Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Harstad den 4

Presentasjon om: "Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Harstad den 4"— Utskrift av presentasjonen:

1 Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Harstad den 4
Samarbeid om alvorlig og kompleks problematikk Harstad den 4. mai 2017 Laila Krogh, Bufetat

2 BARNEPERSPEKTIVET

3 Hva er til barnets beste?
Barneperspektivet (Astrid Strandbu 2007) Hva er til barnets beste? Hva ønsker barnet? Hva ønsker jeg? Hva mener jeg?

4 Et barneperspektiv på foreldrenes problematikk
For barnet er foreldrenes diagnose (eller fravær av diagnose) underordnet Hvordan forelderen klarer å være sensitiv overfor barnets behov er avgjørende Det er usikkert å predikere hvordan barnet påvirkes av forelderens psykiske vansker/lidelse. Det som er vesentlig er at forelderen klarer å utøve god nok omsorg til tross for egne vansker Sensitiviteten er svekket hos noen foreldre med psykisk problematikk, rusmiddelmisbruk og/eller voldsproblematikk. Dette får dramatiske konsekvenser for barnet

5 Barneperspektivet Når vi avdekker problematikk hos foreldre, blir deres refleksjon rundt hvordan denne problematikken påvirker deres foreldrefunksjon og omsorgsevne avgjørende

6 Kunnskapsgrunnlag for tidlig innsats
Kunnskap om barns utvikling Kognitiv og nevrobiologisk utvikling (bl.a. stressrelaterte erfaringer som kan påvirke utvikling) Kunnskap om tidlig samspill Kunnskap om tilknytning

7 Barns utvikling Spedbarns hjerne er umoden og de er totalt avhengige av omsorgspersonen. Det første leveår er spesielt viktig i utvikling av nervestystem og hjerne. Bl.a. stress- respons systemet etableres første leveår. Våkenhet og søvnrytme (kortisolnivå) Utvikling skjer i stor grad gjennom relasjon spedbarn og omsorgsgiver.

8 Traume Type I traumer: Enkelthendelser i et ellers trygt liv
Type II traumer: Gjentatte hendelser over tid ofte i barndommen og kan føre til mer komplekse tilstander

9 7 sentrale funksjonsområder som påvirker barn som er komplekst traumatisert

10 Ulike typer samspills- og tilknytningsmønstre
Trygg tilknytning – opplever omsorgspersonen som tilgjengelig – søker omsorgspersonen for trøst og lar seg lett trøste Barna er redd for det som er farlig Utrygg unnvikende – opplever ikke omsorgspersonen som tilgjengelig – søker ikke omsorgspersonen for trøst – trekker seg tilbake Barna er redd for nærhet Utrygg ambivalent – opplever omsorgspersonen både som tilgjengelig og ikke tilgjengelig – vil ha trøst, men viser samtidig sinne og lar seg vanskelig trøste Barna er redde for separasjon Desorganisert tilknytning – mangel strategi for å mestre stress – omsorgspersonen er den som skal trøste – men er også den som er truende Barna er redde for omsorgspersonen

11 Indre arbeidsmodell På bakgrunn av tidligere erfaringer danner barnet seg forestillinger eller indre arbeidsmodeller om seg selv og andre Indre arbeidsmodeller henger sammen med barnets tilknytningskvalitet Barnet kan oppfatte verden som forutsigbar og et trygt sted, seg selv som verdifull person som kan påvirke omgivelsene og andre personer med gode intensjoner Arbeidsmodellen kan som tilknytningskvalitet endres avhengig av erfaringer og omsorgskvalitet.

12 Tilknytning fortsettelse
Faren er tilknytningspersonenes manglende mentalisering av barnets sinn og deres traumatiserende adferd overfor barnet. Når foreldrene ikke ever å ha barnets sinn og utvikling i mente, blir faren at foreldrene ikke forstår eller har innsikt i hvordan deres adferd og sinnsstemning påvirker barnet.

13 Mentalisering Sterk forbindelse mellom foreldrenes evne til å mentalisere og utvikling av trygg tilknytning hos barnet. Mentalisering: - Å se seg selv utenfra og andre innenfra, og trekke slutninger om det, men alltid med usikkerhet. - Å være opptatt av egne og andres mentale tilstander. Forutsetning for mentalisering: Foreldre er i stand til å utforske egne indre mentale tilstander Nysgjerrig på å – og evne og vilje til å utforske hva som foregår i barnet. Se barnet som separat individ

14

15 Vanskelige heimeforhold
Hvordan kan vi mentalisere i møte med gutten?

16 Voksne sine kommunikasjonsmåter og holdninger i samspill
Voksnes kommunikasjonsmåter og holdninger til samspill med barn kan deles inn i ulike kategorier: - Sensitivitet/tilgjengelighet/responderende - Kontrollerende/invaderende/styrende - Passivt/utilgjengelig/uresponderende Barnets reaksjon deles inn som følger: - Samarbeidende - Vanskelig - Tvangsmessig underkastelse - Passivt

17 Viktige vurderinger «gode nok» samspill «risikosamspill»
«omsorgssviktsamspill» Referanse Kari Killén: "Forebyggende arbeid i barnehagen - samspill og tilknytning«, 2012

18 Oppgave: Summing – omsorgsvurdering
Barn 7 mnd: Barnet ligger på magen og utforsker en leke. Mor viser ikke interesse for leken som barnet er opptatt av.. Hun leter etter flere leker i kurven og bringer en etter en til barnet uten å vise eller stimulere barnet til å engasjere seg i dem. Barnet fortsetter med sin leke, men får ikke ro. Etter ett minutt, mister barnet balansen, ruller over på siden og blir liggende i en ubehagelig stilling. Barnet gir uttrykk for dette med sutring , uten at moren gjør noe for å hjelpe. Barnet klarer å rulle tilbake og blir liggende på ryggen. Etter å ha sittet passiv og ledd for seg selv, bøyer mor seg brått over barnet med sitt lange hår som dekker barnets ansikt. Barnet fekter urolig med armene, og sender små protestlyder. Mor ler. Barn 3 mnd: Barnet ligger på ryggen med ansikt vendt mot kamera, smiler. Moren forsøker å få kontakt ved å pirke litt på kinnet og tromme på barnets lepper. Barnet reagerer ikke, ligger i samme stilling med samme smil. Moren dytter hodet sitt ned mot barnets mage, ingen reaksjon. Hun forsøker dra det i armene, stryker det over hodet og bøyer seg ned slik at de er ansikt til ansikt. Barnet vrir seg lenger vekk. Mor løfter barnet , slik at det må se på henne et øyeblikk, men snur seg raskt mot den andre siden. Mor tar da hodet til barnet og holder det fast, i vinkel mot henne og kysser det på kropp og hode. Barnet fekter med armene, snur seg vekk og ser i kamera, fortsatt med samme uforanderlige smil. Mor spør flere ganger: Skal du ikke se på mamma litt? Hun løfter det opp i stående stilling og rister og vrir på det, fniser. Barnet er som en filledukke. Mor tar barnet og løfter det flere ganger høgt opp i lufta. Legger det ned igjen. Barnet snur seg ganske raskt vekk og kommer med noen lyder.

19 Hva er en alvorlig og kompleks problematikk?

20 Hvem er foreldrene og hva strever de med?
Psykisk vansker og psykiske lidelser Fra foreldre med situasjonsavhengige, forbigående psykiske vansker – til foreldre med alvorlig psykisk lidelse Bruk av rusmidler Fra foreldre med situasjonsavhengig kortvarig rusmiddelbruk – til vedvarende rusmiddelmisbruk og avhengighet. Alkohol, medikamenter og/eller illegale stoffer Voldsproblematikk Foreldre med voldsproblematikk eller foreldre som er voldsofre Foreldre i behandling i spesialisthelsetjenesten og foreldre utenfor behandlingsapparatet

21 Barnevernmelding For å melde til barnevernet: Må vi ha sikre bevis?
Må vi ha en klar beskrivelse av hva problemet er? Barn og foreldre trenger: Tydelige, tillitsvekkende og støttende fagpersoner som tematiserer bekymring rundt familien og foreldrefungering på en ivaretakende og handlingsorientert måte

22 Formålet med Lov om barneverntjenester er:
- å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid - å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår For at barneverntjenesten skal kunne utøve sin jobb jf lovverket må de få meldinger/bekymringer fra andre. Med andre ord, SAMARBEID ER VIKTIG! Barnevern, er vern av barn, og er et samfunnsansvar!

23 Diskuter med sidemannen og reflekter rundt spørsmålet:
«Hjemme verst» Diskuter med sidemannen og reflekter rundt spørsmålet: Hva var det med filmen som opptok deg/dere mest?

24 Å tenke på risiko Omsorg Autoritet

25 Å vurdere risiko For å gjøre en god vurdering av risiko knyttet til et lite barn kreves Sammenheng – se situasjonen helhetlig Klarhet – holde hodet klart Forståelighet – flerdimensjonalt perspektiv

26 Summeoppgave Hva kan være vanskelige barrierer hos oss i møte med vanskelig problematikk

27 Hva kan være vanskelig – barrierer hos den enkelte
Å kjenne seg maktesløs / hjelpeløs / ikke vite hva man skal gjøre Redd for å gjøre noe galt Redd for å ta feil Redde for å sette i gang noe man ikke har kontroll over Redde for at vi overdriver Redde for reaksjoner hos foreldrene Redde for å gjøre vondt verre Disse faktorene kan gjøre oss mindre rede til å se, handle og samarbeide

28 Hva skaper handlingsbarrierer?
Faglige/teoretiske barrierer/tabuer Å ikke stole på egen bekymring Å ikke oppleve å ha nok faglig kunnskap Allianse med den voksne eller barnet – ikke systemet Samfunnsmessige barrierer/tabuer Skyld og skam knyttet til problematikken, særlig i denne fasen av livet – hos foreldre og hos fagpersoner Tematikken tilhører privatlivets fred

29 Hva skaper handlingsbarrierer? Forts.
Personlige barrierer/tabuer Folk flest har erfaringer med psykiske vansker, rus eller vold Egen historie fra egen oppvekst Fordommer og moral Redd for negative reaksjoner fra foreldrene (hva hvis han/hun blir sint / lei seg / avvisende?) Tverrfaglige barrierer/tabuer Overføre ansvar på andre etater/tjenester (er det mitt ansvar?) Manglende samhandling Forestillinger om andre yrkesgrupper, deres rolle og deres kvalifikasjoner

30 Gruppeoppgave

31 Familieverntjenesten, barneverntjenesten og de andre

32 Hvilke tiltak har barneverntjenesten?
©Jean-Luc Cochonneau

33 Samarbeid og samhandling
Når vi er bekymret for et barns omsorgssituasjon – hva gjør vi med det – og sammen med hvem? ©Banana Stock Ltd

34 Når vi møter barn og foreldre vi er bekymret for må vi:
Analyser din egen bekymring/magefølelse Systematisere informasjon du har Noe som har foregått over tid, eller enkelt hendelse? Hva har du observert. I hvilke situasjoner oppstår bekymringen? Er det noe i samspillet mellom foreldre og barn du har reagert på? Ved behov drøft bekymring med kollega/leder Snakke med forelderen(e) Ved behov, involver andre instanser Oppsummer/konkluder om det er grunnlag for melding til barneverntjenesten.

35 Taushetsplikt

36 Taushetsplikt og unntaksbestemmelser
Taushetsplikten står sterkt i norsk lovgivning – den enkelte borger skal ha kontroll med hvem som får tilgang til sensitive personlige opplysninger. Men taushetsplikten kan også misbrukes ved at offentlige etater gjemmer seg bak taushetsplikten ved ikke å bruke unntaksbestemmelsene, selv når det åpenbart er til klientens beste. Viktige unntaksbestemmelser Anonymisering – situasjoner kan drøftes så lenge det ikke går an å utlese hvem det dreier seg om Samtykke – opplysninger kan bringes videre hvis klienten blir informert og gir frivillig samtykke. Slikt samtykke bør være skriftlig og konkretisert. Tematisering av problemstilling

37 Veileder: Taushetsplikt og samhandling i kommunalt arbeid for barn, ungdom – familier

38 Veilederen fra 2013 KS ønsker med denne veilederen å gi støtte til kommuner som vurderer å etablere tverrfaglig samarbeid eller samorganisering av arbeidet for barn, unge og familier. Veilederen gir kommunen innsikt i hvilket praktisk handlingsrom de har innenfor dagens lovverk knyttet til taushetsplikten. Hvilke regelverk gjelder for de ulike tjenesteyterne, hvordan kan man dele informasjon, og hvilke muligheter og begrensninger setter taushetsplikten for et samarbeid.

39 Det juridiske rammeverket Hovedprinsipper
Offentlig ansatte, som i kraft av sin stilling får kjennskap til forhold som kan tyde på at barn lever under omsorgssvikt eller blir utsatt for overgrep har et personlig ansvar for å melde til barnevernet (Meldeplikten) Når barnevernet ber om det, har de samme plikt til å gi fra seg opplysninger uten hinder av taushetsplikten (Opplysningsplikten) Bestemmelsene dekkes av flere lover , som barnevernloven, forvaltningsloven, helsepersonelloven og diverse profesjonslover Helsepersonell har den samme opplysnings- og meldeplikt overfor kommunens helse- og omsorgstjeneste når en gravid misbruker rusmidler slik at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. § 196 i straffeloven (strl). Avvergeplikten utløses dersom den aktuelle handlingen er omfattet av en disse straffebestemmelsene: Voldtekt (strl § 291 og strl § 299), incest (strl § 312) og alvorlig eller gjentatt mishandling eller overgrep i nære relasjoner (strl § 282 og strl § 283) og kjønnlemlestelse (strl § 284) er eksempler på slike handlinger.

40 Taushetsplikten…. Fra fokus på taushetsplikt til fokus på samarbeid

41 Prinsipper om samarbeid
Vi skal alltid søke å oppnå et samarbeid med foreldrene For barnet er det som regel alltid best at viktige voksne samarbeider. Viktige voksne i konflikt rammer som regel barnet, enten ved at det ikke får den hjelpen det har behov for, eller at det havner i en lojalitetskonflikt. Snakke med barnet, barnets medvirkning Åpenhet og samarbeid omkring bekymringer for barnet legger grunnlag for tillit på lengre sikt Et viktig unntak Dersom det er alvorlig mistanke om at barnet blir utsatt for fysiske eller seksuelle overgrep, skal det meldes direkte til barnevern/politi

42 Samarbeidsstukturer Ledelsen må legge til rette for samarbeidsstrukturer. Det krever Tydelig ledelse og ledelsesforankring Klare forventninger til samarbeidet Foreligge system for å følge opp at samarbeid prioriteres Foreligge system for at etablerte samarbeidsstrukturer etterleves Internkontroll (innebærer å ha oversikt over egne tjenester til at kommunen kjenner sin egen risiko for svikt, og treffe nødvendige tiltak for å forebygge svikt)

43 Summeoppgave Hva kan være forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid?

44 Forutsetninger for godt tverrfaglig samarbeid
Må være ønsket av berørte parter og sterkt forankret i ledelsen Målsettingen med samarbeidet må være avklart og konkretisert Det må settes av tilstrekkelig tid og annen praktisk tilrettelegging Tydelige roller og ansvarsforhold Tillit gjennom godt kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger Respekt og åpenhet Evaluering Erfaring og kompetanse

45 Rutiner og prosedyrer Rutiner og prosedyrer må utvikles for hver kommune Innføre overganger mellom ulike etater Innføre samarbeidsprosedyrer Finnes barnevernmeldingsskjema/ Rutiner for å gi tilbakemelding til melder av bekymringsmelding? Det kan være lurt å se hen til hva andre kommuner har gjort, og tilpasse rutinene til sin egen praksis og kommune.

46 Tverretatlig samarbeid og samhandling
Gruppeoppgave Hva kan vi gjøre for å få et bedre samarbeid rundt de mest utsatte barna? Leder presenterer gruppearbeidet og planer for prosessen videre

47 Kontaktinformasjon Prosjektleder/seniorrådgiver Laila Krogh
tlf

48 Takk for meg