Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk Yngvild Ziener Nilsen

Halvårsvurdering /skriftlig vurdering ”Forskriften til opplæringsloven gir eleven rett til en halvårsvurdering som gir dem begrunnet informasjon om kompetansen i faget og tilbakemeldinger med sikte på faglig utvikling.” http://www.udir.no/Vurdering-for-laring/Vurderingsverktoy/Slik-kan-du-gi-halvarsvurdering-i-fag/ Fra Prinsdal skole, K&H-stasjon i TIEY 1. trinn, før og etter innføring av kriterier for fargelegging

Bakgrunn Brev fra Byrådsavdelingen 03.05.2005: ”Byrådet er opptatt av at det er en god dialog mellom skole og hjem vedrørende elevenes læring og utvikling.” UDEs svar av 23.06.05: ”For å bedre elevenes videre læring, skolens dialog med hjemmene og foresattes mulighet til følge elevenes utvikling, vil Utdanningsetaten se dette initiativet som en del av arbeidet med å fremme systematisk elevvurdering. ”

Historikk, skriftlig vurdering barnetrinnet 2006: Prøveordning ved pilotskoler 2007: Skriftlig vurdering ved alle skoler 2008: Felles mal utarbeidet av UDA tas i bruk 2009 v: Revisjon av mal, arbeidsgruppe fra skolene 2009 h: Revidert mal tas i bruk på de fleste skoler 2011 h: Mal for skriftlig vurdering i Fronter presenteres

Revidert mal fra og med skoleåret 2009/2010 Fagets navn: Lokale læringsmål for perioden: grunnleggende ferdigheter andre læringsmål i faget Vurdering av måloppnåelse Dokumentasjon og kartlegging Kommentar til måloppnåelse Elevens individuelle læringsmål for neste periode Under-veis Mestrer Her føres mål fra lokale planer for den aktuelle perioden, basert på nedbrutte kompetansemål fra LK 06 Elevens måloppnåelse i forhold til læringsmålene Her føres også resultater fra nasjonale prøver, Osloprøver og andre standardiserte prøver, i tillegg til eventuelle resultater fra andre skriftlige prøver skriftlige produkter observasjoner annen relevant dokumentasjon Her føres elevens individuelle læringsmål for neste periode. Lærer fører inn elevens personlige mål, de gjennomgås, evt. justeres og avtales med elev og foreldre i foreldresamtalen Denne kolonnen er for elevens helt egne, individuelle mål, fastsatt i samråd med elev og foresatte på grunnlag av lærerens forslag. Målene vurderes muntlig i neste samtale. I malen fra 08 er det lagt til rette for at elevens individuelle, personlige mål, slik de ble avtalt i forrige samtale, sto oppført i andre kolonne, - Elevens individuelle mål. Det viste seg at mange skoler forvekslet elevenes individuelle mål med gruppens læringsmål fra lokal læreplan for perioden. Med elevens personlige (eller individuelle) mål mener man mål akkurat denne ene eleven vil ha stor nytte av å fokusere særskilt på, kanskje uavhengig av den lokale læreplanen. I den reviderte malen fører lærer individuelle mål for eleven før malen sendes hjem. Deretter samtaler elev, foresatte og lærer, før målene fastsettes. På dette punkt i samtalen vil det være behov for å hente fram den skriftlige vurdering fra forrige gang, og vurdere hvordan målene ble nådd, før man setter opp nye, personlige mål. Hensikten med individuelle mål er å velge ut sentrale emner eleven må arbeide mer med, og stimulere eleven til bevisst å engasjere seg i læringsprosessen. Å involvere eleven selv i vurderingen, lære dem selv å se hva som er bra og dårlig i eget arbeid, er stimulerende for læring. Ved å involvere foresatte i elevens personlige mål, kan man legge til rette for at eleven får oppfølging hjemme. Elevens individuelle mål kan omfatte læringsmål eleven må arbeide mer med, og læringsmål som gir eleven nødvendige utfordringer.  Både skole og hjem må legge til rette for situasjoner der eleven er med å vurdere sin utvikling i forhold til de individuelle målene. Det er viktig at vurdering av måloppnåelse og fastsetting av nye mål motiverer eleven, og stimulerer til økt innsats i læringsarbeidet (læringstrykk). Målene kan derfor ligge på ulike nivåer.

Mål for sosial kompetanse Vurdering Elevens individuelle mål for neste periode Her føres periodens mål for klassen/gruppen, basert på § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringen (jfr. forskrift til opplæringslov § 3-4a). Her føres en vurdering av elevens mestring og utfordringer i forhold til målene Her føres målene, slik de avtales i foreldresamtalen

Andre mål: Innsats Arbeidsvaner Orden Vurdering Elevens individuelle mål for neste periode Her føres periodens mål for klassen/gruppen, basert på § 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipper for opplæringen (jfr. forskrift til opplæringslov § 3-4a). Her føres en vurdering av elevens mestring og utfordringer i forhold til målene Her føres målene, slik de avtales i foreldresamtalen

Fagets navn: Norsk, 7. trinn Lokale læringsmål for perioden: grunnleggende ferdigheter andre læringsmål i faget Vurdering av måloppnåelse Dokumentasjon og kartlegging Kommentar til måloppnåelse Elevens individuelle læringsmål for neste periode Under-veis Mestrer Eleven skal kunne bruke estetiske virkemidler som rim og rytme, gjentakning og språklige bilder i utforming av dikt. Nina har skrevet dikt som viser god forståelse for rim og rytme, men hun bruker ikke gjentakelser eller språklige bilder. Dokumentasjon: Innlevering av dikt med utgangspunkt i kriterieark og elevrespons X Nina må kunne finne igjen metaforer og gjentakelser i tekster hun leser, og bruke disse virkemidlene i egne tekster. Eleven skal muntlig kunne forklare noen likheter og forskjeller mellom muntlig og skriftlig språk, med utgangspunkt i film, teater og litterære tekster på bokmål og nynorsk. Nina kan presentere hovedforskjeller på skriftlig og muntlig språk. Dokumentasjon: Fremføring av Power-Point-presentasjon Nina må arbeide mer med å frigjøre seg fra manus og se på publikum ved muntlige fremføringer. Hun har ofte svært mange ord på sine PP-ark, og må arbeide med å konsentrere budskapet. Eleven skal kunne vurdere sterke og svake sider ved egne og andres tekster, og bruke kompetansen i eget arbeid Nina anvender aktivt gitte kriterier når hun skriver fortellinger, og er positiv i samarbeid med andre. Dokumentasjon: Lærerobservasjoner, elevsamtaler Nina har god rettskriving, men må lære seg forskjellen på ord som staves med sj-, skj- og kj-. Nina kan utforme sine tekster litt for spontant, og bør jobbe med struktur og planlegging. Øvrig dokumentasjon: LUS: Eleven leser med utbytte bokserier etc. der handlingen blir ført ukomplisert fremover, er boksluker (18A) Nina er en god leser, og kan gjerne prøve seg på enkel litteratur skrevet for eldre lesere Lokale læringsmål: Målene viser god bredde, og dekker alle hovedområdene i LK 06. Dette er store mål, de dekker mange av LKs kompetansemål, og de er arbeidet med over tid. Målene er et bevisst utvalg fra lærerens side, og dekker det som har vært tillagt mest vekt i perioden. Vurdering av måloppnåelse: Vurderingen er holdt på et overordnet nivå. Det vises til konkrete elevarbeid, der lærer og foreldre kan gå inn og se den mer detaljerte veiledning og vurdering elevene har fått i arbeidet. Vurderingen beskriver mestring, i liten grad fravær av mestring (dette er vanskeligere når eleven har lav kompetanse i forhold til målene) Individuelle læringsmål Noen av de individuelle målene tar for seg områder der eleven viser gjennomgående svakheter, slik lærer har observert i flere arbeid (rettskriving, PP-presentasjoner). Noen mål er også individuelle i den forstand at de ikke kan knyttes spesielt til læringsmål for perioden, men tar tak i forhold som knytter seg direkte til denne ene eleven (litteraturvalg, utforming av skriftlige tekster).