Om idégrunnlag, organisasjon, roller, økonomi, kompetanse og kapasitet Matrikkelen og 12K Om idégrunnlag, organisasjon, roller, økonomi, kompetanse og kapasitet Tore Bø

En god(?) nyhet Kommunene vil ikke lenger bli avkrevd penger for å få lov til å registrere data i GAB-registeret

Hva vil vi oppnå med en god matrikkel? Raskere og billigere transaksjoner i eiendomsomsetningen Bedre dokumentasjon Bedre dokumentflyt Lavere lånerente Økt sikkerhet for långiver Økt trygghet i samfunnet Færre konflikter/Større klarhet i grense- (og rettighets-) spørsmål Matrikkelen som system må tilfredsstille: ”Best-og-billigst” Riktig ting gjøres én gang og til riktig tid

Hvordan oppnå best i den nye matrikkelen? Presisjon: Helst: Alt målt og registrert iht. standard Minst: Alt nytt målt og registrert …. Fullstendig: Helst: Alle objekter som er pekt ut Minst: Alle nye objekt som er pekt ut Rettidig: Med én gang Handlingene skjer Leveransene etterspørres Matrikkelens logo I fase 1 er oppmerksomheten knyttet til alle nye data

Hvordan oppnå billigst? Gode primærdata Gode rutiner God kompetanse God driftsorganisasjon Godt verktøy Kompetanse Data Rutiner Organisasjon Verktøy

Hvordan påvirkes lånerenten av dette? Lånerente i prosent Gevinst Kvalitet på eiendomsregister

Mål for matrikkelen

Hva må skje i 12K for oppnå dette? Nye handlinger Nye holdninger Nye ferdigheter Nye kunnskaper

Lovens oppgaver - hovedgrep Loven skiller mellom: - Myndighetsoppgaver - Tjenesteproduksjon Blad i Bergens matrikkel, 1761, grunn og bygninger

Lovens myndigheter Statens kartverk er sentral matrikkelmyndighet Kommunen er lokal matrikkelmyndighet Kvalitetssikre data som skal føres Dvs. avvise det som er for dårlig Matrikulere uten unødig opphold alle relevante data fra Egenproduserte saker Saker produsert av godkjent foretak Saker produsert av domstolene (inkl. Jordskifterettene) Føring må gjøres av godkjent matrikkelfører Statens kartverk godkjenner matrikkelførere Matrikkelfører kan (i hovedsak) ikke føre egne saker Noen utpekte offentlige etater skal føre egne data inn i matrikkelen når det er bestemt i lov Pålegg mv.

Kommunale valg: Tjenesteproduksjon Alt. 1: Utsettelsesalternativet Alt. 2: Monopolalternativet Alt. 3: Privatiseringsalternativet Alt. 4: Markedssvikt-alternativet NB: Min terminologi Ejerlav, Danmark 1870

Alt 1: ”Utsettelsesalternativet” (Kommunen gjør ikke noe ved ikrafttredelsen) Kommunen har plikt til å levere alle oppmålings-tjenester (innen rimelig frist) til dem som kommer og ber om slike Kommunen trenger ikke søke om godkjenning som landmålerforetak Plikten (og retten) opphører automatisk etter fem år. Da må et annet av de tre alternativene være valgt Godkjente, private foretak har rett til å arbeide parallelt - og i konkurranse med – kommunen Det må være et skille mellom landmålingsdelen (tjenesten) og føringsdelen (myndigheten), jf §22 Regulert av § 51, 2. og 4. ledd

Alt 2: ”Monopolalternativet) (Kommunen velger å vedta enerett på oppgavene) Kommunen vedtar en lokal forskrift til loven med hovedinnhold: (Overgangsbestemmelsene i §52, 2. ledd oppheves) Kommunen påtar seg å gjøre alle oppgaver Kan skje fra dag én etter ikrafttredelsen Fylkesmannen og Statens kartverk skal orienteres Skal følge reglene for landmålerforetak Trenger ikke - men bør ha - kvalifisert landmåler Kommunal landmåler kan her føre matrikkelen. (= Unntaket) Betaling Iht. gebyrregulativ vedtatt av kommunen Departementet kan gi forskrift om frister og gebyr Regulert av § 38, siste ledd En kvasiløsning i forhold til det som var intensjonen?

Alt 3: ”Privatiseringsalternativet” (Alle tjenester må kjøpes i et marked) Kan skje fra dag én Utgangspunkt/Krav: Er det et akseptabelt tilbud på området? Kommunen må fatte et kvalifisert vedtak hvor hovedinnholdet vil være: Etterspørselen skal dekkes av godkjente landmålerforetak Det kommunale tilbudet på området legges ned Hvilken dato nyordningen skal settes i verk Fylkesmannen og Statens kartverk skal orienteres Reguleres av §51, 3. ledd Firmaene må betjenes med datagrunnlag av kommunen Dette va r de opprinnelife forslaget i NOUen

Alt 4: ”Markedssvikt-alternativet” (Kommunen etablerer eget landmålerforetak) Kommunen vedtar å fortsette å levere et tilbud (fordi det ikke er tilstrekkelige private tilbud i markedet) Kommunen etablerer og søker om godkjennelse som foretak Foretaket må ha nødvendig kompetanse Landmålerfirmaet må organiseres utenom matrikkelmyndigheten Fri prisdannelse Reguleres av §38, 1. - 3. ledd

Beslutningsmatrise Alt. Dim.

Beslutningsmatrise - eksempel Alt. Dim.

Krav til landmålerforetak Landmålerforetak: Foretak eller en offentlig enhet som i medhold av §38 er godkjent for å gjennomføre opp-målingsforretninger Det er firmaets samlede kom-petanse som er avgjørende Ansvarlig landmåler: Faglig leder for et landmålerforetak Definisjoner i § 3 Landinspektør Tulinius, 2003

Formalkrav for godkjennelse av foretak Godkjennes av Statens kartverk sentralt Kan trekkes tilbake ved forsøm-melse Trekkes tilbake dersom det ikke lenger har tilstrekkelig kompe-tanse Minst én ansvarlig landmåler på hvert kontorsted Må ha ansvarsforsikring Departementet kan gi nærmere regler Forskrifter under utforming Regler i §38 Erklæring i sak om hevd i strid med matrikkelkart, Danmark 2002

Faglige krav til ansvarlig landmåler: ”God landmålerskikk” Yrkesetikk: Objektiv og lojal Fagkrets Landmåling og kartfag Juridiske tema Arealplanlegging og -forvaltning Omfang 5 års studium/100 vekttall på universitetsnivå + praksis Realkompetanse kan redusere kravet Forskrifter under utforming Representerer firmaet 4 Antatt behov 250 - 400 stk Monopolkommuner bør ha en

Krav til faglig utfører (ansatt i et godkjent foretak) Ikke krav om individuell autorisasjon Ingen formalkrav om kom-petanse Kan gjøre alt utenom å undertegne begjæringen om matrikkelføring Ot.prop'en anbefaler en sertifikatordning innenfor bransjen

Kommunene blir minst like godt betjent som med dagens RiksGAB Åpent API Har vært kjent for systemleverandørene siden september 2005 Nedlasting av data til lokalt system Oppdateringsklient Staten vil levere en enkel oppdateringsklient gratis Kommersielle leverandører vil lever avanserte klienter GABlink/GABajour KommuneGAB vil bli holdt i live i 3 – 4 år (eller etter behov)

Fremdrift Programvare - data Kompetanseoppbygging Versjon 1.0 ferdig om kort tid Noen pilotkommuner er/blir pekt ut Eksisterende data i Gab og DEK skal konverteres Start høsten 2006 Ferdig mars 2007 Versjon 2.0 kommer til høsten Kompetanseoppbygging Internt i kartverket våren 2006 Tilbud til kommunene høsten 2006 Generell kompetanse leveres av UMB Er det lurt å være ”først på haugen”? Hva skjer når nye IT-systemer settes i drift? Blir det dyrt for kommunene? Blir det bedre for borgerne?

GAB Matrikkelen DEK