Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Advertisements

Fellesfag Yrkesretting Relevans
Nasjonal konferanse Overgangsprosjektet Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 7. september 2011.
Studieforberedende utdanningsprogram
Åsmund Sollien Schau og
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Læring på arbeidsplassen
Program Torsdag 12. desember: Matematikkfaget; den største utfordringen for gjennomføring i videregående opplæring? Program Torsdag 12. desember: Kl
Gjennomføring i videregående opplæring høst 2013 Foto: Bjarne Eriksen.
NyGIV Hvordan kan NyGIV bidra til at flere gjennomfører videregående opplæring? Sheila Benestad, prosjektleder Overgangsprosjektet i Vest-Agder.
Møte med Norrbottens len Siri Halsan, KS Utdanning
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter
Rådgiversamling Stiklestad 25. september 2011
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 10. oktober 2011 Kunnskap for framtida.
Snart klar for videregående skole
FYR Ny GIV
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2013 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Vi forandrer Norge! Motivasjon - Mestring - Muligheter Ungdomstrinnet Melding til Stortinget nr. 22 ( ) KD ah.
Skoleringssamlinger Knut Alfarnæs, avdelingsdirektør prosjektleder
Ny GIV-Overgangsprosjektet Troms fylkeskommune
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
GNIST og Ungdomstrinns-satsingen VFL-samling Susanne Lavik
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen Hamar, 22. mai 2012.
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
NyGiv Mål Minske frafall i videregående skole.
Overgangsprosjektet NY GIV
Rådgiversamling Levanger Torsdag 29. november. Kort repetisjon - Bakgrunn, mål og tiltak Bakgrunnen er et alt for stort frafall i vgo. Målet er å øke.
s. 1 Gjennomføring i vgo i Nordland Rådgiversamling Foto: Crestock.com.
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Ny GIV i Akershusskolen
Velkommen til prosjektsamling Ny GIV i Akershusskolen.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
NY GIV – overgangsprosjektet i Nordland Samling i rådgivernettverket Bodø Prosjektleder Siv Liland.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Ta fag fra videregående skole
Gjennomføring i videregående opplæring – kort om status og utfordringer i Hamar kommune Paal Morken Andersen Avdelingssjef videregående opplæring Hedmark.
Tromsfylke.no Go Campus Tverretatlig oppstartssamling 10. april 2014 Randi Ovesen Ass.rektor SMI-skolen, og prosjektleder Ny GIV – Overgangsprosjektet.
Overgangsprosjektet – NY GIV
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
1 Kunnskap Mangfold Likeverd Kultur for læringUFD Kultur for læring Kunnskap Mangfold Likeverd.
Ny GIV – videre - forventninger til skoleeier og skole Dato Svolvær Foto: Peter Hamlin.
Regionsamling KS-prosjekt ”Helhetlig utdanningsløp- bedre gjennomføring i videregående opplæring” Orkanger 17. november 2008.
FUG-konferanse for tillitsvalgte
Gapet mellom behov og tilbud om læreplasser
Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Erfaringer med intensivundervisning på 10.trinn skoleåret
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
Fellesfag Yrkesretting Relevans Fellesfag og yrkesfag: Hvordan bruke fellesfag i prosjekt til fordypning? Opplæringskonferansen 2014, 28. og 29. januar.
Ny GIV Rørvik Overgangsprosjekt Oppfølgingsprosjekt Statistikkprosjekt (Gjennomføringsbarometer)
Utdanningssektoren Østlandssamarbeidet
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Ny GIV Hva startet det med ? – krafttak for grunnleggende ferdigheter Opplæringslovens § 13,10.
SAMARBEID/ DIALOG Hvorfor og hvordan? Dato Foto: Peter Hamlin.
Kunnskapsdepartementet Norsk mal: Startside Tips for engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk Eller velg DEPMAL– engelsk under ”oppsett”.
Rådgiversamling 16. september 2016 Anna Skarheim.
Innføringstilbud i Aust-Agder
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Bedre gjennomføring i matematikk
Østre Agder.
Rådgiversamling 8. september 2017
Hva nå? Prosjektleder Knut Alfarnæs
Kjetil Digre Oslo, 7. sept 2011 Gjennomføringsbarometeret sept ’11
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Bedre gjennomføring i matematikk
Utskrift av presentasjonen:

Ny GIV: Partnerskap for økt gjennomføring i videregående opplæring Et treårig prosjekt hvor stat, kommuner og fylkeskommuner skal etablere et varig samarbeid for å bedre elevens forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring

Utdanning er lønnsomt for samfunnet Utgiftene til en skoleplass mer enn oppveies av de økte skatteinntektene og sparte trygdeutgiftene avlagt vgo gir. Kommer av at man har økt sjanse for å få jobb, og at man har høyere lønn (økt produktvitet), og dermed betaler mer skatt. Beregningen har ikke tatt hensyn til en rekke andre effekter, som eksterne produktivitetseffekter. F.eks at utdanning gir økt produktivitet som ikke gir seg utslag i lønn. I tillegg vet man at avlagt vgo gir sparte helseutgifter. De er ikke med i beregningen. Redusert kriminalitet er heller ikke med i beregningen. Ergo: gevinsten er egentlig større enn tallene gir uttrykk for. Kilde: OECD, EAG 2010

Utdanning er lønnsomt for individet Figuren viser privat nettogevinst av avlagt videregående opplæring for kvinner og menn i Norge. Beregningene i EAG er komplekse og tar hensyn til forskjellige estimater om kostnader og inntekter, men også effekter fra forskjellige typer overføringer og sysselsettingseffekter. Den store kostnaden ved å ta utdanning for individet er tapt inntekt under utdanning. Dette gjelder for alle land. Det viktigste hinderet for voksne er derfor bortfallet av arbeidsinntekten. Det er relativt stor forskjell i nettogevinsten for kvinner og menn. Dette kan i all hovedsak forklares med ulikt sysselsettingsmønster (det tradisjonelle kjønnsmønsteret for valg av studieretning på vgo. Guttene går ut i bransjer som er mer regulert og med høyere lønninger.) Menn har den tredje høyeste avkastningen av vgo i OECD. Kvinnene ligger under OECD-snittet. For individet kommer også en rekke positive ikke-monetære gevinster som ikke ligger i beregninen (bedre helse, mer interessant arbeid etc.) Kilde: OECD, EAG 2010

Framskriving av behov for arbeidskraft på videregående nivå 2008-2030 (i tusen) Figuren viser SSBs framskrivinger av sysselsettingen av personer med kompetanse på videregående nivå. Sysselsettingen av personer med studiespesialisering vil falle, mens sysselsettingen av personer med yrkesfag vil stige. Størst behov vil man se for personer med elektrofag, mekaniske fag og byggfag. Antallet sysselsatte med slik yrkesfaglig bakgrunn vil øke med ca. 65 000 personer i perioden 2006-2030. Ifølge SSB vil man også få et økt behov for helsefaglige utdanninger på vgo-nivå. Man vil også få økt behov for personer med bygg- og anleggsfag. NB: Detaljerte framskrivinger innebærer stor usikkerhet. SSBs utgangspunkt er Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS). Kategoriene i framskrivingen samsvarer derfor ikke fullstendig med strukturen innenfor dagens vgo-system. Kilde: SSB, 2010

Andel gjennomført og bestått etter foreldrenes høyeste utdanning – store sosiale forskjeller Større klasseforskjeller i Norge enn mange tror. Systematisk sammenheng – foreldres utdanning – ungenes skoleprestasjoner. Trumfer alt: kjønn, minoritet, sentralt/lokalt. Altfor mange opplever ikke at skolen er en arena hvor de får vokse og mestre. Det er sløsing med menneskelige ressurser. De som ikke får utløst sitt potensial i skolen, er mer sårbare for arbeidsledighet, uførhet og lavinntekt senere. Det er urettferdig! Noen får mindre tilgang på utdanningsgodet enn andre!   Mange møte for lave forventninger, når ikke sitt potensial. Alle foreldres interesse for skolen teller – også når foreldrene er analfabeter. Mange foreldre har opplevd skolen som et sammenhengende nederlag – uten mestring.

Overgangsprosjektet: Karakterenes betydning for fullføring En økning i gjennomsnittskarakteren med ett karakterpoeng øker sannsynligheten for å fullføre med nesten 30 prosentpoeng. SØF-rapport nr. 03/10 03.04.2017

Stabilt høyt frafall 2015 er nasjonale målet 75% 03.04.2017

Aust-Agder fylkeskommune Organisering Ny GIV Aust-Agder fylkeskommune (prosjekteier) Overgangsprosjektet Aktører fase 1: Aust-Agder fylkeskommune Arendal kommune Froland kommune Aktører fase 2: Kommunene i Østre Agder-samarbeidet Aktører fase 3: Resterende kommuner i Aust-Agder Oppfølgingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune/OT NAV Aust-Agder Andre kommunale/statlige etater Formidlingsprosjektet Aktører: Aust-Agder fylkeskommune utdanningsavdelingen/seksjon fagopplæring Gjennomføringsbarometeret / Statistikk prosjektet kommer i tillegg ( Drives sentratl) 03.04.2017

Overordnede mål i Ny GIV: Gjennomføringsbarometeret: Hovedbildet er at gjennomføringen i videregående opplæring er preget av stabilitet. Siden innføringen av Reform 94 har andelen som fullfører og består videregående opplæring innen fem år etter at de begynte, ligget stabilt på rundt 70 prosent. Ny GIV er en nasjonal dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målet er 75% i 2015. Målene som er satt er: Overgang fra VG1 til VG2 skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Overgang fra VG 2 til VG3/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Overgang fra VG3 til studiekompetanse/lære skal øke med 2 prosentpoeng fra nivå i 2010. Gjennomført videregående opplæring etter 5/6 år skal øke med 6 prosentpoeng fra nivå i 2004. 03.04.2017

Overgangsprosjektet - premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Reorientere de svakest presterende elevene etter 1. termin på 10. trinn slik at de kan få fag-/svennebrev eller vitnemål i videregående opplæring Sterkt fokus på å utvikle grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter Smidig overgang fra grunnskole til videregående og mellom nivåene i videregående opplæring Et bærekraftig, strukturert og målrettet samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunene for å hjelpe elevene Eskaleres til alle kommuner innen 2013

Overgangsprosjektet er delt i 3 faser Kommuner Arendal Froland Risør Gjerstad Åmli Vegårshei Grimstad Lillesand Birkenes Iveland Evje og Hornnes Bygland Valle Bykle Tvedestrand Grunnskoler Asdal, Birkenlund, Nedenes, Hisøy, Moltemyr, Roligheten, Stinta; Stuenes, Froland Risør Abel Åmli Vegårshei Bygland, Bykle, Evje, Iveland, Valle, Engesland, Fjære, Grimstad, Holviga, Høvåg, Lillesand, Lyngmyr, Tingsaker, Valstrand Videregående skoler Strømsbu Blakstad Tvedestrand og Åmli Arendal Møglestu Dahlske Setesdal Elevgrunnlag u-skoler Ca 40 % av elevtall Ca 20% Ca 40% Kommunal prosjektleder Merete Johnsson Marianne Løvdal ? 03.04.2017

Tiltak i prosjektet To prosjektledere i hvert fylke; en fylkeskommunal og en kommunal (statlig finansiert) Storstilt skolering av norsk – og matematikklærere Felles for hele landet; grunn- og videregående skole sammen To lærere pr skole – ”superbrukere” Dekke grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter Utvikle et nasjonalt opplegg for yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram: Skolering/kursing/etterutdanning Veiledningsmateriell Arenaer for nasjonal erfaringsdeling (nygiv.ndla.no) Forskningsoppdrag er knyttet til prosjektet

Forsøk etter oppll. §1-4 (hver kommune må søke) 03.04.2017

i kommunen Elevene må signerer samtykke Skolene vet hvem som går inn i kategorien de 10 % svakest presterende elever på 10. trinn. (Husk at det er de 10% svakeste i kommunen, ikke på hver skole) Hovedfokuset må være på elever med under 30 grunnskolepoeng. Utvelgelsen av Ny GIV elever kan skje forholdsvis tidlig i høstsemesteret på 10. trinn. Ledelsen må i samarbeide med kontaktlære, faglærer i norsk og i matematikk og rådgiver diskutere seg fram til hvem som vil ha nytte av intensivopplæringen. Skolen må ta kontakt med elev og foresatte, slik at god informasjon blir gitt om hva som er hensikten, målet med å tilby intensivopplæring. Dersom dette er gjort i god tid før oppstart januar 2012, vil elevene være forberedt og klare til en annerledes opplæring i siste halvår av 10. trinn. 03.04.2017 Elevene må signerer samtykke

Samtykkeskjema, hvis eleven ikke ønsker delta må et takker nei skjema signeres 03.04.2017

Organisering og omfang av intensiv undervisning 10-trinn Oppstart av intensiv undervisning fra Januar Omfanget varierer Organiseringen skjer ofte i egne grupper Undervisning skjer i skoletiden Tre skoler har undervisning etter skoletid Elevene mister mye intensivundervisning pga av annen aktivitet på skolen Evaluere før sommeren Andre tips Ny GIV kan organiseres i gruppe på tvers av klassetrinn. Departementet åpner for at intensivundervisningen også kan gis i form av forsterket lærerressurs innenfor den ordinære undervisningen. En kombinasjon mellom intensivundervisning, gjerne hele dager, og vedlikehold i klassesituasjon kan være en alternativ organiseringsform. Undervisningen kan også organiseres på tvers av skoler. Noen hele dager med vedlikehold på egen skole i mellom perioder. Med en slik modell oppnår man et spennende samarbeid mellom lærere på tvers av skoler samtidig som man kan spare noen ressurser.  Modellen kan være spesielt aktuell for skoler som har få elever i målgruppen. Ny GIV kan planlegges og presenteres som et opplegg i to (eller flere) faser. Fase 1: 1. februar til påske. Intensivopplæring 6-10 timer per uke. Fase 2: fra påske og ut skoleåret. Noen timer per uke til vedlikehold og veiledning knyttet til prøver og eksamen. Skoleåret avsluttes med en individuell samtale mellom elev og lærer hvor man oppsummerer læringsutbyttet og fyller i et overføringsskjema som eleven kan ta med til første samtale på videregående skole.  03.04.2017

Hva synes elevene? Hva er bra? Hva kan bli bedre? Nå er det er gøy å lære. Forstår stoffet bedre. Det er lettere å lære. Jeg får hjelp jeg ellers ikke får. Her tør jeg å spørre om ting jeg ikke tør i klasserommet. Vi får bedre arbeidsro og få gjort mer. Hvorfor? Det er stille Gruppen er liten. Det er gode lærere Tror at jeg kan få bedre karakterer og kanskje komme inn på førstevalget mitt. Hva kan bli bedre? Variere hvilke timer vi går ut av. Flere timer Elevene sier at beste tidspunktet for Ny GIV timer ville være januar – april siste halvåret i 10 klasse. Noen foreslo 8 eller 9 klasse, men ble raskt korrigert av de andre. Det overbevisende argumentet var at det var først nå på slutten av ungdomsskolen de selv var motivert for denne typen jobbing. 03.04.2017

03.04.2017

Utvalg av NY GIV lærere personlig egnethet relasjonell kompetanse gode kommunikasjons- og samarbeidsferdigheter gode didaktikere ønske om å jobbe i nettverk, tverrfaglig og på tvers av skoleslag fast tilsatt – vi må i utgangspunktet gå ut fra at de som får denne skoleringen blir værende i jobben en stund framover faglig kompetanse i norsk og matematikk ønske om å implementere prosjektet i organisasjonen gjøre lærenes rolle klar på egen skole nettverksmøter 03.04.2017

Lærerskolering eksempel Spredning? Norsk: Vurdering av elevers skriving Kriteriebasert vurdering Fem kriterier for funksjonell respons Å gjøre eleven i stand til å revidere egen tekst Veiledet læring og veiledet skriving Avkoding, lese-, lytte- og språkforståelse Meningsfylte skrivesituasjoner og læringslogg Motivere og undervise elever som strever med grunnleggende lese- og skriveferdighetene? Hvordan man kan arbeide med lesestrategier i alle fag for å utvikle elevene til å bli bedre lesere og skrivere.   Matematikk: Eksempler på hvorfor god tallforståelse er viktig Innføring i bruk av kart­leggings­tester, både på papir og digitalt Oppfølging av elevenes feilsvar Intervju med elevene Eksempler på typiske misoppfatninger og misforståelser Eksempler på aktiviteter som er gode ved innføring av nye begreper Eksempler på ulike arbeidsmåter Synliggjøring av de grunnleggende ferdighetene i matematikkfaget Varierte arbeidsmåter for å oppnå grunnleggende ferdigheter Bruk av konkretiseringsmateriell for å styrke begrepsforståelsen   Meget positiv Mye praktiske oppgaver og metodikk som kan brukes rett inn i klasse rommet En lærer sier: ”Har lyst til å nevne hvor utrolig flott jeg synes dette Ny GIV prosjektet er. Både elever og foreldre er også svært positive til dette. Som lærer synes jeg det er flott at det blir satt fokus på elever som presterer dårlig i noen emner og ”endelig” blir sett og hjulpet. I tillegg må jeg nevne hvor givende det er å bli skolert av så dyktige forelesere som samlingene i Stavanger gir” Læringsmiljø – relasjonsbygging og klasseledelse Vurdering for læring og Kulturendring og motivasjon i klasserommet 03.04.2017

Tiltak i videregående Fra 2012 skal Ny GIV-elever (fra u-trinn) og alle elever som skårer lavt på kartleggingsprøvene defineres inn i Ny GIV, og begge gruppene skal Få tilbud om oppfølging. Noen av de tiltakene som har blitt gjennomført på skolene er matematikk med yrkesretting på bygg- og anleggsteknikk matematikk for helse- og sosialfag, norsk for minoritetsspråklige pepperkake prosjekt på bygg- og anleggsteknikk intensivundervisning i matematikk og lesestrategier intensivkursing av matematikk- og norsklærere på egen skole innen Ny GIV-metodikk/-didaktikk IKT- prosjekt; opplæring i ordbehandling, rettskrivingsverktøy eksamensforberedende kurs i både programfag og fellesfag. 03.04.2017

Spredning av erfaringer og kompetanse Spredning og videreformidling av metodikk, læringsstrategier og verktøy på egen skole Hvordan klarer skolen å ivareta og spre erfaringene og kompetansen? Elevene har hatt oppstart av intensiv undervisning fra uke 10 til uke 12 Omfanget varierer fra 1 til 4 timer i uken Egne grupper Undervisning skjer i skoletiden En skole har undervisning etter skoletid Elevene mister mye intensivundervisning pga av annen aktivitet på skolen i april, mai Neste år: starte med intensiv undervisning i januar, flere timer (opp til 10), starte motivasjon til deltagelse tidlig Knutepunktskole It`s learning, Fronter og NDLA 03.04.2017

Sommeraktiviteter for Ny GIV-elever Sommeraktivitetene er et tilbud til Ny GIV-elever og skal gi elever som er i fare for ikke å bestå videregående opplæring en god start inn i videregående skole og i overgangene i videregående skole Elever fra Arendal, Floland, Gjerstad, Risør, Åmli og Vegårshei er med i Ny GIV til nå, og fra januar 2013 er hele fylket med. Tilbudet er finansiert gjennom Kunnskapsdepartementets storsatsing Drømmedag, Sommerjobb, Ungdomskafé, Bli kjent-dag på vgs, Sommerskole En sjanse til å gjøre noe / flott attest / Gøy Unik mulighet til å bli kjent med andre Ny GIV-elever Bli kjent på skolen, flere av dem skal gå på til høsten 03.04.2017

Rekordmange til sommerskolen Matematikk YF 30 påmeldte 26 gikk opp til eksamen, 17 stod (65%) Matematikk Stud/Påbygg 34 påmeldte (5 på venteliste) Naturfag 9 påmeldte 6 gikk opp til muntlig eksamen 5 stod (86%) Forkurs til videregående 10 påmeldte Rekordmange til sommerskole 90 elever er påmeldt til Aust-Agder fylkeskommunes sommerskole Den 24. juni gikk påmeldingen til sommerskolen ut og over 90 elever er meldt på. Elevene kunne melde seg på matematikk yrkesfag Vg1, matematikk studiespesialisering/ påbygg Vg3, naturfag for yrkesfag Vg1, engelsk og forkurs til videregående skole. Dette er et gratis tilbud for de elever som mangler eksamen eller standpunktkarakter, og som ønsker faglig oppfølging og styrking. Kursene er i uke 31 og 32 og undervisningen foregår hver dag fra kl 09.00 til kl 14.00, og det serveres gratis lunsj hver dag. Gledelig er at vi har mange ungdomsskole elever som har meldt seg på forkurs til videregående, håper vi at dette kan være en måte å motivere elever og gjøre de bedre forberedt for å begynne på videregående skole. Noen elever som skal starte på påbygg har meldt seg til matematikk og dette gir en god mulighet til å være bedre rustet før neste skoleår og kommende eksamener. Denne uken er det sendt ut svar på e-post eller brev med informasjon til påmeldte. Det har vært mange telefoner etter påmeldingsfristen gått ut og vi har nå ventelister sier prosjektleder Anna Skarheim. 03.04.2017

Gjennomgående utfordringer Spredningsarbeid: ”Å få gjennomslag…” - pedagogisk ledelse på skolen - skoleeieransvar - spredning til hele kollegiet og alle fag Alt peker i retning av at rektors nærvær og engasjement er en avgjørende suksessfaktor for prosjektet Å finne de rette grepene i videregående Å se sammenhenger og skape synergier Å skape bærekraft før prosjektslutt

Viktige linker Prosjektinformasjon: www.regjeringen.no/nygiv Midtveisrapport Ny GIV http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/sok.html?quicksearch=Midtveisrapport&id=87060 Gjennomføringsbarometeret 2012:1 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/statistikk-og-indikatorer.html?id=632139 Ny GIV i Videregående skole eksempelsamling http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/kampanjer/ny-giv/overgangsprosjektet.html?id=632137 Undervisningsmateriell: www.nygiv.ndla.no www.skrivesenteret.no/nygiv www.matematikksenteret.no Aust-Agder: www.austagderfk.no/nygiv Fronter, velg rom Ny GIV- Overgangsprosjektet It`s learning: Ny GIV 03.04.2017