Monorail i Stavanger Av: Ingve Bjørnå.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Små og mellomstore byers rolle i kollektivtransporten
Advertisements

Vernetjenesten i Kristiansund
VM Fotballen.eu har foran VM i fotball 2010 fått på plass et VM-studio utenom det vanlige. Det du ikke finner om VM her er ikke verdt.
EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer.
Felles vilje for felles mål Mål og krav fra initiativet for Stor-Oslo Nord Presselansering 10. oktober 2012.
Strategiplan trafikksikkerhet i Agderfylkene
PowerPoint laget av Bendik S. Søvegjarto Konsept, tekst og regler av Skage Hansen.
Fremtidsbilder og familiens betydning Noen hovedfunn og perspektiver.
Kartlegging av tilgjengelighet I Bydel Stovner
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
Dialogtorg i Kristiansand
BILKØ TIL EVIG TID? Naturvernforbundet Eddie Westad Statens vegvesen.
Bruk bilen med glede!! Bilfører 65+ Bruk bilen med glede! Bilfører 65+
Oppsummering og diskusjon
Generelt om Randaberg Kommunen
Bymiljøavtaler Bård Norheim.
Transport og transportutfordringer
m arkedsføringshuset HalvBirken 1 Evaluering HalvBirken 2010.
Maria Wirkola Plansjef
UTVIKLINGSPROSJEKT LANGS KONGSVINGERBANEN Senterpartiene i Sørum, Nes, Fet og Aurskog-Høland kommune.
Enkel forklaring av hvordan bygge nettverk i euroSMART!
NÆRINGSAREALER/INFRASTRUKTUR Viktigheten av å se etablering av næringsarealer og planlegging av infrastruktur i sammenheng. Distriktssjef Johan Mjaaland.
Fremtidens jernbane: helhetlige løsninger
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård.
Utført av: Jeppe Flensted HiST Vår 2009
Buskerudbyen: Regionalt samarbeid om bærekraftig areal- og transportpolitikk.
Tilbudskonferanse 23. april 2014 Nytt båttilbud Aker brygge - Fornebu Gylve Aftret-Sandal Analysesjef Ruter.
Bilkø til evig tid. Stavanger, 5
Møte for samkjøringsambassadører 12. september 2012.
Ung i BKK 19. oktober Om prosjektet Ambassadørnettverk Høstkampanje Demo Idemyldring Agenda.
Møte for samkjørere hos Aker Solutions 19. oktober 2012.
Skogforum 6. og 7.november 2013 Godstransport langs jernbane – historikk og fremtid.
Sykkelundersøkelsen Stavanger kommune Formålet med undersøkelsen er å kartlegge holdning, adferd (handlinger, vaner) og intensjoner i forhold til.
NTNU TBA4853 Landsby nr. 21 Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen Eksperter i team 2011.
ATP modellen Datakvalitet – enkle kontrollrutiner.
Kontaktutvalget for Velforeninger i Oslo
Hvordan mener du fordelingen av pensjonsfondet ideelt sett burde vært?
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
SINTEF-undersøkelsen om salting og trafikksikkerhet
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen
Arbeidsgruppe for sykkel med representanter fra
20 minutter Fremtidens boligutvikling - effektive kollektive knutepunkter – vi må bo tettere og høyre? Petter Eiken 19 mars 2015 Bedre byrom der mennesker.
En kort introduksjon til byplanlegging
Hva trenger vi i Årstad bydel? Noen aktuelle behov i dagens situasjon og i lys av ”Levekårsundersøkelsen”.
Nyttekostnadsanalyse: Kollektivtilbudet i storbyer Av Steinar Strøm, Universitetet i Torino.
KVU for kryssing av Oslofjorden
NTP og RTP – grensesnitt og samspill 8. august 2011 Fylkesordfører Nils Aage Jegstad, Akershus fylkeskommune Oslo kommune Byrådsavdelingene.
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Politisk påvirkning.
Klimavennlig areal- og transportutvikling i Buskerudbyen Bård Norheim.
Jernbanen som planinstrument En liten historie om Jærbanen og Vossebanen………… og litt til! Lars Chr Stendal Regional Strategidirektør sør og vest Jernbaneverket.
Hva er viktigst for kundenes transportvalg? Etterspørselsdrivere i kollektivmarkedet Sian Ambrose – Markedssjef Ruter (mai 2016) 1.
HELHET – ENKELHET – KOMMUNIKASJON ”Jernbanen som regionutvikler”. Vestfold v/Osmund Ueland.
KVU for godsterminalstrukturen i Oslofjordområdet Prosjektleder Anders Jordbakke KS KS.
Mulig modell for framtidig finansiering av kollektivtrafikken Dialogmøte 29. mars 2012 Harald Horne fylkesrådmann.
SKANSKA_BO-# v1-Bjørndalen_Fremtidens bydel Januar 2014.PPT 1 Bjørndalen Oppstartsmøte FB Mars 2014.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
3 situasjoner hvor du burde vurdere et billån – CompareKing.no.
Hurtigbåten Miljøsvin, eller mulighetenes transportmiddel
Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos
AtBs verdier - Overføring av verdiene i møtet med kunden ved billettkontroll. Tilbudskonferanse
Kommunemøter RPBA - om RTP
Presis – Ofte – Behagelig
Presis, ofte og behagelig
Presis, ofte og behagelig
Bilkø til evig tid? Debattmøte Naturvernforbundet 5. september 2011
Oppsummering 02.september 2016
Trondheim sentrum fram mot 2040
Jernbanen – et element i samfunnsutviklingen
Utskrift av presentasjonen:

Monorail i Stavanger Av: Ingve Bjørnå

Hvorfor trenger vi forbedret kollektivsystem på Nord-Jæren? Overbelastning på veinettet Forurensing

Hvilke mål skal vi sette oss? Redusere press på bilveiene => Øke kollektivandel Kollektivtilbudet må kunne konkurrere med bil (kost og tid) Husk: Pga høyt inntektsnivå stiller Nord-Jærens innbyggere høyere krav til komfort og reisetid. Miljøvennlig transportløsning Nullskade i trafikken Fremtidsrettet samferdsel bør alltid ha null personerskader som en overordnet målsetning. Overkommelige byggekostnader

I Statens Vegvesens oppsummering av KVU-rapportene fremkommer det tydelig: «Antallet personturer er relativt uavhengig av hvilket konsept som analyseres. Dvs. at valg av konsept i liten grad påvirker total reiseaktivitet.»

Det vil si 60% flere privatbiler Samtidig er det forventet økning i andel bilturer fra 54% til ca. 60% og befolkningsvekst på 47% frem til 2043 Det vil si 60% flere privatbiler

Både busstrasé og bybane vil kreve mye kapasitet fra veiene, som må rustes til å takle 60% flere biler i 2043 I tillegg vil det også bli behov for en del ekspropriering av næringsvirksomhet og boliger langs traseene og tunneler der dette ikke er mulig. Busstrasé og bybane er begge finmaskede kollektivsystemer, og kun dobbeltsporet er grovmasket og vil kunne transportere masse mennesker fort.

Vi må være sikre på at løsningen vi velger er den som best løser våre utfordringer. Ingen selvfølge at valgt løsning i andre byer også er beste valg for Nord-Jæren.

Vi bør undersøke om et grovmasket kollektivsystem kan løse utfordringene bedre. Dette kan for eksempel forbinde bydeler effektivt samtidig som finmaskede ringbusser og gode sykkeloppstillings- og parkeringsplasser tar seg av den lokale kollektivdelen. Forus kan ha sin egen ring for å slippe av og på mennesker i nærheten av deres arbeidsplasser som er koordinert med linjene som passerer. Samt overgang til tog.

For eksempel

Hovedkrav for ny kollektivløsning er som følger: Krav 1: Minimum 35% økning på kollektiv og 30% økning i gang- /sykkelandel til og fra Stavanger sentrum (Forenklet tekst) Krav 2:Minimum 20% økning på kollektiv og 25% økning i gang- /sykkelandel til og fra Stavanger sentrum (Forenklet tekst) Krav 3:Minimum 15% økning på kollektiv og 15% økning i gang- /sykkelandel ellers (Forenklet tekst) Fra tidligere vet vi at ingen av disse hovedkravene vil skille ut noen favoritt. ”Antallet personturer er relativt uavhengig av hvilket konsept som analyseres”

Det er først i krav om måloppnåelse at valg av transportmiddel vil kunne være utslagsgivende (Unntak er merket med rød tekst) Målkrav: Krav 4: Reisetid med sykkel til/ fra tunge målpunkt i byområdet skal forbedres sammenlignet med dagens situasjon. Krav 5: Kvaliteten til kollektivtilbudet på Jæren skal forbedres Krav 6: Kapasiteten i kollektivsystemet på Jæren skal forbedres Krav 7: Framkommelighet til viktige målpunkt for godstransport skal ikke forverres Krav 8: Fremkommelighet med bil skal opprettholdes på dagens nivå utenfor det sentrale byområdet. Krav 9: Klimagassutslippene fra transportsystemet skal reduseres med 35 prosent innen 2030 fra nivået i 1991 Krav 10: Mest mulig effektiv arealutnyttelse i områder frigitt til byutviklings-formål Krav 11: Redusert arealbeslag til transportformål i sentrumsområdene Krav 12: Ingen forverring av støybelastning og lokal luftkvalitet i boligområder Krav 13: Redusert antall dødsulykker og ulykker med meget alvorlig skadde med 30 prosent Krav Bybane Busstrasé 5  6 7  8 9  10 11 12 13

Vi har ikke utredet Monorail Hva er en monorail? En monorail (Énskinnebane) er et tog som går på en skinne av betong, eller hengende under en skinne hevet godt over trafikken på søyler. Slike er gjerne forbundet med store byer men finnes også på flyplasser, fornøyelsesparker. Eks.: Wuppertal, Tyskland (vært i drift siden 1901). Noen av fordelene En Monorail trenger ikke hensynta trafikkreglement eller ferdende på bakkenivå (bil, sykkel, fotgjengere). Moderne monorailer kan kjøre førerløst og kan oppnå punktlighet på over 99%

Hva med økonomien i dette?  Det er en av de gode grunnene til at monorail bør utredes  En enkel gjennomsnittsberegning vi har utført blant de nyere monorail-prosjektene verden over viser at kilometerprisen ikke er høyere enn bybanen [1]. I den grad det er noen forskjell, går denne i favør monorail. Vi har også fått et kostnadsoverslag fra Bomardier [2], som bekrefter at et monorail-system på Nord-Jæren ikke vil skille seg negativt ut kostnadsmessig ift bybanen. Det finnes ingen analyser eller utredninger som kan dokumentere et høyere kostnadsbilde for en monorail kontra et bybane-alternativ. Å eventuelt hevde dette vil derfor være urimelig. [1] Den enkle gjennomsnittsberegningen finnes med kildehenvisninger her [2] Internasjonalt ledende leverandør av transportsystemer: http://www.bombardier.com

Driftskostnader også billigere En monorail er førerløs og vil dermed ikke trenge like mye driftspersonell som alternativene Har ikke stålhjul som bybanen. Utskifting av gummihjul er billigere. Ikke like utsatt for ulykker, og vil dermed ikke ha like stort behov for sjekk, service og vedlikehold. Detaljene får vi kun i en utredning

For passasjerer og øvrige trafikanter En monorail vil være et bedre alternativ for å oppnå nullvisjon om drepte og skadde i trafikken Bybanen i Bergen har siden oppstart hatt 58 ulykker, monorailen i Wuppertal er 113 år og har hatt 7 ulykker. Moderne monorailer har høyere sikkerhet. Batteri skal kunne kjøre toget til nærmeste stasjon ved strømstans. Nødevakuering er ikke vanskeligere enn på et parkert fly. Wuppertal Sikkerhet For passasjerer og øvrige trafikanter

Hvordan blir det da med måloppnåelse? (Vi tar kun med dem som blir påvirket av valg av kollektivløsning) Krav 5: Kvaliteten til kollektivtilbudet på Jæren skal forbedres Krav 6: Kapasiteten i kollektivsystemet på Jæren skal forbedres Krav 7: Framkommelighet til viktige målpunkt for godstransport skal ikke forverres Krav 8: Fremkommelighet med bil skal opprettholdes på dagens nivå utenfor det sentrale byområdet. Krav 9: Klimagassutslippene fra transportsystemet skal reduseres med 35 prosent innen 2030 fra nivået i 1991 Krav 10: Mest mulig effektiv arealutnyttelse i områder frigitt til byutviklings-formål Krav 11: Redusert arealbeslag til transportformål i sentrumsområdene Krav 12: Ingen forverring av støybelastning og lokal luftkvalitet i boligområder Krav 13: Redusert antall dødsulykker og ulykker med meget alvorlig skadde med 30 prosent Krav Bybane Busstrasé Monorail 5  6 7  8 9  10 11 12 13

Oppsummering og flere argumenter for Monorail på Nord-Jæren (1/5) Vil ikke legge beslag på bilvei Bilveien i dag er allerede sterkt belastet, med både busstrasé og bybane vil det bli mindre plass på veiene for biler. De fleste kalkulasjoner viser at det i fremtiden ikke vil bli mindre belastning på veinettet i Stavanger uansett hvilken løsning en går for, så da bør en gå for en løsning som ikke gjør det verre. Fravær av trafikkulykker En monorail vil ikke kunne kollidere med andre trafikanter eller fotgjengere, eller syklister som setter hjulet fast i skinnene. Bergen: Her er en artikkel fra Bergen om de farlige situasjonene. Her er en oversikt over ulykker i Bergen. Alltid pålitelig, ingen sjåfør Den vil bevege seg upåvirket av om det er rush eller ikke, og vil heller ikke trenge å forholde seg til lokale hastighetsgrenser. Den kan i tillegg hel-automatiseres slik at den vil være punktlig hele tiden. Disneyland i USA har en monorail med 99,9 prosent punktlighet.

Oppsummering og flere argumenter for Monorail på Nord-Jæren (2/5) Ikke dyrere Mye av arbeidet vil kunne gjøres på avstand for så å bli kjørt på plass Driftskostnadene skal være lavere da vognene er førerløse, og man sparer en god del lønnskostnader I motsetning til bybane en del slitasjedeler laget i gummi, som er billigere å skifte ut. Verdien av vei og eiendom som en ikke vil okkupere med en Monorail. Ta gjerne en titt på hva Teknisk Ukeblad skriver om Monorailen. Frem til en ordentlig utredning kommer på bordet vet vi ikke prisen sammenlignet med en bybane. Lokal kunnskap Regionen vår er verdensledende i betongkonstruksjoner basert på lang erfaring fra oljebransjen. En monorail er en unik mulighet til å demonstrere vår byggekunst som det vil være umulig å overse når turister og forretningsreisende kommer ut av flyplassen. Mindre støy En moderne monorail støyer mindre med sine gummihjul enn baner med stålhjul kan gjøre.

Oppsummering og flere argumenter for Monorail på Nord-Jæren (3/5) Rullestolvennlig Stasjonene vil være rullestolvennlige, dette vil kanskje også bybanen være men kan ikke se for meg den samme komforten med busstrasé Krever mindre areal i boligområder Regionen trenger gjenværende arealer til boligbygging, ikke til brede traseer på bakken. Trasévalg Med monorail vil en kunne velge traséer som ikke vil kunne utføres med busstrasé eller bybane, dette gir planleggere anledning til å tilby flere mennesker tilgang til det raske kollektivtilbudet som monorail vil bli. Flere vil bruke Monorail Nord-Jærens innbyggere ligger på inntektstoppen i landet. Dette gir visse psykologiske virkninger, bl.a. ift forventninger rundt komfort og reisetid. Betydningen av dette må ikke undervurderes. Transportsystemet må være attraktivt å bruke. Monorailen er attraktiv og tilfredsstiller høye komfortkrav. Monorailen vil være overlegen når det kommer til å komme seg frem i rushtiden. Dette appellerer til folk som er på vippen mot å ta i bruk kollektivtilbudet. Med bedre rutealternativer vil monorail være aktuell for flere mennesker.

Oppsummering og flere argumenter for Monorail på Nord-Jæren (4/5) Flott utsikt på reisen Monorail vil være en attraksjon for besøkende til Stavanger og en nydelig elevert tur på vei til og fra jobb, og ellers. Moderne i stil med en teknologiby Stavanger er en teknologiby, hva med å vise det gjennom et moderne kollektivtransportsystem. Energisparende En monorail bruker mindre strøm da den kan bevege seg mer kostnadseffektivt mellom stasjonene. Lysregulerte rundkjøringer Det vil ikke være behov for dem. Utprøvd teknologi Monorailer er i bruk mange plasser med tilsvarende vær som i Stavanger, f.eks. Seattle og Vancouver. Her er en artikkel om en 113 år gammel monorail.

Tusen takk for oppmerksomheten! Oppsummering og flere argumenter for Monorail på Nord-Jæren (5/5) Innvirkning under bygging Ferdigstilling kan gjøres både raskere og med mindre sjenanse for øvrige trafikanter da den bygges en annen plass og settes opp som et byggesett. Mer barnevennlig En monorail høyt over bakken vil ikke utgjøre noen fare for lekende barn i et boligområde, mens en bybane på bakkenivå kan bli et mareritt for småbarnsforeldre som bor i nærheten, eller for turgåere med barn. Tusen takk for oppmerksomheten! Kontaktinfo: [w] www.monorail.no [m] 976 57 733 [@] ingve@monorail.no