata i en form for byttehandel uten formelle rammebetingelser på plass. l Det er behov for klarere retningslinjer og bedre oversikt over administrasjonen av dagens prispolitikk. Samlet salg til ”eksterne” brukere basert på Geovekst- samarbeidet er svært begrenset – under 2 mill.kr i året.

Pharos: ”Prising og tilgang til offentlig informasjon” (5) Nærmere om geodatasektoren (2): Geovekstsamarbeidet har positive sider men også dysfunksjoner: l De-facto innkjøpsmonopol l I ferd med å bli et salgsmonopol l ”Spleiselaget ”Geovekst” utgjør en kartelldannelse som hemmer fleksibel prising og produkt­differensiering. Partenes og fellesskapets behov står sentralt – elastisiteten mot andre markedsbehov er ikke fremtredene. Gratispassasjerer må unngås.”

Hvordan motivere et spleiselag? Er unngåelse av gratispassasjerer kartellvirksomhet? Noen forslag til prinsipper:  Ja til prisdifferensiering, men prisstrukturen må være transparent  Salget til ikke-medlemmer bør ha et betydelig omfang  Det bør være en overkommelig inngangspris for nye medlemmer…  …og motivasjonen for å være medlem bør være deltakelse i produktutvikling, ikke mulighet til å kjøpe billig

Prising av offentlig informasjon Noen dilemmaer  Betale for kvalitet  Inntjeningskrav  Kultur for innsyn eller for mest mulig bruk?  Statens roller som avgiver/selger kjøper kunnskapsforvalter —>Tilgang til offentlige data (TOD)

Prising av offentlig informasjon  EU-direktiv vedtatt. Samarbeid mellom AAD og NHD om implementeringen  Prising av offentlig informasjon er et fokusområde i oppfølgingen av Regjeringens strategi for elektronisk innhold  Geodata og Geovekst spesielt gjenstand for særlig oppmerksomhet.  Det bør være mulig for Geovekst å bli kvitt stempelet som ”skrekkeksempel”!