Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter

Presentasjon om: "Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Videregående opplæring i Hedmark – utfordringer og muligheter
Ved fylkesråd Aasa Gjestvang

2 Disposisjon Resultater fra de 13årige skoleløpet i Hedmark
Statistikk som belyser utfordringer Hva sier forskningen? Tiltak for økt gjennomføring i Hedmark

3 Resultater fra det 13-årige skoleløpet i Hedmark
Grunnskolepoeng fra 10.trinn Andel ungdom som begynner i videregående opplæring Overganger i videregående opplæring Andel elever som slutter i løpet av skoleåret Andel elever som fullfører og består videregående opplæring etter 5 år og 10 år Ungdom i oppfølgingstjenesten

4 Grunnskolepoeng de to siste skoleårene

5 Grunnskolepoeng fra 10.trinn i Hedmark skoleåret 2010/2011

6 Grunnskolepoeng Hedmark 2010-11, etter kjønn

7 Betydningen av elevens prestasjoner i grunnskolen for videregående opplæring
Som denne framstillingen viser er det en klar sammenheng mellom karakterer fra grunnskolen og frafall i videregående opplæring. Dette er hentet fra St.meld.nr ( ) Kvalitet i skolen. Som grafen viser vil en elev som har karakter 3 i gjennomsnitt fra grunnskolen har 50% sjanse for å ha avvik fra ordinær progresjon etter 2 år i videregående skole

8 Antall elever under 30 grunnskolepoeng som begynte på Vg1 i Hedmark skoleåret 2011/2012
ant elever u/30 gr.skolepoeng Videregående skole Hamar katedralskole 58 Elverum videregående skole 115 Solør videregående skole 66 Ringsaker videregående skole 96 Sentrum videregående skole 108 Storhamar videregående skole 98 Nord-Østerdal videregående skole 27 Stange videregående skole 33 Skarnes videregående skole 30 Trysil videregående skole 18 Øverbyen videregående skole 8 Jønsberg videregående skole 23 Midt-Østerdal videregående skole 48 Storsteigen videregående skole 6 Totalt 734

9 Videre plan for dagen

10 Status og forslag til målsettinger for Ny GIV - overgangsprosjektet i Hedmark
Indikatorer/ Overganger Status nasjonalt 2010 Nasjonale målsettinger Status Hedmark 2010 Målsetting Hedmark 2013 10. trinn - Vg.1 96,6 96,2 Vg.1 – Vg.2 83,8 +2% poeng 83,2 +2%poeng Vg.2 – Vg.3/læreplass 79,9 +2 %poeng 76,6 +4%poeng Vg.3 –studiekompetanse 70,8 75,5 +0%poeng Endringer i utviklingsplan- Ny GIV eget delmål under gjennomføring. Alle skal ha tiltak ny GIV. Usikker på hvordan løse skolevise indikatorer.

11 Gjennomføring Påbegynt videregående opplæring i 2005

12 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring etter 5 år

13 Andel elever som har fullført og bestått videregående opplæring etter 10 år

14 Andel elever som slutter i løpet av skoleåret (etter 1.oktober)

15 Ungdom 16 til 25 år som verken er i utdanning eller har fullført og bestått videregående opplæring etter arbeidstilknytning

16 Hva sier forskningen forts.
Professor John Hattie har samlet og gjennomgått hele 800 metaanalyser av forskjellige studier av skoleelevers måloppnåelse. Denne studien innbefatter hele 83 millioner skoleelever på verdensbasis. Totalt sett inneholder forskningsarbeidet mindre studier. Han har ut ifra sine funn rangert 138 forskjellige aspekter ved undervisning etter hvor effektfulle de er i forhold til skoleelever læringsutbytte. Følgende forhold har stor effekt for elevens læringsutbytte: undervisning med klare og eksplisitte mål høye forventninger til alle elevgrupper tydelige sammenhenger mellom aktivitet og læringsmål hyppige tilbakemeldinger underveis i opplæringen Håndtering av bråk og uro i undervisningen Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer Både nasjonal og internasjonal pedagogisk forskning er relativt entydig tilknyttet hvilke faktorer som er av størst betydning for elevenes læringsutbytte. Læreren framstår som den faktor som har den mest kraftfulle innflytelse på elevenes læring. Det er særlig lærerenes evne til å lede klasser og undervisningsforløp samt deres relasjoner til elevene og fagdidaktiske kompetanse som er avgjørende for og har en sterk innflytelse på elevenes faglige og sosiale læringsutbytte i skolen (Hattie 200, Nordenbo, Søgaard Larsen, Tifticki, Wendt og Østergaard 2008, Nordahl 2005). Dette kommer klart til uttrykk i en metaanalyse som er gjennomført ved Dansk Clearingshouse for Uddannelsesforskning. Det grunnleggende spørsmålet i dette prosjektet var: Hvilken kompetanse hos lærere kan effektstudier påvise bidrar til læring hos ungdom? Rapporten er basert på 70 publiserte studier fra hele verden omkring forholdet mellom læringsutbytte og lærernes kompetanse (Nordenbo, Søgaard Larsen, Tifticki, Wendt og Østergaard 2008). Konklusjonen på hva som gir effekt på læring er: Læreren skal inngå i en sosial relasjon til den enkelte elev Læreren skal ha kompetanse til å lede klassen/ et undervisningsforløp og utvikle og overholde regler Læreren skal ha fagdidaktiske kunnskaper

17 Noen av tiltakene til fylkeskommunen:
Klasseledelse, Læringsutbytte og Lærerautoritet (KLL) Stor treårig satsning på klasseledelse for 600 lærere på 7 skoler gjennom prosjektet KLL i samarbeid med Thomas Nordahl og Høgskolen i Hedmark Vurdering for læring Deltagere i et nasjonalt prosjekt med fokus på lærerens tilbakemeldinger/vurdering til elevene ved 5 skoler og to lærebedrifter. Gode erfaringer så langt i prosjektet Ekstra undervisningstilbud til elever som har behov for det gjennom prosjekterer som: Skoletrøkk - ekstra intensivt undervisningstilbud på 20 timer utover vanlig skoletid i fellesfagene. Elever som deltar skal signere en kontrakt sammen med foreldrene. Kan tilbud både på høsten og etter jul. Sommerskolen – To ukers etter skoleferien med tilbud i matematikk, engelsk, naturfag og kroppsøving for elever med stryk fra yrkesforberedende studieprogram. Gjennomføres på Hamar med tilbud om innkvartering og losji for elever fra hele Hedmark Prosjekt fullføring – Tilbud om å ta opp igjen fag man har strøket i ved Trysil vgs. Kombinasjon mellom felles samlinger og IKT-basert undervisning og veiledning. KLL: Prosjektet består av at lærene arbeider i faste grupper hvor de diskuterer faglige artikler, reflekterer over egen praksis og får veiledning av Høgskolen i Hedmark. Prosjektet har vakt nasjonal interesse og et lignende tiltak om klasseledelse er beskrevet foreslått i Stortingsmeldingen om Ungdomsskolen

18 Noen av tiltakene til fylkeskommunen forts:
Systematisk oppfølging av alle de videregående skolene med resultatfokus, analyse og gjennomgang av nye tiltak Det brukes mye ressurser på styrings- og utviklingsdialog med skolene hvor resultater og tiltak analyseres. Dette arbeidet ender opp i den årlige tilstandsrapporten som legges frem for fylkestinget. Dialog med alle kommuner i Hedmark om elevresultater og tiltak for et bedre samarbeid Fylkeskommunen arrangerer møte med hver region hvor alle kommunene får tilbakemelding på resultatene for elevene fra 10.trinn på Vg1. Her er alle rektorer fra ungdomskoler og videregående skoler tilstede sammen med skolefaglig ansvarlig fra kommunene. Her blir det også lagt til rette for et tettere samarbeid mellom ungdomsskoler og videregående skoler. Tiltak knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og lære Tiltak for å stimulere tidlig formidling av lærekontrakter Aksjon lærebedrift i samarbeid med NHO (LO og KS skal også slutte seg til arbeidet) Det arbeides med ytterligere tiltak for tidligere å planlegge tilbud for elever som ikke får lærekontrakt

19 Tiltak i Ny GIV: Nasjonalt prosjekt hvor Hedmark har følgende satsinger: Kompetanseoverføring blant lærere fra en nasjonal satsning på å bedre undervisningen i lesning, skriving og regning for svake elever Yrkesretting av fagene matematikk, engelsk og norsk for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram Utprøving av nye modeller for oppfølging av elever som f.eks «studieverksted» Opprettelse av veileningsteam for skoleledelse og fagene Teknikk og industriell produksjon, Bygg og anlegg, Helse- og sosialfag Fokus på oppfølgingstjenesten og samarbeidet med NAV for å følge opp, og gi tilbud til elever som ikke er i videregående opplæring