EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer.

Presentasjon om: "EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer."— Utskrift av presentasjonen:

1 EUs styrking av konkurranseevnen til gods på bane TEMPO 31. august 2012 Sunniva Meyer

2 Side Plan for presentasjonen  Forordning nr. 913/2010  Brukernes behov  Implementeringsprosessen  Vil forordningen lykkes? 2

3 Side Ny forordning fra EU  Regulation EC 913/2010  Formål: Styrke konkurranseevnen til gods på bane  9 godskorridorer for testing av praktisk implementering  Nord-sørkorridor fra Stockholm til Palermo  Norge forpliktet gjennom EØS-avtalen  Høringsvarene fra berørte aktører 3

4 Side Formål: Styrke konkurranseevnen til gods på bane  Virkemiddel: Forbedre samarbeid mellom landene langs enkelte korridorer for å oppnå jevn flyt av internasjonale varestrømmer  To delmål:  Utvikle korridorene slik at infrastrukturen både har kapasitet og teknisk evne til å møte markedenes krav  Å legge til rette for levering av frakttjenester av god kvalitet.  Forordningen krever en rekke administrative tiltak, men peker også på behovet for felles investeringsplaner, fjerning av flaskehalser og økning av teknisk kapabilitet for å kunne kjøre lengre tog.  Investeringsplaner: Alle land har vetorett.  Høyest prioritet for godstrafikk 4

5 Side CargoNet  Godstrafikk innen Norge og Sverige (372 tog per uke)  Ikke spesielt entusiastiske fordi de ikke tror at de er interessert i å prøve å ta markedsandeler på kontinentet.  Største problem i Norge: For få slotter (spesielt i rushtiden i Oslo- området).  Hovedutfordringen til grensetrafikken er flaskehalser. 5

6 Side Schenker  Ønsker at gods skal bli like høyt prioritert som passasjertrafikk (stor betydning).  Tog må gå raskere (sammenligner med bil)  Infrastrukturen er et problem for grensekryssende trafikk 6

7 Side Cargolink  Tror på forordningen: Alt som gir høyere prioritet for godstrafikken  Kan også være interessert i å kjøre tog til kontinentet på sikt 7

8 Side Green Cargo  Sliter med at passasjertrafikk blir prioritert fremfor gods  Ser stor nytte av denne forordningen  Synes ikke at infrastrukturen er et stort problem 8

9 Side Brukernes behov  Bedre administrasjon og høyere prioritet kan hjelpe, men bedre infrastruktur (fjerning av flaskehalser) må kanskje også til 9

10 Side Hva har vært gjort?  Norge er representert i alle fora (men fortsatt kun observatørstatus)  Svenskene ønsker at vi skal bli fullverdige medlemmer (for å styrke den nordiske gruppen)  Norge og Sverige jobber med et vedlegg til forordningen der ruten til Oslo via Kornsjø og Göteborg blir innlemmet inni korridoren  Svenskene har engasjert seg veldig i den administrative implementeringen  Administrativ og organisatorisk implementering er i god rute 10

11 Side Hva blir ikke gjort ennå?  Samkjøring av infrastrukturplaner  Det snakkes om muligheten for mellomstatlig samarbeid om investeringer i infrastruktur (frivillig)  Ingen finansiering fra EU  TNN-T samarbeidet er mer forpliktende, men omfatter ikke Norge  Jernbaneverket tror det blir opp til dem å finansiere implementeringen av forordningen, men er mer bekymret for størrelsen på kontigenten enn utlegg til eventuelle investeringer  Lite ambisiøse planer for infrastrukturen 11

12 Side Vil forordningen lykkes i sitt forsett?  Administrativt og organisatorisk ja  Mulig feilskjær: Praktisk implementering på lavere nivå  Infrastruktur: Veldig usikkert  Kan gi bilaterale avtaler  Er dette nok for at forordningen vil lykkes i sitt forsett?  Usikkert når vi ser på hva som er de reelle problemene 12

13 Side Lyset i enden av tunnelen?  Et konkurransegrunnlag for anbud om en transportmarkedsstudie er under utarbeidelse 13