Scenarier for utslipp av miljøgasser (EUCO2) Seminar 24

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Energibruk i bygninger
Advertisements

Shortsea Promotion • Harde fakta: • Store miljøbesparelser med sjø Feb 2011.
Lansering Oslo 16. mars 2009 Jørgen Randers, BI Sverre Aam, SINTEF Steinar Bysveen, EBL.
Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen.
Energiegewinn.de Landbruks Biogass og Bio-Energi-Regioner: Status og Framtid i Tyskland Olaf Schätzchen Landwerk e Initiative Bioenergieregion Mecklenburgisk.
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Klima og fallskjermhopping
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
PAGE 1 - Presentasjon 1. halvår august 2002.
Klima- og miljøpolitikk i lokalsamfunn
Ole Jakob Johansen Ph.D VAV
Energi.
Grønne sertifikater – energitilgang Snåsa , Nils Arne Nes.
Hvordan kan kommunene gripe an arbeidet med klima?
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
Utopsira 2020 Gruppe 4. Visjoner • Null utslipp • Redusere forbruk • Sysselsetting • Forbilde ”Utsira” • Eksportør.
HH Oslo-Stockholm = regional utvikling i Nordens triangel
Slik gjør vi det! Veileder for bygging av ladestasjoner.
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Er evig vekst i luftfarten mulig?
Biogasskonferanse i Østfold, 23.mai 2013 Satsninger i kommunene Eidsberg kommune v/ varaordfører Maren Hersleth Holsen.
Ved Ola T. Heggem Statssekretær Landbruks- og matdepartementet Jordvern og arealpolitikken.
Kommunes overordnede arealpolitikk/ utfordringer/ strategier
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
EUs klima- og energipolitikk frem til 2030 Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Hvilke rolle kan Europaparlamentet komme til å spille? Foredrag for.
Demografisk utvikling generelt
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
© Bergen kommune Bergen og Hordaland - et sterkt lag Presentasjon av ordfører Gunnar Bakke Torsdag 3 januar 2008.
Kapittel 14. Det moderne Norge blir til
Energi og miljø høgskolen i oslo Prosjektoppgaver og vurdering av Høgskolelektor Bente Hellum.
Årets nyhet – prisstatistikk for fjernvarme!!! Jon Tveiten Norsk Energi 1.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Miljøutfordringer løst i andre land ? VRI Rogaland Sola 20. januar 2012.
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Dag A. Høystad Energirådgiver.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Samfunnsøkonomisk analyse av vindmøller
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Energipolitikk Utfordringer for framtida
Eksempel 4: Smart transport
HOVEDSTADEN FORNYER OG STYRKER SIN MILJØPOLITIKK Byrådsleder Stian Berger Røsland.
Boligpolitikk Sarpsborg - Norge.
Christian Grorud
Storøya grendesenter Passivhus barnehage Lavenergi skole
”Jeg reiser smart”-kampanjen 16. september – 30. oktober 2010.
En bedre kraftsituasjon i Midt-Norge
100 lure ord å lære.
Klimakonferanse 29. mars 2007 Sunndal kommune Gunnar Olav Furu.
Møte med OED 18. desember 2007 Jan Harsem / Terje Løkken.
Biogass - naturgass Hva er forskjell på BIOGASS og NATURGASS?
Regional utvikling - Norge Bjørnar Sæther SGO 1001.
Zero Emission Resource Organisation
Ny klima og energistrategi i Troms
Klima- og energiløsninger i Thüringen, Tyskland Studietur med representantar frå Askøy, Lindås, Meland og Vaksdal samt Hordaland fylkeskommune.
FJERNVARMENS JULEMØTE 2014 BUDSKAPSFORMIDLING OG STRATEGI. HVORDAN LØFTE FJERNVARMENS PLASS I KOMMUNENE? 15:00Budskapsplattform for Norsk Fjernvarme. Styrket.
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Energisystemet 2050 Klima  Global oppvarming -> ekstremvær  Kulde i nordområdene Demografi -økonomi  Befolkningsvekst mot 7 mill  Sentralisering og.
Bamble Kommune, STHF, og NAV 2009 – 2010 Satt i drift Fokus på det som virker.
Title slid. PRESENTASJON AGENDA 1.Målsetninger i klima- og energiarbeidet i kommunen 1.Hovedmål 2.Delmål 2.Tiltak for å sikre oppfølging av planen 3.Statusoppdatering.
Enova-quiz Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Nasjonal innovasjonscamp
Presentasjon ATM-konferanse 24. mai 2016
En felles hydrogenstrategi for Vestlandet
Spørsmål og svar fra Enova-heftet Energi for framtiden
Wenche Teigland,
Nasjoners velstand (og fattigdom)
Utskrift av presentasjonen:

Scenarier for utslipp av miljøgasser (EUCO2) Seminar 24 Scenarier for utslipp av miljøgasser (EUCO2) Seminar 24. august 2012 Tor Bysveen

Legg inn bildet fra siste side i rapporten fra juni 2011: 350 European …..

Et omfattende prosjekt 14 storbyregioner og 350 stakeholders har deltatt i utviklingen av scenariene. Sebastian Carney og hans stab på Manchester University har organisert scenarie-arbeidet og skrevet analysene Nettverket METREX har koordinert Delstaten Hamburg har ledet arbeidet De deltakende regionene og General Electric (GE) har finansiert arbeidet.

Deltakende regioner Brussel Paris Frankfurt Porto Glasgow Rotterdam Hamburg Stockholm Helsinki Stuttgart Madrid Torino Napoli Oslo

Prosjektet har gjennomført to av tre faser 1. Etablert en oversikt over utslippene og lagd en energioversikt (baseline) for 2005. Basert på «Greenhouse Gases Regional Inventory Protocol- GRIP». 2. Etablert scenarier for 2050, mål om 80% reduksjon. Målet er satt av EU-kommisjonen. Ble også lagd ett konsensus-scenario for 2025. 3. Oversette læringen fra fase 1 og 2 til informasjon for folkevalgte til å fatte eventuelle vedtak 4. Skipsfart og utenriks luftfart er ikke med.

Baseline for Oslo/Akershus 2005 1.04 mill beboere ( økte til 1.14 mill i 2011), ung befolkning og høy fødselsrate samt innflytting/innvandring bidrar til høy vekst. Av alt utslipp kom 92% fra energisektor, 3% fra «industrial processes», 2% fra landbruk og 3% fra avfall. Boligsektoren bidro med 8% av utslippene fra bruk av energi, servicesektoren med 11%, industrien med 10% og samferdsel med 71%. Av utslippene fra samferdsel kom 86% fra veg og 12% fra innenlands flytrafikk.

CO2 er den dominante miljøgassen CO2 er den dominante miljøgassen i Oslo/Akershus. Interessen må legges på energibruk

Scenarier gir stimulans og har store usikkerheter Et scenario er en historie, et bilde på hva som kan bli. Ingen prediksjon, gir indikasjoner på mulighet. De er hypotetiske og åpne for tolkninger for både leg og lærd. Scenariene må være logiske og transparente Mulige utviklingsbaner. Ikke sikkert de kan gjennomføres, men fornuftige og konsistente

Small group! Jeg viser også kort til Astrups artikkel i Aften for mandag.

Scenario 1 Middels befolkningsvekst Utslipp redusert med 69% Boligsektoren reduserer med 99% Samferdsel med 67%, elektriske biler er i drift, kjøring med bil øker med 40% Utbygging av jernbanen holder flytraf nede Skandinavisk energinett Energi fra sol, vind og sol gir 5% av behovet

Scenario 2 Utslippene redusert med 60% Befolkningen og forbruk av energi er doblet Utslipp redusert med 81% i boligsektor, vekst i service har økt utslipp med 11%. Industri (bygg) har redusert utslipp 61%, men økt energibruken betydelig Vegkilometre økt med 20%, men utslippene fra transport er redusert med 76%. Skinnegående transport firedoblet National grid, 98% av elektrisitet fra vannkraft, 2% fra bio og null interesse for bølger, vind og sol

Scenario 3 Utslippene redusert med 24% Bolig og service øker forbruk av energi; utslipp økt 184% i bolig. Vekst i privatøkonomi Elektriske biler og kollektivtrafikk reduserer utslipp med 69% Internasjonalt energinett som er mer karbon intensiv enn norsk vannkraft forklarer mye av at utslippene bare er reduserte med 24% Også delvis vindkraft fra Tyskland, Nederland og Danmark og atomkraft fra Frankrike og andre land En «viss mindre interesse» for naturgass og vindturbiner

Scenario 4 (2025) Befolkning vokst til 1.4 mill Vekst i BNP 2% årlig, høyere enn nasjonalt Flere hus har elektrisk varme, petroleum er halvert og 1% er PassivHus Økt effektivitet i service reduserer utslipp, forbruk av energi er økt. Ny teknologi er lite implementert Bio fra søppelfyllinger brukes i en viss grad

Scenario 4, del 2 Vegkm økt 20%, regionen vokser Elektriske biler mer vanlig, busser på hydrogen Skinnegående transport i økt med 50% i km Flytrafikk økt med 25% Høyhastighetstog er utviklet, men har ikke påvirket flytrafikken mot Europa Mange av endringene i 2025 vil fases ut i 2050, ny teknologi kommer

De europeiske regionene (1) Bare 35% av scenariene nådde målet om 80% Syd-Europa hadde lite tro på å nå målene. De høyeste reduksjonene kom i land med lave utslipp, som i Norge Store regionale forskjeller. Porto reduserer utslipp fra samferdsel med 23%, Paris med 97%. Lav karbon elektrisk produksjon er nøkkelen til reduksjon. Norge er heldig, har vannkraft!

De europeiske regionene (2) Bedret isolering og drivstoff med lite karbon, + endrete vaner, reduserer CO2 med 25% i E Utslipp pr enhet produsert vare må ned 50% Sparing av elektrisk kraft er helt nødvendig Vegtransport er nøkkelen til forbedring (særlig i Oslo/Akershus) Hele 87% av utslippene kom i gjennomsnitt fra bruken av energi

Vannkrafta er vårt pre I 2005 slapp O/A ut minst greenhouse gases av de regionene som deltok i EUCO2 Gir et utmerket utgangspunkt for en mer klimafokusert energipolitikk Forklaringa er selvsagt vannkrafta Utslippene fra vegtransport var i 2005 like stor eller større enn i majoriteten av regionene i EUCO2

Energikonsumet økte i Oslo Bare i Oslo økte energikonsumet i alle de tre scenariene. Økningen i energikonsumet var omtrent utelukkende relatert til elektrisitet I scenario 3 ble behovet for elektrisk kraft delvis møtt av et europeisk elektrisitets-system som i 2005 hadde en høyere karbon intensitet enn det norske. Økningen i energikonsumet var lavest i 3. Utslipp økte i bolig og service. Reduksjon i transport bidro til at regionen samlet fikk en reduksjon på 20% fremfor en økning.

80% reduksjon, ambisiøst men mulig Oslo og Akershus har vedtatt reduksjon med 50%, utgangspunkt 1990 De tre scenariene hadde hhv 69%, 60% og 24% reduksjon Ingen nådde målet om 80% reduksjon Likevel: Videreføres bystyrets og fylkestingets vedtak i samme tempo som tiltenkt frem til 2030, kan 80% være et logisk, men ambisiøst mål

Mulige oppfølginger Ha et helhetlig perspektiv på energisystemet i regionen Kommunisere med kommunene, som lager egne klimahandlingsplaner Oslo har et utmerket utgangspunkt. Det har ikke alle de andre regionene, store variasjoner BOLIG: Mer bio og fjernvarme, varmepumper, «smarte energimålere» og atferdsendringer SERVICE: Oppvarming/nedkjøling av bygg, ulike energisparende tiltak Bruke «best practice» for å redusere utslipp

Mulige oppfølginger 2 INDUSTRIELL: Trolig nedgang i antall virksomheter. Mye oppvarming og byggemetoder, skifte fra fossilt brennstoff. TRANSPORT: Bedre kollektivtransporten, mer sykkel og gange. RUTER er utfører. Gjennom Plansamarbeidet og i et langsiktig perspektiv endre utbyggings-mønsteret til høyere tettheter for boliger

Mulige oppfølginger 3 Utvikle trafikale knutepunkter for skifte fra bil til kollektiv, innfartsparkering Flere elektriske biler, mer bio-energi som drivstoff + busser på hydrogen. Utvikle togtrafikken Flytrafikk kan innføre «grønn landing» Delta i METREX sitt arbeid med ReMac

LEADERSHIP Next exit