Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Samhandling.
Når kjeft ikke hjelper Hilde Larsen Damsgaard, 2006
TØYENSTANDARDEN.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Trygge organisasjoner
Elevenes røst 3 Omar Mekki, IMTEC.
Klasseregler.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
Del 3: pRaktisk prøve Vurdering av praktisk forståelse av
RELASJONSKOMPETANSE Viktig i institusjoner, ledelse, salg og kundebehandling, vennskap, familie.
Håndtering av problematferd - bruk av konsekvenser
Læreren som leder Assertive Discipline.
Fritidslederen min roper hjelp!
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
- roller og forventinger
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Vårt Lokalsamfunn En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker,
Barnehagepersonalets betydning i barns liv
VELKOMMEN TIL URO OPPLÆRING
STASJONSUNDERVISNING
Om å skrive om litterære tekster
Generelle tiltak og forebygging
Aggression Replacement Training ”I stedet for aggresjon”
Utfordringer i familien
Ungdomsgruppe Pedagog, BUP Levanger
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
Definere og velge hovedmål og delmål
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
HelART i Ulåsen barnehage
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
En introduksjon. Et program for barn og unge for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Forebygging av problematferd i barnehage og skole. Skaper.
VÅRT LOKALSAMFUNN En oppdagelsesferd på samspill mellom mennesker, næringsliv og offentlige tjenester i et lokalsamfunn.
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Kampen skole Vår visjon:
Opprettholdende faktorområder
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lysgården En skole med Art- tig og Stil-lig læring.
HOLDNINGER OG HANDLINGER
VERDISKAPING I NORSK NÆRINGSLIV 1 NESO BASSKOLE Arbeidsledelse Samling 4 klasse 19, Tromsø 20. – 23. januar 2015 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN.
Workshop, Dokka – 9. nov
MÅLRETTET MILJØARBEID
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Yrkesidentitet - Kompetanse - Profesjonalitet
PEL-eksamen Glu 5-10.
Når kjeft ikke hjelper - atferdsvansker i skolen
Profesjonell klasseledelse
Problematferd og klasseledelse
KLASSELEDELSE.
HÅNDTERING av BRÅK og URO
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
Problemløsning.
Hva er viktig for elevers læring?
Velkommen. Agenda  Forventninger  Fag  Klassemiljø  Info fra klassekontakter og Fau.
Felles tema i mars: Selvkontroll
Er sm En presentasjon for Gvarv Skole/Sauherad Ungdomsskole.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
VEIEN TIL LEDELSE Mobilisering av fremtidens ledere Oppstartsamling 12.Mai 2015.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
KLASSELEDELSE Rakel K. Rohde Næss. Kilder:  Hilde Damsgaard (2007) ”Når hver time teller”  Gunn Imsen (2006) Lærerens Verden (kap 15)  Åse Strandbu.
Kunsten å omgås andre Få venner Holde på venner Ha tro på seg selv Ta hensyn og vise omtanke Kunne samarbeide og løse konflikter Kunne kommunisere verbalt.
Hvordan forebygge mobbing?
Negative konsekvenser
STANDARDER FOR OSERØD SKOLE
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Klasseregler. Målsetting med dette kapitlet vise hvordan reglene kan arbeides med i klassen for å skape tilslutning og ansvarsfølelse blant elevene vise.
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Når kjeft ikke hjelper Atferdvansker Utfordringer Muligheter og tiltak Hilde Larsen Damsgaard, 2005

Atferdsvansker i skolen Hva er egentlig atferdsvansker? Hvilke utfordringer står vi overfor i møte med atferdvansker?

Atferdsvansker i skolen Det finnes elever som har vansker i skolen Det finnes elever som skolen har vansker med Det finnes skoler med problemer (Terje Ogden, 2002)

Respekt – se igjen Se en gang til Se noe annet Se bort fra Se den som trenger å bli sett

Når det ikke hjelper å kjefte – hva gjør vi da? Kjefter mer Finner noen andre å kjefte på Blir oppgitte og rådløse Leter etter noen som kan løse problemet for oss Beskriver eleven som umulig og overbeviser oss selv om at det elevene det er noe galt med Blir slitne av alt det vanskelige Tar med oss problemene hjem

Når kjeft ikke hjelper – hvorfor kjefter vi da? Fordi vi er sinte og frustrerte For å markere grenser Fordi vi ikke vet hva annet vi kan gjøre Fordi vi reagerer med ”magen” Fordi vi får støtte av andre på at kjeft er en forståelig reaksjon Fordi vi ikke anerkjenner at vi må ta ansvar for å bryte den negative sirkelen

Når kjeft ikke hjelper – hva kan vi gjøre i steden? Finne ut hva som skjer og diskutere hvorfor det skjer (observere) Samarbeide om andre løsninger (velge tiltak) og Være kritisk til vår egen reaksjonsmåte og effekten av den Ikke fortsette med det som gjør barn og unge ”små”

En analysefattig tradisjon Skape en mer reflektert pedagogisk virksomhet Behov for den konstruktive kritikken og begrunnelsene

En egenskapsorientert tradisjon Skape en mer handlings- og samhandlings-orientert virksomhet Behov for økt forståelse av relasjonenes betydning for den negative atferden

En repeterende tradisjon Unngå å gjøre mer av det som ikke virker Behov for dokumentert arbeid med alternative og virksomme tiltak

En ytterkant-tradisjon Vi pendler mellom ytterkanter og kaster ofte ungen ut med badevannet autoritær kontra empatisk stramme rammer kontra frislipp lærerstyrt kontra elevstyrt Behov for både-og tydelig og imøtekommende strukturert og ”frisettende” ledende og demokratisk

Dilemmaer og utfordringer Et vagt lovverk – bare en papirrettighet? Hvem er alle, hvem er så de andre? (Bjørn Damsgaard, 1982) Vi vil skole, men vil ikke betale det god skole koster (og hva er god skole?) Visjonene versus virkelighetens økonomi Alt skal inn i skolen Vi hopper og spretter, vi leter etter og venter på Løsningen

Maktens muligheter og dilemmaer Forskjellen mellom å ha makt til og makt over definisjons- og stemplingsmakt språk- og forklaringsmakt sanksjons- og vurderingsmakt generaliserings- og overføringsmakt kompetanse- og kunnskapsmakt

Vårt møte med problemene… Vi gjør ingenting og håper at det går over av seg selv Vi gjør mer av det som ikke virker i håp om at det vil virke hvis vi holder på lenge nok Vi analyserer, prøver ut tiltak, evaluerer, prøver på nytt, dokumenterer

Den profesjonelle læreren Er analyserende – reflektert (også når det gjelder egen rolle og væremåte) Er elevers advokat i storm og stille Er tydelig og empatisk Er forpliktende og kravstor, men ikke rigid Tar hensyn, men er ikke ”putesyende” Forstår, men forstår ikke ”i hjel” Ser og er tilstede Er klar i sin lojalitet

Observasjonens muligheter Beskrive hva som faktisk skjer, ikke det vi tror skjer – ”objektiv” informasjon Flytte oss fra egenskapsbeskrivelser til handlingsbeskrivelser hva skjer? (hva gjør eleven/klassen?) når skjer det? hvor skjer det? i forhold til hva og hvem skjer det? når skjer det ikke?

Konkret observasjonsarbeid Hva slags problem/område skal observeres? Hvilken observasjonsmetode egner seg? Bearbeiding av observasjonene hva handler observasjonene om? hvordan kan informasjonen forstås? hva er skolens hovedutfordring? hvilke mulige tiltak finnes? Hvilke tiltak velger vi? (hva, hvorfor, hvem, når, hvor lenge, hvordan) evaluering

Mulige observasjonsområder Organisering og struktur Faglig innhold, arbeidsformer, elevdeltakelse Klassemiljø og samspill Den vanskelige atferden Lærerens reaksjon på uønsket atferd. Hvordan virker det vi gjør?

Noen observasjonsspørsmål - struktur Hva skjer når eleven/klassen er på vei inn i klasserommet? Hvordan møter læreren eleven/klassen? Hvordan starter læreren timen? Hvordan gis beskjeder? Hvordan sitter elevene? Hvor mye tid går med til skifte av aktiviteter?

Noen drøftingsspørsmål - struktur Hvordan påvirker friminuttene timene? Hva er egentlig en god struktur? Er det en synlig og tydelig struktur i timene? Er strukturen tydelig uten å virke rigid?

Mulige tiltaksområder - struktur En tydelig lærer som følger opp diskutere med klassen forklare og begrunne regler lage en forutsigbar struktur prioritere arbeid med ro og arbeidsvaner Oppstart og avslutning av timer Plassering i klasserommet Planer, lekser, oppgaver Hjelpemidler og pusterom

Mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden Spørsmål og ironi Et trusselfritt språk De viktige og vanskelige samtalene Nulltoleranse på mobbing og vold Friminuttene Beskrive, konkretisere og trene på den ønskede atferden Forsterke og belønne

Flere mulige tiltaksområder – den vanskelige atferden Positiv tilbakemelding, oppmerksomhet og belønning Ignorering Logiske konsekvenser Signaler Kognitiv atferdsmodifikasjon (tanketrening) Bruke mestringsområder for alt de er verdt Atferdsavtaler

Eksempel på atferdsavtale Det er i dag _______ inngått en avtale mellom _______ og ________ Avtalen handler om: Avtalen skal følges opp_________ __________ er ansvarlig for oppfølgingen Elevens navn:___________________ Lærerens navn: _____________________

Sosial kompetanse – selvfølgelig eller vanskelig? Å hilse på andre Å vente på tur Å styre eget sinne Å be om unnskyldning Å si takk Å be om å få bli med Å lese andre, forstå deres grenser Å si fra om egne grenser

Det må du ikke gjøre….. Men hva skal eleven gjøre isteden? Hvordan skal elever klare å endre atferd når de ikke vet hva de bør gjøre? Og hvem skal lære dem det hvis de ikke kan det?

ART – aggression Replacement training Sosial ferdighetstrening Sinnekontroll Moralsk resonnering Fra bare snakking til handling og bevissthet Fra ”det må du ikke gjøre”, til konkrete handlingsalternativer og trening

Når kjeft ikke hjelper…… Det er de voksnes ansvar å bryte sirkelen, se potensialet, slippe elevene frem Gjøre noe annet når det man gjør ikke fungerer - for elevenes skyld og for vår egen skyld! observere, samle info samarbeide prøve ut tiltak evaluere, dokumentere prøve igjen

Å være elevenes advokat I storm og stille fastholde vår lojalitet overfor elevene også når det stormer i sinn og mellomgulv forsvare deres rett til å bli ordentlig behandlet, men ikke godta alt de gjør