Yrkesfagene og skolene hver sin vei? Daglig leder Norges Byggmesterforbund Frank Ivar Andersen Bygg Reis Deg 2011

Yrkesutdanning basert på mester og svenn • Først i moderne tid er yrkesutdanningen i Norge blitt en del av utdanning i samspill mellom arbeidslivet og det offentlige • Håndverkslaugene har spor tilbake til 1200-tallet (Bergen), men ble først mer vanlig i Norge fra 1500-tallet • Et av laugenes opprinnelige idealistiske virkefelt var fagopplæring 2

Hendelser som har styrt utviklingen i moderne tid • Innføring av Lærlingeloven i 1950 • Lov om fagopplæring i arbeidslivet fra 1980 • Reform 94 • Reform 2005 (Kunnskapsløftet) 3

• De fleste fag ble godkjent rundt 1960 • Før den tid hadde man utarbeidet opplæringsplaner uten noen formell status • Fagplanene kom først på midten av 70-tallet • For tømrerfaget har timetallet frem til 1994 «vandret» fra 5600 – 7400 – 7000 timer • Formelle læreplaner kom først 1994 – 1996 (R-94) og vi stiftet bekjentskap med 2+2 modellen og 4 års læretid • Læreplaner som forskrift kom i

• Fagopplæringen i Norge har gått fra å være en oppgave som bransjene selv har tatt seg av, opprinnelig styrt av laugene, til i stor grad å bli en oppgave for det offentlige. • Reform 94 og Reform 2005 (Kunnskapsløftet) fokuserte på mer allmennteori og breddekunnskap på bekostning av yrkesteori og behovet for praksis og teori «hånd i hånd». • Videre sterkt fokus på rett til videregående utdanning • Bransjene har ikke lenger nærhet og innflytelse på utdanningen (Hovedorganisasjonene sitter for langt vekk fra fagene og fagrettede opplæringsråd med reell innflytelse er historie) 5

• Utarbeidet av skoleverket, Fellesfor- bundet og Byggmesterforbundet • Definerte tydelig fordeling av praksis og teori • Hovedfokus på faget • Praksis og teori hånd i hånd • Klare kompetansemål • Både teoretisk og praktisk del ved svenneprøveavleggelse 6

Kritikeren og reformatoren – Uenighet fra første stund Kilde: Byggmesterforbundets 75-års jubileumsbok 7

8

Akademisering av arbeidslivet «I kunnskapssamfunnet er statusreduksjonen resultatet av en generell akademisering av samfunnslivet og en tilsvarende nedgradering av synet på manuelt og utførende arbeid.» Kilde: Byggmesteforbundets Utdanningsutvalg «Den manglende forståelsen for hva fag- kompetanse innebærer, har særlig gått ut over utførelses-kompetansen.» 9

Kilde: OTFInngåtte lærlingekontrakter OTF (Oslo-Akerhus) Yrkesfag tilbud også til norsk ungdom – eller bare import av utenlandsk arbeidskraft? 10

Utfordringer innenfor yrkesutdanningen • Generelt er de fleste yrkesfag under press • I byggsektoren er det svært kritisk og konsekvensene er i ferd med å tre frem – Vi vil fremover også få store strukturelle endringer i næringen hvis det ikke tas grep • Det handler ikke lenger om justering, tilpasning eller videreutvikling …… • ……. men GJENREISNING til beste for fagarbeidere, kunder, bedrifter og landets behov for kvalifiserte yrkesarbeidere 11

Kompetansekrav til yrkesarbeider Kompetansenivå for tømrersvenner ” … utføre sitt arbeid med stor grad av selvstendighet, og ta ansvaret for eget arbeid. En tømrersvenns kompetanse skal kunne måles ut fra om vedkommende selvstendig kan sette opp en vanlig enebolig med sekundærleilighet – eller en mindre tomannsbolig.” Kilde: Byggmesterforbundets utdanningsutvalg 12

Endring av yrkesutdanningen  Elevene må forutsettes å ha nødvendige basisferdigheter fra 10-årig skole  Utdanning ikke bare en rett – men også en plikt  Teori og praksis «hånd i hånd»  Kompetanseavstemming underveis i utdanningen 13

 Nasjonale fagplaner – hvor bransjer har påvirkningsmulighet  Mindre/smale fag legges til nasjonale sentre  Mer samspill mellom skole og arbeidsliv – Overføring av oppgaver til arbeidsliv/opplæringskontorer  Krever ikke mer penger, men omfordeling av dem  Strengere krav til opplæringsbedrifter og opplæringskontorer  Rett til studiekompetanse opprettholdes – men bør vurderes som et tilbud avslutningsvis i utdanningsløpet for de som ønsker det 14

Byggmesterforbundets forslag til endring av fagutdanning for tømrerfaget 4. år 3. år 2. år 1. år 10 uker 14 uker Alt. 1: For elever som vet at de vil bli tømrere Alt. 2: For elever som har behov for yrkesorientering Praksis Felles grunnleggende opplæring med øvrige byggfag Teori 1 – 2 dager pr. uke - eller som bolker i undervis- ningsåret Yrkesorientering SVENNEPRØVE 15

Forventninger til politikerne • Storting og regjering har vist kortene sine denne stortingsperioden • Kun nyanser mellom partiene og det er tydeligvis for kort tid siden forrige reform (Kunnskapsløftet) til at noen ville ta store grep. • Skal yrkesutdanningen ha en fremtid må man i neste stortingsperiode gjennomføre endringer og legge det som eventuelt er igjen av prestisje, til side • Av hensyn til ungdommen, kundens/brukerens behov for kvalitet og arbeidsgivers behov for kompetent arbeidskraft, vil politikerne frem mot neste stortingsvalg bli kraftig utfordret. 16