Sosial kompetanse Follo 18.10.2011 Hanne Jahnsen

Sosial kompetanse – hva er det? Om sosial kompetanse blir det ofte sagt: ja, men det er jo sunn fornuft, vanlig høflighet ol. Hva tenker dere på når dere hører sosial kompetanse?

SOSIAL KOMPETANSE Relativt stabile kjennetegn ved barn, unge og voksne i form av ferdigheter, kunnskap og holdninger som gjør det mulig å etablere og vedlikeholde sosiale relasjoner. De fører til en realistisk oppfatning av egen kompetanse og er en forutsetning for sosial mestring og sosial akseptering, samt personlig tilfredsstillende vennskapsforbindelser.

Sosiale ferdighetsområder SAMARBEID – dele med - og hjelpe andre – følge regler og beskjeder – gjøre ting sammen EMPATI – se ting fra andres synsvinkel og forstå hvordan andre har det – vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter – innlevelse og medfølelse LEK, GLEDE OG HUMOR

Sosiale ferdighetsområder SELVKONTROLL – bringe følelser under tankemessig kontroll (telle til 10) SELVHEVDELSE – hevde egne meninger og rettigheter på positive og tydelige måter – ta initiativ, presentere seg og motstå negativt gruppepress ANSVARLIGHET – holde avtaler og forpliktelser – vise respekt for eiendeler og arbeid

Hva er viktigst? Samarbeid Empati Selvkontroll Positiv selvhevdelse Ansvarlighet Lek og humor

Hvorfor er sosial kompetanse viktig? Være sosialt fleksible og rause Like å lære Se positivt på livet Akseptere egne og andres spesifikke utfordringer Innlede, holde på og utvikle vennskap Stå i nære relasjoner Utvikle barnets egne ressurser Delta i samfunnsdebatter Ta seg av små praktiske ting Ta i mot kritikk på en hensiktsmessig måte Få et best mulig liv Hvorfor er sosial kompetanse viktig? Få en jobb de liker Ta selvstendige avgjørelser Være sosialt fleksible og rause Håndtere skolehverdagen godt Se framover og legge planer Kunne si nei til ting de ikke vil være med på Være opptatt av løsninger Kunne løse konflikter Mulige mål for oppdragelse av barn

Sosial kompetanse en ressurs Vi viser ulike sosial kompetanse avhengig av: Hvem vi er sammen med Hvilken arena vi er på Humør og følelsesmessig tilstand Temperament Tid på døgnet

Hvorfor er det viktig å lære seg sosiale ferdigheter og sosial kompetanse Det er en forutsetning for vennskap Det innebærer involvering i - og omtanke for andre Det er en ”vaksinasjonsfaktor” mot problematferd Det representerer ulike positive mestringsstrategier Det øker trivsel i hjemmet, i nærmiljøet og på skolen Det innebærer evne til å glede seg - vise og takle humor Sosial kompetanse og skolefaglige ferdigheter har nær sammenheng Det innebærer positiv selvrealisering Det er helsefrembringende Det betyr at en kan tilpasse seg ulike miljøer Det betyr at en kan vurdere egne og andres handlinger

Sosial kompetanse Nyere forskning hevder at alle barn er født sosiale - ikke kun med en disposisjon for sosialitet Spebarn søker menneskestemmer og ansikter De tar selv initiativ til positiv samhandling gjennom blant annet å smile, lage lyder og gjennom å bevege seg

Sosiale ferdigheter kan læres på lik linje med skolefaglige og praktiske ferdigheter og drivkraften i utviklingen er samspillet mellom barnet og omgivelsene Tegne, fortelle, diskutere Rollelek og rollespill Begrunne og argumentere for at en bestemt atferd er hensiktsmessig Snakke om etikk, å være «snill», omsorgsfull, vise hensyn ol Være en god modell Legge til rette for trening Legge til rette for lek med andre barn Ros, ros ros

4 viktige forutsetninger for læring av sosial kompetanse Språkferdigheter Kommunikasjonsferdigheter, rolletaking Nonverbale basisferdigheter på mikrososialt nivå (smile, nikke) Motorikk Motivasjon Er knyttet til følelser og oppmerksomhet Opplæringen må ha en sosial innramming Jevnaldrende må være tilgjengelig Å ha en verdsatt rolle Den enkelte må kunne bidra til jevnaldergruppens produksjon av trivsel, lek, humor Roller som passiv, klovn, syndebukk gir ikke muligheter for positiv sosial læring

Læring av sosial kompetanse Sosial persepsjon At barn er oppmerksomme på og nøyaktig koder og avkoder sosiale signaler 8se de relevante signalene) Å kunne avlese ansiktsuttrykk Å forstå innhold i kommunikasjonen Å avlese leken Perspektivtaking og innlevelse Å leve seg inn i andres situasjon Problemløsningsferdigheter Se tegn på følelser og vurdere om problemer bør løses Identifisere problem og velge mål Alternative løsninger velge løsning Tenke konsekvenser og planlegge Gjennomføre og evaluere Sosialt effektiv atferd Omsette beslutninger til handling

” Catch the children being good” Så flink du er til å dele Så hjelpsom du er! Du er jammen omtenksom! Så raskt du fant fram tingene dine Det var hyggelig sagt! Du er nok en god venn å ha!

Eksempler på sosiale miniferdigheter Smile og si hei når du møter folk Be om hjelp Hjelpe andre Lytte til venner Spørre om å være med i lek Ta imot initiativ til lek fra andre Si nei hvis du ikke vil være med Få andre med i lek Si i fra om du oppfatter noe urimelig Rose andre Ta i mot beskjed Trøste venner som er lei seg Si i fra hvis du opplever deg eller venner urettferdig behandlet Bruke og reagere aldersadekvat på humor Gjøre lekser Ha med seg bøker og utstyr Tilpasse seg til ulike regler, skole, fotball, hjemme Ta i mot ros på en positiv måte Stå på egne krav når det passer

Læringsarenaer Hjemme i familien I lek med andre barn Barnehage/skole/SFO Fritidsaktiviteter som idrett, musikk, dans, teater ol I selskap/fødselsdag Det vil si at sosiale ferdigheter og sosial kompetanse læres når man er sammen med andre Sosiale ferdigheter og sosial kompetanse læres best i et fellesskap med ulikt kompetente alle (vanlig klasse)

Hvordan legge til rette Få erfaring med ulike sosiale settinger Ha mange ulike opplevelser og erfaringer slik at man kan kjenne igjen ulike situasjoner og bruke de erfaringene man har Lære signaler slik at de vet hvordan det passer seg å handle eller å være. Hvis noen sier sånn … da er det lurt å gjøre slik

Sosial kompetanse gjør det mulig å nå sosiale mål som å etablere positive sosiale relasjoner til jevnaldrende så vel som voksne. Å følge regler, eller å leve opp til normer og forventninger til akseptabel atferd hjemme, på skolen eller i fritiden. Sosialt kompetente barn kan også formidle og hevde sine ønsker og behov på en sosialt effektiv måte. er funksjonell og bidrar til at barn kan mestre viktige utviklingsoppgaver på ulike alderstrinn. kvalifiserer til framtidige behov og situasjoner slik at barn er rustet til å møte utfordringer senere i oppveksten. Med økende alder øker barn sin kompetanse og blir de bedre i stand til å forstå sine omgivelser eller til å påvirke dem slik at de bedre ivaretar egne behov. Når barn blir ungdom og ungdom blir voksne, trenger de nye og ofte bedre organiserte ferdigheter for å mestre utviklingsoppgaver. Sosial kompetanse binder sammen atferd og miljø; man er alltid kompetent i forhold til noe eller noen. Det dreier seg om handlinger eller atferd som blir positivt vurdert av barns samhandlingspartnere som foreldre, lærere og jevnaldrende. Barn setter seg mål som kan være prososiale, for eksempel når barn tar hensyn og viser omsorg for jevnaldrende. Målene kan også være konfliktskapende som når barn setter seg sosiale mål som er uforenlig med andres forventninger. De kan for eksempel ønske å være sammen med sine venner heller enn sine foreldre, og de kan konkurrere med sine medelever om oppmerksomhet i klassen. Fra barnets perspektiv bidrar sosialt kompetent atferd til at de dekker viktige sosiale behov og når sine sosiale mål så langt det er mulig på en effektiv, og som oftest akseptabel måte. 

Sosialt kompetente individer Kontrollerer impulser og mestrer følelser Forstår følelser og perspektiver hos de som er involvert Er motivert for å løse problemer Har tiltro til seg selv i å løse oppgaven Finner flere alternativer – vurderer konsekvenser Bestemmer seg og vurderer hindringer Utfører planen med effektive ferdigheter Overvåker og justerer planen Bekrefter seg selv når de lykkes med å nå mål

Sosial kompetanse Kunnskap – kognitive forhold Ferdigheter – atferd Sosial forståelse og begreper om sosiale forhold Problemløsningsferdigheter Årsak- og virkningsforhold (attribusjoner) Ferdigheter – atferd Relasjons- og samarbeidsferdigheter Ferdigheter for å innlede og holde på vennskap Å kunne uttrykke på en positiv måte at ”jeg får til noe” (positiv selvhevdelse) Holdninger – motivasjon – emosjoner/følelser Ønske om å være en god venn, bety noe for andre - positivt Emosjonell bevissthet og forståelse (når jeg er lei meg da er det vanskeligere å lytte til andre, da trenger jeg trøst) Kognitiv (tankemessig) - emosjonell regulering og kontroll (hvis jeg blir sint er det lurt å telle til 10)

Ros-prinsipper Vær konkret og rett på Ros rett etter den positive atferden Vær glad og entusiastisk Belønn alle forsøk på å vise god sosiale atferd Lær barnet å rose seg selv Ikke kombiner ros og kritikk Ros både sosial og skolefaglige mestring Ha fokus på atferd du vil ha mer av Ros mens andre hører på Hvis du har flere barn –ros samspillet dem i mellom Legg til rette for at den positive atferden kan gjenta seg

Forebygge uønsket atferd Vis at du tror at barnet ditt kan Gi tydelig oppfordring om ønsket atferd Gi «riktig» oppmerksomhet/ros for ønsket atferd Overse negativ atferd - hvis mulig Når du skal dempe negativ atferd (gå tett innpå, få øye kontakt, vis intimitet) Oppretthold ”flyt” i leken, flytt konflikter i tid eller sted Avtalte konsekvenser for brudd på god atferd. Bruk dem, ikke vær ”grei” - MEN vis at du har tro på at barnet ditt klarer det og vær positiv og aksepterende

Barn er dagpendler mellom barnehage/skole – hjem! De kan oppleve å få: Motstridende budskap eller de opplever felles verdier De kan oppleve verden som: Kinesiske esker som stadig byr på nye overraskelser eller som et sammenhengende forutsigbart system Det blir viktig å finne ut av: Hvordan sammenhengen mellom verdier/kulturer i barnehage-, skole-, fritid- og hjemme oppleves av barnet selv?