Pressekontoret  En redaksjon bestående av 6 journalister  Skriver nyhetssaker og magasiner på oppdrag  Hjelper oppdragsgivere med å identifisere godt stoff i egen organisasjon  Holder kurs i journalistikk og mediehåndtering

Nyheter som medievri?  Tilspissing - spissformuleringer og hovedpunkter, ikke detaljert framstilling  Forenkling - kompleksitet og mangfold dempes, enkelt og konsist budskap framheves  Polarisering - kontrastene framheves  Intensivering - normale forhold omtales ikke, heftige sammenstøt forsterkes  Konkretisering – det allmenne og abstrakte fordrives, det særegne og konkrete omtales.  Personifisering – sak blir til person og konflikt til duell

Journalisten preger saken Én sak – fire titler: Terrorist levde på trygd i Oslo (Arbeiderbladet) Arrestert i Oslo etter anmodning fra tysk politi: Kaprer på sosialstøtte (Aftenposten) Hans kjære var terrorist (VG) Terrorist-arrestasjonen: - La meg bli for mitt barns skyld (Dagbladet)

Hva er utviklingstrekkene?  Ulykker og kriminalitet har høyest leserscore, men går noe tilbake  Pappa-nyhetene: Makt, penger og politikk. Dominert av menn, leses av menn.  Talenyheter og meningsutspill. Sterkt økende.  Det menneskelige drama. Et moderne fenomen.  Konflikt og maktkamp. Referatjournalistikken har veket plassen.  Personifiserte nyheter - konkretisering av et saksforhold/ personorienterte nyheter – kjente mennesker opptrer  Nyheter ”tett på livet”. Myke vinkler har kommet inn i harde nyheter. Vanlige folk

Nyhetskriteriene - VISA VesentlighetIdentifikasjonSensasjonAktualitet

Nyhetsknagger  Først, størst, best, verst  Ny eller ukjent statistikk  Rapporter, undersøkelser, studier  Sammenlikninger (kjønn, alder, regioner, yrkesgrupper, land)  Trender  Makt, penger, kjente personer  Sterke meninger  Konflikter  Hendelser  Kuriosa

Noen gode knep  Spissing  Konkretisering  Polarisering  Aktualisering  Kvantifisering

Hvordan kommer du på trykk?  Vær en viktig samfunnsaktør  Ha et fagfelt som angår mange  Vær villig til å stikke fram hodet  Vær villig til å sette dagsorden

Fysioterapeut best mot sykmelding Legene havner på tredje plass når nordmenn skal rangere hvilken yrkesgruppe som er best egnet til å redusere sykefravær. Fysioterapeutene kommer klart best ut, viser en fersk undersøkelse. Legene havner på tredje plass når nordmenn skal rangere hvilken yrkesgruppe som er best egnet til å redusere sykefravær. Fysioterapeutene kommer klart best ut, viser en fersk undersøkelse. Mens bare 21 prosent mener fastlege eller spesialist er yrkesgruppen som mest effektivt kan motvirke sykefravær, mener hele 44 prosent at fysioterapeutene kan dette best. En tredjedel holder en knapp på kiropraktorene. Det viser Den store muskel- og skjelettundersøkelsen 2004, som er utført av MMI for Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Mens bare 21 prosent mener fastlege eller spesialist er yrkesgruppen som mest effektivt kan motvirke sykefravær, mener hele 44 prosent at fysioterapeutene kan dette best. En tredjedel holder en knapp på kiropraktorene. Det viser Den store muskel- og skjelettundersøkelsen 2004, som er utført av MMI for Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). - Dette er et viktig signal fra befolkningen. Jeg tror folk flest har innsett betydningen av forebygging i stedet for behandling. Mer enn fire av ti som får sykepenger, får det på grunn av muskel- eller skjelettplager. Fysioterapeuter over det ganske land kan og bør få en mer sentral rolle når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak, sier Anne Lexow, leder i NFF. Hun opplyser at 36 prosent av alle nye uførepensjonister har sykdommer i muskel- skjelettsystemet. - Dette er et viktig signal fra befolkningen. Jeg tror folk flest har innsett betydningen av forebygging i stedet for behandling. Mer enn fire av ti som får sykepenger, får det på grunn av muskel- eller skjelettplager. Fysioterapeuter over det ganske land kan og bør få en mer sentral rolle når det gjelder helsefremmende og forebyggende tiltak, sier Anne Lexow, leder i NFF. Hun opplyser at 36 prosent av alle nye uførepensjonister har sykdommer i muskel- skjelettsystemet.

Stoler på fysioterapeutene Nordmenn tror mest på fysioterapeuter når det gjelder behandling av muskel- og skjelettplager. Det viser en fersk MMI-undersøkelse. Nordmenn tror mest på fysioterapeuter når det gjelder behandling av muskel- og skjelettplager. Det viser en fersk MMI-undersøkelse. Den store muskel- og skjelettundersøkelsen 2004 slår entydig fast at fysioterapeuter er den yrkesgruppen vi tror mest på når vi får musearm, nakkevondt og skulderplager. Den store muskel- og skjelettundersøkelsen 2004 slår entydig fast at fysioterapeuter er den yrkesgruppen vi tror mest på når vi får musearm, nakkevondt og skulderplager. Hele 87 prosent av oss svarer at vi har svært stor eller ganske stor tro på fysioterapeuten når vi får plager relatert til muskler eller skjelett. 83 prosent svarer det samme om fastlege eller spesialist, mens 77 prosent også har svært stor eller ganske stor tiltro til kiropraktorer når det gjelder behandling av slike plager. Hele 87 prosent av oss svarer at vi har svært stor eller ganske stor tro på fysioterapeuten når vi får plager relatert til muskler eller skjelett. 83 prosent svarer det samme om fastlege eller spesialist, mens 77 prosent også har svært stor eller ganske stor tiltro til kiropraktorer når det gjelder behandling av slike plager. - Det er gledelig at så mange har tiltro til fysioterapeutene. Dette er en yrkesgruppe som har spesialkompetanse på kropp og bevegelse, og det vet åpenbart befolkningen, sier Anne Lexow, leder i Norsk Fysioterapiforbund. - Det er gledelig at så mange har tiltro til fysioterapeutene. Dette er en yrkesgruppe som har spesialkompetanse på kropp og bevegelse, og det vet åpenbart befolkningen, sier Anne Lexow, leder i Norsk Fysioterapiforbund.

Får ikke hjelp på jobben Bare 28 prosent av oss har hatt en fysioterapeut på besøk for å vurdere arbeidsplassen vår, viser en fersk MMI-undersøkelse. Svært få vet at bedrifter kan få støtte til spesialistbesøk. Bare 28 prosent av oss har hatt en fysioterapeut på besøk for å vurdere arbeidsplassen vår, viser en fersk MMI-undersøkelse. Svært få vet at bedrifter kan få støtte til spesialistbesøk prosent er et urovekkende lavt tall når vi vet at muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykmeldinger, sier Anne Lexow, leder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Tallet kommer fram i Den store muskel- og skjelettundersøkelsen prosent er et urovekkende lavt tall når vi vet at muskel- og skjelettplager er den vanligste årsaken til sykmeldinger, sier Anne Lexow, leder i Norsk Fysioterapeutforbund (NFF). Tallet kommer fram i Den store muskel- og skjelettundersøkelsen Lexow opplyser at det innenfor fysioterapien finnes spesialister som jobber med tilrettelegging av arbeidsplasser. Lexow opplyser at det innenfor fysioterapien finnes spesialister som jobber med tilrettelegging av arbeidsplasser. - Disse er grundig skolert ut over grunnutdanningen, og kan vurdere både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Lys, luftkvalitet, organisering av arbeidsdagen, sittestilling og trivselsfaktorer er bare noe av det som blir satt under lupen. Med enkle grep kan arbeidsdagen bli bedre for den enkelte, og bedriften kan oppleve at sykefraværet går ned, sier Lexow. Hun antar at mange av dem som har fått en vurdering av arbeidsplassen, jobber i en større bedrift som også har bedriftshelsetjeneste. - Disse er grundig skolert ut over grunnutdanningen, og kan vurdere både det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Lys, luftkvalitet, organisering av arbeidsdagen, sittestilling og trivselsfaktorer er bare noe av det som blir satt under lupen. Med enkle grep kan arbeidsdagen bli bedre for den enkelte, og bedriften kan oppleve at sykefraværet går ned, sier Lexow. Hun antar at mange av dem som har fått en vurdering av arbeidsplassen, jobber i en større bedrift som også har bedriftshelsetjeneste.

Nyhetsterskelen - En relativ grense  Sesong  Redaksjon  Nyhetsbildet for øvrig  Ukedag

Verktøykassa  Liste over pressekontakter  Dokumentasjon  Statistikker og undersøkelser – eksterne  Egen statistikk  Pasientcaser  Bildebase  Medieplan:  Mål og strategi  Milepæler (lovendringer, budsjetter, stortingsmeldinger, offentlige satsinger osv)  Sesongutspill  Ansvarsfordeling

Pressemeldingen:  Ha alltid en god grunn for å sende PRM  Legg sjela i tittel og ingress  Tenk som en journalist – hva er vinkelen?  Si én ting om gangen  Hold det kort og konsist  Det viktigste først  Bruk oppsiktsvekkende tall/utsagn eller liknende som inngang  Send på mail – ikke som vedlegg  Husk kontaktpersoner  Vær tilgjengelig  Følg opp  Be om svar