UU og Fylkesmannens rolle

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forskrift om konsekvensutredning - KUF
Advertisements

Konsekvensutredninger i ny plan- og bygningslov
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Fylkesmannen i Buskerud Study trip Estonian municipalities Hvordan arbeider vi med universell utforming hos Fylkesmannen i Buskerud? Ved rådgiver.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
SNØSCOOTERLØYPER FORSØKSORDNING. Bakgrunn • Strategisk næringsplan vedtatt 2012 – ønsker snøscooterløyper. • MD inviterte til deltakelse i forsøksordning.
Regional delplan for universell utforming i Buskerud
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET - Intensjon - Status - Utfordring - Videre prosess Formannskapet
Det kommunale handlingsrommet ved planlegging og utbygging
Tidsfrister i planleggingen
Krav til Universell utforming i ny plan- og bygningslov og byggteknisk forskrift Marita Grande.
Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012; Istindportalen og Bardufosstun Universell utforming i friluftsområdene 5. og 6. Juni 2012;
Samspill mellom de nye plantypene
Kort om forsøk om samordning av innsigelser - FOSIN -Nordland Plankonferansen 11. desember 2013.
Forsøksordning med snøscooterløyper Gjennom arealplanlegging etter plan- og bygningsloven.
Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Planprogram for revisjon av kommuneplanens arealdel i Trysil kommune Plan- og bygningslovkonferansen 2006 Scandic Hotel, Hamar
Deltasenteret Foto: Einar M. Aslaksen
Introduksjon til medvirkning PÅL LYNGSTAD , Bergen, pilotseminar i medvirkning etter pbl 1.
Reguleringsplaner.
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Universell utforming og reguleringsbestemmelser
Handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming Satsingen på pilotkommuner (tiltak BU 31) Forventninger til pilotkommunene Ekspedisjonssjef.
Pilotfylkesamling Innledning Gardermoen 11. juni 2009 Einar Lund, Miljøverndepartementet.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
Elise Nordskag Rådgiver areal og plan Bykle kommune
Planbestemmelser.
Møte med miljørettet helsevern i Akershus,
Bydelsseminar 2012 Plan- og bygningsloven
Opplæringspakken for barnerepresentantene Juridisk forankring av hensynet til barn og unge.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Maridalen – gang-sykkelveg
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Plan- og bygningsloven
1 Temadag kommunedelplan Tromsdalen Enhetsleder Øivind Holand.
Forslag kommuneplanens arealdel Januar 2015.
En detaljreguleringsplan blir til.
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Reguleringsplan - planprosess
Universell utforming i TEK 10 - og Tromsø kommune.
Når skal planer konsekvensutredes? Geir Davidsen, fagleder plan 9. april 2015 Foto: Aase Kristine Lundberg.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Arealplanlegging Kommunestyret Fagområde - Plan Medarbeidere: Wenche Hagestuen Dale, kommuneplanlegger Gunhild Haugum, arealplanlegger - 2.
Samfunnssikkerhet i ny plan- og bygningslov Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Eksempler på en god reguleringsplan Kristoffer L. Seivåg Byplan.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Bruk av kursmateriellet
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
Samhandling for effektive planprosesser
Effektiv og god planprosess for IC-utbyggingen
PLANVERKTØY FOR AV IMPLEMENTERING AV UU
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Endringer i plan- og bygningsloven
Ny plan- og bygningslov
UU og Fylkesmannens rolle
Reguleringsplan for nytt næringsområde med tilhørende adkomstveg på Ausenfjellet Informasjonsmøte
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

UU og Fylkesmannens rolle Rundskriv T-5/99B: ”Tilgjengelighet for alle” Fylkesmannen har medvirkningsansvar i planprosessen etter PBL, og dermed innsigelsesadgang når det gjelder å sikre at de overordnede mål fremmes. I Vest-Agder er innsigelsesretten delegert fra samfunnsavdelingen til miljøvernavdelingen. Rundskrivet oppleves som noe ”svevende”. Vanskelig å vite hvilke kriterier som skal legges til grunn for at overordnede mål blir ivaretatt. Miljøvernavdelingen har hittil ikke reist innsigelse, men minner om rundskrivet når planarbeid starter opp. Krever en beskrivelse av planens konsekvenser for funksjonshemmede når planforslag legges ut til offentlig ettersyn. MD har pålagt Fylkesmannen å utarbeide en fylkesstrategi. Vi har i denne sammenheng anmodet departementet om å formidle eksempler på gode fylkesvise strategier.

Universell utforming – bestemmelser i planer Riksnivå - RPR Fylkes(del)plan Kommuneplan Reguleringsplan / bebyggelsesplan Utbyggingsavtaler Konsekvensutredninger (KU)

UU - Riksnivå Rikspolitiske retningslinjer (RPR) (PBL § 17-1) Miljøverndepartementet opplyser at det jobbes med et utkast til RPR-uu som skal ut på bred høring høsten 2006. Vil bl.a. gi Fylkesmannen og fylkeskommunen hjemmel til å reise innsigelse når retningslinjene ikke følges på en tilfredsstillende måte.

UU- Fylkesplanlegging (PBL § 19-1) Fylkeskommunen kan utarbeide en egen fylkesdelplan for funksjonshemmede og herunder gi retningslinjer med hensyn til universell utforming. Fylkeskommunen og Fylkesmannen kan med hjemmel i slike retningslinjer reise innsigelse til kommunale planer som ikke i nødvendig grad tilfredsstiller disse retningslinjene.

UU – Kommuneplan (PBL § 20-1) Mulighet for å innarbeide retningslinjer for UU, evt. ta inn retningslinjer som måtte bli vedtatt i fylkesdelplan. Ikke juridisk bindende Eksempel KPL Kr.sand: 70% nye boliger skal har universell utforming Retningslinjene kan gis som utfyllende bestemmelser til arealdelen (kommuneplankartet). Er juridisk bindende Krever dispensasjon om de ikke følges.

UU –Reguleringsplan / bebyggelsesplan (PBL §§ 22 og 28-2) Er detaljplaner som med tilhørende reguleringsbestemmelses kan sikre UU. Innenfor PBL`s rammer er det bare fantasien som setter grenser for krav. Viktig å ha skal-bestemmelser. Evt. unntak krever dispensasjonsbehandling Kan/bør-bestemmelser er ikke juridisk bindende. Ikke behov for dispensasjon ved eventuelle avvik.

UU – Utbyggingsavtaler (PBL § 64) PBL har med virkning fra 01.07.06 et eget kapittel om utbyggingsavtaler mellom kommunen og grunneier eller utbygger om utbygging av et område. Kommunen skal legge til rette for medvirkning av berørte grupper og interesser. Funksjonshemmedes organisasjoner vil da ha mulighet for å bidra til best mulig UU. Fylkesmannen og Fylkeskommunen bør også gis anledning til medvirkning.

UU -Konsekvensutredninger (KU) (PBL § 33-1) Nye KU-forskrifter i 2005 tar med folkes tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester. Kriterium som skal vurderes for å avklare vesentlige virkninger for miljø, naturressurser og samfunn. UU bør naturlig komme inn her

UU – Krav/sjekklister ved byggesak For selve bebyggelsen Teknisk forskrift (TEK), § 10-1 Bestemmelser som sikrer at enhver bygning kan nyttes til sitt forutsatte formål og at utformingen av bygningen gir gode bruksmuligheter for orienterings- og bevegelseshemmede. Forslag om endringer i TEK slik at begrepet universell utforming tas inn. TEK har ikke krav til verden rundt bebyggelsen – infrastrukturen i forhold til funksjonshemninger. Krav her bør være hjemlet i planer eller andre juridisk bindende verktøy