Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen en trussel mot forskningsbasert undervisning? Foredrag på nasjonal konferanse «Forskning i utdanningen» Bergen 3. april 2008

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 2 Det tredelte oppdrag  § 1-1 Lovens formål  Denne lov har som formål å legge til rette for at universiteter og høyskoler  a) tilbyr høyere utdanning på høyt internasjonalt nivå.  b) utfører forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå.  c) formidler kunnskap om virksomheten og utbrer forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv.

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 3 Forskningsbasert undervisning – Det klassiske ideal  Universitetenes tradisjonelle adelsmerke  Forskere underviser i det de forsker i  Undervisning som forskeropplæring  Garanti for undervisning i forskningsfronten  Studentene en del av forskerfellesskapet

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 4 Forskningsbasert undervisning under Universitets- og høyskoleloven av 2005  Kravet om forskningsbasert undervisning redefinert til å (§1-3, bokstav a):  «tilby høyere utdanning som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap»  Standardkrav (bokstav g):  «bidra til at norsk høyere utdanning og forskning følger den internasjonale forskningsfronten og utviklingen av høyere utdanningstilbud»  En lov for masseuniversiteter og høyskoler  En videreføring av bestemmelser i 1992-loven

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 5 Endringslov 14 des nr. 117: Undervisers faglige ansvar for undervisningen  § 1-5 nr. 4:  «Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.»  Impliserer et kompetansekrav til underviser; har det endelige ansvar for det faglige nivå, og må da selv ha forskningskompetanse på dette  Men ikke nødvendigvis aktiv forsker på området

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 6 En nødvendig tilpasning i et nytt utdannings-Norge?  Universitetene:  Ikke kapasitet til å opprettholde det klassiske forskningsfellesskapet mellom studenter og forskere  Seriøst forskningsfellesskap i all hovedsak bare i doktorgradsprogrammene  Høyskolene:  Verken kvalitativt eller kvantitativt i stand til å nærme seg det klassiske universitetsideal som generell norm  Men krav om forskningskompetanse hos underviser på det område det undervises i

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 7 - Eller første skritt mot oppløsning av båndene mellom undervisning og forskning?  Krav om doktorgrad for fast tilsetting skal sikre nivået på undervisningen  Men dette sikrer bare – så langt det rekker – forskerbasert undervisning  Stigende avstand mellom høyt spesialisert forskerkompetanse og generalisert og standardisert undervisningsopplegg

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 8 Kvalitetsreformen – En nødvendig reform  Nødvendig fordi den gamle utdanningsmodell var basert på foreldede forutsetninger:  Ikke lenger et slikt forskningsbasert fellesskap mellom lærere og studenter at pedagogisk struktur og formalisert oppfølging unødvendig  Ikke lenger mulig å gi et varig heldekkende kunnskapsgrunnlag, målet må være å etablere en plattform for livslang læring  Svaret kortere studier med tettere oppfølging og bedre utnyttelse av studieåret, supplert med etter- og videreutdanning

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 9 Kvalitetsreformen - En ufullstendig reform  Idealet om livslang læring langt på vei oppgitt  Ingen utbygging av et heldekkende etterutdanningstilbud ved universiteter og høyskoler som en integrert del av vårt utdanningssystem  Ambisjonen om full utnyttelse av kalenderåret oppgitt  «Studieåret er normalt 10 måneder» (§ 3-8, nr. 1)  I praksis til dels betydelig kortere  Forslag om sommersemester eller tresemesterordning som dekker hele året med unntak av vanlige ferier, ikke tatt alvorlig  Underfinansiering av undervisningen.  Ikke ressurser til den tette oppfølging og veiledning som reformen forespeilte  Ressursmessig krise ved en rekke fag som har tatt disse løftene for alvorlig

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 10 Kvalitetsreformen og forskningen  Svekkelse av båndet mellom forskning og undervisning  Strukturerte undervisningsopplegg medfører mer undervisning utenfor eget faglige kjerneområde  Press på forskeren  Mer undervisning, mer bundet tid, mer forpliktende studentkontakt  Særavtalen vekk, forskningstiden under press  Vi blir alle mer og mer universitets- eller høyskolelektorer

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 11 Særfinansiering av forskningen  Stadig mer av forskningen avhengig av ekstern finansiering  Prosjektfinansiering i vesentlig grad avhengig av:  Næringslivsbehov  Politiske eller forskningspolitiske motebølger  Legitime og viktige emner, men uten tematisk sammenheng med fagmiljøenes behov for bred forskningsmessig kompetanse som matcher utdanningstilbudet  Det bygges nye tårn, men uten at noen tar ansvaret for grunnmur og helhet i forsknings- og utdanningshuset

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 12 Hva kan vi ikke gjøre noe med?  Kvalitetsreformen er kommet for å bli – og det er bra  Store innslag av forskerbasert undervisning i stedet for forskningsbasert undervisning er uunngåelig  Ekstern finansiering av store deler av forskningen nødvendig  Universitetene og høyskolene vil aldri bli tildelt frie midler i tilstrekkelig omfang til selv å prioritere

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 13 Hva kan vi gjøre noe med – på institusjonene?  Standardkrav til underviserne:  Institusjonens faglige ledelse – og NOKUT – må påse at undervisning i de enkelte fag gis av tilsatte som har solid forskningskompetanse i disse  Hvor store krav som stilles, og hvor presist samsvar det skal være, vil avhenge av utdanningsnivå  Standardkrav til tilsettingsvilkår og arbeidssituasjon  De tilsattes forskningsplikt må ivaretas ved skjermede deler av studieåret med full frihet fra andre plikter  Kan skje ved en utvidelse av studieåret til et fullt arbeidsår og en oppdeling av dette i undervisnings- og forskningsterminer for den enkelte tilsatte

Jan Fridthjof Bernt: Kvalitetsreformen - En trussel mot forskningsbasert undervising? 14 Hva kan vi gjøre noe med – nasjonalt?  Departementet – og NFR – må få et eksplisitt ansvar for å sørge for oppbygging og vedlikehold av bred forskningskompetanse på tilstrekkelig nivå på de fagområder de enkelte fagmiljøer som institusjonen har ansvar for å gi utdanning på  Vi trenger en integrert forsknings- og utdanningsfinansieringsmodell for enkelte fag  Det må tenkes nytt, både organisasjonsmessig og finansieringsmessig