Alvorlig og kompleks problematikk

Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for venter vi generelt for lenge med å Erkjenne at vi har en bekymring Snakke med kolleger og ledere om at vi har en bekymring Snakke med forelderen/foreldrene om at vi har en bekymring Involvere andre instanser slik at barnet og familien skal få bedre hjelp Melde bekymring til barneverntjenesten eller sosialtjenesten

Tilknytning John Bowlby britisk barnepsykiater og psykoanalytiker (1950-tallet) Følelsesmessig tilknytning til omsorgsgiver har fundamental betydning for barnets psykologiske utvikling. Separasjonsangst; den redsel små barn fremviser når omsorgsgiver er ute av syne Mangel på tidlig tilknytning og/eller separasjon fra foreldre er direkte traumatisk for barn og kan føre til depresjon med håpløshet, apati og næringsvegring

Adferd som en kompleks dynamisk utviklingsprosess mellom; Oppgave Drøft sammenhengen mellom disse ulike faktorene og tilknytning Biologi Nevrologi Psykologi Relasjoner Kontekst

I et evolusjonært perspektiv; overlevelse og reproduksjon Tilknytning: Hvorfor? I et evolusjonært perspektiv; overlevelse og reproduksjon

Tilknytning når foreldre har utfordringer i forhold til rus og/eller psykisk helse og /eller vold Spedbarn må «sikre seg» det de har behov for, uansett hva foreldrene strever med. Spedbarn gjør det som de har opplevd (kognitivt/følelsesmessig) er mest hensiktsmessig i relasjon til omsorgsgiver. Oppgave (Oppsummeres i plenum) Hva kan være mest hensiktsmessig når omsorgspersonen er; Innadvendt, mest okkupert av egne følelser Invaderende, trenger seg på barnet ut fra eget behov eller begge deler, varierende respons på samme signal fra barnet Barnet lærer om seg selv og verden rundt seg igjennom den responsen det får på sine behov/signaler

Still face Oppgave (Oppsummeres i plenum) http://www.vxv.com/video/gxZV3F4JHNTU/still-face-baby-experiment-flv.html Oppgave (Oppsummeres i plenum) Drøft hvilke strategier barnet bruker for å gjenvinne mors oppmerksomhet

Adferd/signaler- relasjon Barnets adferd må observeres, systematiseres og analyseres ved studier av hvilken funksjon (betydning) adferden har i den relasjonelle sammenhengen med omsorgspersonen.

Mary Ainsworth (Utviklingspsykolog) Utførte på 70-tallet en del studier basert på Bowlbys teorier; Hun beskrev ulike former for tilknytning; Trygg (B) Barnet har evne til adekvat affektregulering. Omsorgspersonene er sensitive, overstimulerer sjelden, Restabiliserer eventuelle disorganiserende emosjoner hos barnet. Ambivalent (C) Barnet tenderer mot å underregulere eller overdrive egne følelser for å vekke responser fra omsorgspersonene som er uforutsigbare og vekslende i sin respons Unnvikende (A) Barnet hemmer egne følelser og trekker seg unna. Kan utspille «falske følelser» For å dekke over negative følelser som ikke er «tillatt». Omsorgspersonene er insensitive, viser lite følelser og lite fysisk kontakt. Mary Main la senere til en fjerde type Engstelig/desorganisert (D) Ainsworths arbeider dannet utgangspunkt for omfattende forskning på relasjonen mellom omsorgs- giver og barn

Tilknytningsstrategier i voksen alder Type B: Trygge/balanserte Tanker og emosjoner er integrert. «Fri til å inngå nye relasjoner, reflektere og utforske» Type A: Avvisende/unnvikende/overbeskyttende Avviser følelser og tilknytningsopplevelser. Type C: Ambivalent/overopptatt Reagerer med utgangspunkt i egne følelser. Oppgave Hvordan tror du at Type A og Type C oppleves for spedbarn?

Intervensjon Hvis Type A og Type C er psykologiske motsetninger, så trenger de kanskje motsatt tilnærming? Oppgave Drøft denne påstanden

Babyer med omsorgspersoner som responderer sensitivt lærer; (1) at det er forutsigbare sammenhenger mellom hendelser. Det viktigste er at de lærer hva deres atferd/signaler fører til av respons fra omsorgspersonen. (Kognisjon) (2) Når mødre «intoner» deres reaksjon på barnets aktivering og deretter regulerer aktiveringen, lærer babyer at deres følelser blir forstått og at det å dele følelser med en annen person fører til tilfredshet/trøst. (Affekt) Sensitive mødre hjelper sine babyer til kognitiv – og affektiv mening ut fra erfaringer (Pat Crittenden)

Peter Fonagy (2000) Tilknytning forsyner barnet med en omgivelse som gjør det mulig å utvikle evner til å forstå mentale tilstander i seg selv og hos andre Faren er tilknytningsfigurenes manglende mentalisering av barnets sinn og deres traumatiske adferd overfor barnet

Hva er mentalisering? «Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med usikkerhet.» (Fonagy et al, 2001)

Definisjoner- mentalisering «Holding mind in mind» Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander Å se seg selv fra utsiden og andre fra innsiden Å tilskrive mentale kvaliteter til situasjoner og fenomener (Professor Finn Skårderud 2010)

Susan Hart og Rikke Schwarts Barns evne til tilknytning utvikles i første leveår. Denne utviklingen er avgjørende for hvordan barnet takler samspillet med familie, venner, kjæreste og kolleger videre i livet, og for hvordan barnet senere selv håndterer rollen som mor og far. En del barn får imidlertid tilknytningsproblemer allerede fra de er helt små. Jo tidligere disse barna får den rette hjelpen, desto større er sjansen for å forebygge langvarige utviklingsforstyrrelser.

Etter filmen Diskuter med sidemannen, og reflekter rundt spørsmålene Hva var det med filmen som opptok deg? Hvorfor klarte de som var rundt ikke å hjelpe? Hva skjedde med den enkelte fagperson? Hva skjedde med privat nettverk? Hva skulle til for at man kunne forstå jenta bedre? Hvordan så dette ut for jenta da hun var baby?

Å tenke på risiko Omsorg Autoritet

Å vurdere risiko For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves Sammenheng – se situasjonen helhetlig Klarhet – holde hodet klart Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv Å gjøre en god vurdering handler ikke bare om å se/vurdere et antall risikofaktorer, men om en sinnstilstand hos den som vurderer

Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre Redd for å gjøre noe galt Redd for å ta feil Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over Redde for at vi overdriver Redde for reaksjoner hos foreldrene Redde for å gjøre vondt verre Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide

Hva skaper handlingsbarrierer? Faglige/teoretiske barrierer/tabuer Å ikke stole på egen bekymring Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet Samfunnsmessige barrierer/tabuer Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av livet – hos foreldre og hos fagpersoner Tematikken tilhører privatlivets fred

Hva skaper handlingsbarrierer? Forts. Personlige barrierer/tabuer Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold Egen historie fra egen oppvekst Fordommer og moral Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint / lei seg / avvisende?) Tverrfaglige barrierer/tabuer Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?) Manglende samhandling Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres kvalifikasjoner

Gruppeøvelse (Tid: ca 10–15 min.) En person tar utgangspunkt i en opplevd situasjon der du eller en annen opplevde undring/bekymring knyttet til en baby og babyens sikkerhet – og hvor tverrfaglig samarbeid ble initiert. Hvordan påvirket opplevelsen av risiko relasjonene i gruppen? Hvem var mest bekymret? Hva formidlet de ulike fagpersonene? Hvordan kommuniserte man rundt risiko (eller ikke)? Hvor mange vurderinger ble gjort, og av hvem? Førte tverrfaglighet til en sammenhengende vurdering av den risiko som eksisterte for babyen? Om ja – hvorfor? Om nei – hvorfor ikke? Hvordan ble foreldrene involvert i prosessen?

Involvere hele konteksen for babyens erfaringer Målet er å bygge et sammenhengende narrativ for babyens indre opplevelse av situasjonen Involvere hele konteksen for babyens erfaringer Prøv å sette dere inn i opplevelsen til babyen (på en fenomenologisk plan, ikke forklarende – spørsmålene dere skal svare på er «hva», «når» og «hvor», ikke «hvorfor») Forutse mulig risiko for barnets utvikling videre Analysere Artikulere Observere

Film http://www.narbarnerparorende.no/?module=Articles&action=Article.publicOpen&id=1278

Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre

Fra bekymring til handling Familievernet gir tilbud til familier med store belastninger Tilbudet er gratis, lavterskel og uten henvisning Familievernet jobber utfra familiens bestilling Tilbudet gis ofte i samarbeid med andre instanser

Familievernets tilbud Mekling og foreldreveiledning etter samlivsbrudd Samtaleterapi, rådgivning og veiledning til enkeltpersoner, voksne og barn par samboende foreldre, og foreldre som bor adskilt familier med belastninger psykiske vansker, misbruk av rusmidler vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Samtaler med foreldrene hver for seg (hvis ikke kriteriene for parterapi er tilstede) Tilbud om enesamtale med voldsoffer og voldsutøver Fokus på sikkerhetsarbeid Fokus på barna i familien (foreldre bagatelliserer ofte hvordan barn er berørt av volden) To terapeuter u samtalene Saker knyttet til vold i forhold med barn utløser meldeplikt til barneverntjenesten

Familier med belastninger Familievernet holder barneperspektivet høyt  - Barns behov for trygghet og forutsigbarhet ivaretas Bidrar til å synliggjøre barnets behov og følelser Hjelper foreldre til å forstå hvordan belastninger i familien påvirker barna Gir foreldre metoder som kan bidra til å redusere foreldrekonflikt, og fremme foreldrekompetanse Vurderer foreldrenes omsorgskapasitet, og gir tilpasset veiledning

Mekling Lovpålagt for alle ektepar og samboere som går fra hverandre og har barn under 16 år Formålet er å bistå foreldre å lage gode skriftlige avtaler for å sikre barns beste Foreldreansvar Bosted Samvær Mekler kan ikke beslutte noe angående avtalen – kun foreldre sammen kan beslutte noe Én time obligatorisk – inntil syv timer kan benyttes frivillig hvis begge foreldrene ønsker det

Hvilke tiltak har barneverntjenesten? ©Jean-Luc Cochonneau

Samarbeid og samhandling Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi med det – og sammen med hvem? ©Banana Stock Ltd

Juridiske forhold ved samhandlingsmodellen Familiens Hus / Familiesenter

Ny veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier

Taushetsplikt

Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger. Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste. Viktige unntaksbestemmelser Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an å utlese hvem det dreier seg om Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert.

Prinsipper om samarbeid Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt. Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger grunnlag for tillit på lengre sikt Et viktig unntak Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi

Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging Tydelige roller og ansvarsforhold Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger Respekt og åpenhet Evaluering Erfaring og kompetanse

Tverretatlig samarbeid Gruppeoppgave Hva er vårt bidrag til at samarbeidet rundt barn som bor i vår kommune og som er i målgruppen, skal bli bedre? To punkt fra hver etat Leveres til leder