Lov om eiendomsregistrering Organisering i kommunen

Presentasjon om: "Lov om eiendomsregistrering Organisering i kommunen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lov om eiendomsregistrering Organisering i kommunen
Lov om eiendomsregistrering Organisering i kommunen Konsekvenser ved ulike organisasjonsmodeller for publikum, kommune og private utøvere i bransjen Tor Valstad Plan- og bygningsetaten Oslo kommune kk

2 Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser
Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser Fra myndighet til tjeneste Delesøknadsbehandlingen Overgangsordninger Konsekvenser for aktørene Ny matrikkel Matrikkelføringen i kommunen Arkivering og utlevering av arkivdata kk

3 Lov om eiendomsregistrering Fra myndighet til tjeneste
Lov om eiendomsregistrering Fra myndighet til tjeneste Loven endrer kommunens myndighetsutøvelse under kartforretningen til en konkurranseutsatt tjeneste som nå skal hete oppmålingsforretning. Dette gjelder uansett hvordan kommunen velger å organisere sin oppmålingsvirksomhet. Hvis kommunen velger enerett vil opplegget bli svært likt dagens ordning, men kundene vil måtte betale merverdiavgift på oppmålingstjenestene. kk

4 Lov om eiendomsregistrering Overgangsordningen
Lov om eiendomsregistrering Overgangsordningen Når loven trer i kraft vil også lovens overgangs-ordning automatisk gjelde for alle kommuner. Det er altså ikke behov for noen form for vedtak eller organisatoriske endringer. Men senest innen overgangsperioden utløper etter 5 år, må kommunen ha bestemt seg for hvordan tjenestedelen skal organiseres permanent. kk

5 Lov om eiendomsregistrering Permanent organisering av tjenestedelen
Lov om eiendomsregistrering Permanent organisering av tjenestedelen Kommunen (avdelingen) søker om godkjenning som landmålerforetak. Dette er kanskje den ordningen som blir mest vanlig som kommunal løsning etter overgangsperioden Her er det heller ingen krav til spesiell organisering, men kommunen kan selv velge om det skal etableres en egen enhet, et kommunalt eller interkommunalt foretak eller et eget selskap Kommunen kan da tilby tjenester på lik linje med andre landmålerforetak kk

6 Lov om eiendomsregistrering Permanent organisering av tjenestedelen
Lov om eiendomsregistrering Permanent organisering av tjenestedelen Kommunen velger enerett på å utføre oppmålings-forretninger. Kommunen kan når som helst oppheve et slikt vedtak. Dette kan være det eneste alternativ i kommuner hvor det ikke vokser opp et privat tilbud. Kommunen kan ved et vedtak i kommunestyret nedlegge tilbudet om kommunale oppmålingstjenester. Departementet forutsetter at kommunen da har vurdert at det finnes et tilfredsstillende tjenestetilbud så publikum ikke blir skadelidende. I praksis vedtar kommunen da at private skal ha enerett på oppmåling. kk

7 Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser for private utøvere
Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser for private utøvere De vil mislike å få et yrkesforbud i de kommuner som velger enerett Det vil være mindre attraktivt å jobbe for enkeltgrunneiere kontra eiendomsutviklere/ entreprenører Flere oppmålingsfirmaer vil antakelig ikke synes det er bryet verd å bli godkjent kk

8 Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser for publikum og kunder
Lov om eiendomsregistrering Konsekvenser for publikum og kunder Publikum vil ikke merke forskjell siden all informasjon fortsatt blir tilgjengelig i kommunen. Matrikkelen kan bli mer attraktiv som informasjonsbærer både for publikum og profesjonelle bruker enn det GAB er Private grunneiere vil synes det unødvendig å måtte forholde seg til en privat aktør når mye likevel blir utført av kommunen (tillatelse, matrikkelbrev, tinglysing). De vil sannsynligvis være fornøyd med konkurransen. Offentlige etater og grunneiere med eiendommer som krever mye arbeid vil oppleve en kostnadsøkning kk

9 Lov om eiendomsregistrering Delesøknadsbehandling etter plan- og bygningsloven Når bestyrermyndigheten forsvinner, kan det være grunnlag for å legge mer arbeid i delesøknads-behandlingen. Krav om heftelser (erklæringer) kan fremsettes som en del av delesøknadsbehandlingen. Avvik fra tillatelsen skal i utgangspunktet betinge en endret tillatelse, men her kan kommunen utvise et visst skjønn Kommunen kan kreve at dokumentasjon og kartgrunnlag blir tilpasset elektronisk dokumenthåndtering Kommunen kan også kreve at søknaden blir utarbeidet av et godkjent landmålerforetak hvis saken er kompleks kk

10 Lov om eiendomsregistrering Ny matrikkel
Lov om eiendomsregistrering Ny matrikkel Ny matrikkel skal i utgangspunktet skje samtidig med at loven trer i kraft. Forsinkelser i matrikkelprosjektet kan gjøre at kommunen må benytte GAB i inntil et år hvis loven trer i kraft Det legges opp til økt informasjonsmengde i matrikkelen i forhold til GAB. I tillegg skal i prinsippet alle opplysninger stedfestes med koordinater Offentlige pålegg som gjelder grunn eller bygninger Kulturminner og forurensa grunn kk

11 Lov om eiendomsregistrering Matrikkelføring i kommunen
Lov om eiendomsregistrering Matrikkelføring i kommunen Matrikkelfører og matrikkelføring blir sentrale begreper i ny lov. Funksjonen bør organiseres slik at det kun er oppgaven knyttet til oppmålingsforretninger som utgjør hovedoppgaven Kontrollere og registrere data fra oppmålingsforretninger Må begrunne avvisninger og sette frister Registrere flere typer matrikkelenheter enn tidligere inklusive kommunale pålegg mm Legge inn data fra domstolene og jordskifteretten Utferdige matrikkelbrev og sørge for tinglysing Utstede gebyr for matrikkelføring og for matrikkelbrev Arkivere dokumenter fra oppmålingsforetaket kk

12 Lov om eiendomsregistrering Arkivering og utlevering av arkivdata
Lov om eiendomsregistrering Arkivering og utlevering av arkivdata Konkurrerende landmålingsforetak skal ha lik tilgang til kommunale arkiv- og registerdata som kommunen selv. Slike opplysningene er i utgangspunktet gratis Kommunen vil også ha et veiledningsansvar i forbindelse med utlevering av matrikkeldata og fastmerkedata kk