Senter for barns deltagelse og kompetanseutvikling - HIL Presentasjon av forskingsprosjektet: Unge utenfor arbeid og opplæring Er det ungdommene som er utenfor samfunnet, eller er det samfunnet som er utenfor ungdommene? Hilde Marie Thrana Forsker /stipendiat Senter for barns deltagelse og kompetanseutvikling - HIL

Spørsmålet Stiller vi feil spørsmål? 1. Hvordan få ungdom til å fullføre v.g utdanning? 2. Hva med: Hvordan få ungdom til å oppleve at det er bruk for dem og at de har en plass i samfunnet?

Hva er problemet? Skolen ungdommen

Når er det grunn for bekymring? Innsats når: Ungdom ikke kvalifiserer seg til arbeid, Når ungdom utvikler psykiske vansker Må ha offentlige stønader. Når de ruser seg, utøver vold, kriminalitet - normbrytende atferd

Hva kjennetegner de som har har størst problemer med å være innenfor skole og arbeid? Ofte skiftende og urolig familiebakgrunn Foreldrene har problemer Har kontakt med ulike hjelpeapparat Sammensatte problemer: skolevegring, psykisk/fysisk helse De liker praktisk arbeid Svake nettverk Klasse? Sosiale byder – sosioøkonomiske forhold

Hvem har deltatt og hvordan? Intervju av 57 ungdom i alderen 15-23 år - Ungdom som har erfaringer med å være utenfor skole og arbeid over tid - Ungdom fra fire ulike bosettings områder i landet – ulike levekår - Etniske norske ungdom, og ungdom med ikke- vestlig bakgrunn Intervju av ansatte i NAV og OT Dialogkafe med ungdom, ansatte, BLD og forskere

Noe av det vi undersøkte: Hvordan er hverdagen for ungdom som er utenfor skole og arbeid? Hva er ungdommens perspektiver på avbrudd? Hva kan gjøres for å få ungdom til å finne sin plass i samfunnet ( gjennom skole og arbeid)?

3 hverdagsbilder Den faktiske hverdagen Drømmehverdagen Den moralske Fragmentert og oppdelt arbeid/skole aktivitet Skaper sitt arbeide Snur døgnet Isolasjon, personlige problemer Vennskap og lek Bolig: foreldre, venner, egen bolig Drømmen om lek og utfoldelse Drømmen om arbeid Eget sted å bo( !) Drømmen om å bety noe for andre Å være til nytte Å være frisk Krav og forventninger til tidsbruk Skole! Arbeid- skole og fritid er regulert Tilpasse seg alle andre Være som alle andre - Bo hjemme hos foreldrene til helst 20 år

I tiltak Katrine 18 år: ”Jeg begynner på jobb kl. 11, må stå opp kl. 9, for å rekke bussen. Er på jobb i ca 2 timer, har litt tid imellom, før jeg tar buss til neste jobb som starter kl 1500. Varierer litt når jeg er ferdig, men som regel er jeg det kl. 1700. Tar da buss hjem, og er hjemme ca kl. 1730. ”

Rashid 21 år ”Jeg står opp kl. 0700, spiser frokost og deretter leser jeg aviser og sjekker e-post. Så gjør jeg en del papirarbeid på formiddagen der jeg sender innkallelser til møter, sender ut referat osv. Etter lunsj drar jeg ut og snakker med folk i miljøet, deltar på møter. Jeg lager middag selv hjemme. På ettermiddagen er det samling med ungene i klubben jeg har stiftet. Jeg trener ungene, vi snakker sammen og vi gjør ulike ting sammen. Noen dager er så hektiske at jeg ikke er ferdig før i 2200 tiden. Etter det legger jeg meg. ”

Nattevåken ”Jeg er klar over at dette går utover mye annet, men jeg verken vil eller klarer å gjøre noe med det. Pc- avhengigheten min startet på ungdomsskolen, og det var da jeg begynte å få mye fravær. Jeg satt jo stort sett foran Pc-en hele natta, og var trøtt og ukonsentrert når jeg kom på skolen – hvis jeg i det hele tatt orket å gå på skolen. Det eneste jeg vil er å sitte foran Pc-en”.

Hva forteller dette oss? Hverdagen består av tilpassninger til arbeid og skole, eller litt av hvert Ungdom skaper mening og innhold i sin hverdag uavhengig aktivitet Mange har tilleggsproblemer som gjør hverdagen ekstra krevende Ungdom drømmer om ordentlig arbeid, bruke kroppen, være til nytte helst gjennom arbeid De innser at de ikke kan svare til forventningene om skolegang

Sammensatte årsaker til avbrudd Avbrudd må sees i lys av tidligere skolehistorie, sosiale forhold, helse, miljø/kultur Helse psykisk/fysisk Fortjener et friår Tjene penger Vil arbeide Vanskelig å velge Teori problemet Problemer i familie/miljø

Om læring gjennom arbeid Jente 17 år: ”Jeg var drittlei skole. Når du jobber så lærer du mens du gjør ting. Du lærer på en annen måte, du får brukt deg selv. Det er praksis. Slik det er! På skolen var det å sitte i ro og holde kjeft som en annen tulling. På jobb får man brukt seg selv, i stedet for å sitte å notere ting.”

Hva som kan nytte i skolen Alternative praktiske læringsformer på alternative arenaer. Testing i ferdigheter og håndverk, uten teori Realistisk informasjon fra u. skolen om konsekvenser for avbrudd og hva valgene innebærer Kompetanse og opplæring utenfor skolen. Et reelt alternativ ( 13 valget) Noen som følger med hvordan ungdommene har det. Eks kontaktlærer, andre yrkesgrupper! Utvidelse av rettighetstiden. Skolegang når man er motivert

Hvordan få de som er ”utenfor” til å komme innenfor? Utfordringer Arbeid og skole som mer integrerte enheter. ”NAV i skolen og skolen i NAV” Mer tilgjengelige og møtekommende hjelpeapparat – tilpasset ungdom En ungdom – en guide, ” den ene” Utvikle et større samarbeid med næringslivet Opplæring i arbeid i stedet for mange ulike tilrettelagte tiltak, så kan en ”studieretning” være arbeidslivet Videreføring av og en større integrering av alternative læringsformer: praksisbrev og lignende…

Hvem er utenfor? Kanskje systemene er utenfor ungdommene? En del ungdom bør slippe å bli utenfor skolen, men heller bli innenfor arbeidslivet, for det er der de vil være!