Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm NRT 25.oktober 2007.
Advertisements

Styrenes ansvar – utfordringer og utviklingstrekk
Kvalitetssikring av høyere utdanning i Norge – Historikk, Praksis og Effekter Bjørn Stensaker.
Cristin-rapportering 2011
Informasjon fra Nasjonalt Utvalg for Teknisk Fagskoleutdanning
Seminar 1. juni 2011 Norges Kreative Fagskole Avdelingsdirektør Joar Nybo Database for statistikk om fagskoleutdanning.
Ny statistikkdatabase for fagskoleutdanning. Bakgrunn: ”Arbeidsgruppe for fagskolestatistikk”, høringsrunde knyttet til denne og Prop. 1 S ( )
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Prosesstyring som styringsverktøy
Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Sektoranalyse av private høyskoler NPHs nettverkskonferanse, 11. oktober 2007.
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
| 1 Rammer for god utdanningskvalitet ? Om NOKUTs kriterier og akkrediteringer Prosjektleder for revidering av NOKUTs forskrift, s eniorrådgiver.
Godkjenning av fagområde – en ny mulighet Hva kreves av tilbyder? Seniorrådgiver Ole Bernt Thorvaldsen.
Medlemsorganisasjonene: Medlemmer per oktober 2010.
NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad
Eierskap og styring i høyere utdanning
Rapportering til departementet Seminar NPH, 16. januar 2007.
Fylkeskommunenes forvaltningsansvar
Utfordringer til UH-sektoren: Hvordan finner vi tonen? Statssekretær Kyrre Lekve UHRs dekanskole 3. februar 2010.
Implementering av kvalifikasjons- rammeverket og nye bestemmelser Bergen 7. mai 2013 v/ ass. avdelingsdirektør Bjørn R. Stensby og seniorrådgiver Ine Andersen.
Doble bachelorgrader – formelle krav og muligheter Beth Linde Studie- og forskningsseksjonen.
Maritim profesjonsutdanning Forslag til ny nasjonal struktur for maritim offisersutdanning Innstilling fra arbeidsgruppe nedsatt av MARUT Arbeidsgruppens.
Evaluering av NVHs kvalitetssystem
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
Private høyskolers rapportering til departementet
Eksternfinansiert virksomhet F Avd. dir. Arne Lunde, Kunnskapsdepartementet.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Kommentarer knyttet til forskningsmeldingen Kommentarer fra Henrik Jakobsen, professor, forskningsleder Avdeling for Realfag og Ingeniørutdanning Høgskolen.
Page 1 Utviklingstrekk i høyere utdanning Bjørn Stensaker.
”Tremånederskontroll” UNN, 27. og 28. sept Viktig problemstilling - slik handlingsplanen ser det Ventetiden er lang ved mange hørselssentraler.
Fusjonsprosessen UiA/HiT Larvik 6. juni 2011 John W. Viflot Høgskolen i Telemark.
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
Resultatbasert omfordeling (RBO)
Det norske institusjonslandskapet og ordningen med institusjonsakkreditering – perspektiver fra et nyskapingsuniversitet Rektor Aslaug Mikkelsen
Studentenes medvirkning i kvalitetssikringsarbeidet. Stine Hjerpbakk (PS) og Emilie Bjerke Melbye (StL) NOKUT-konferansen Oslo 2010.
Muligheter og utfordringer for fagskoler Ivar Lien, Leder RFF og NUTF Rektor v/Fagskolen i Gjøvik.
Samarbeid med søramerikanske institusjoner: Erfaringer og utfordringer NOKUTs godkjenningsseminar 2007 Hanne-Gerd Nielsen UiO.
Finansieringssystemet
Strategisk planarbeid og rapportering i private høyskoler
Rapportering av fagskoledata til DBH Presentasjon ved nasjonal fagskolekoordinator Bård Inge Thun. MUF-konferansen 2013 Color Magic 27. november 2013.
NVHs kvalitetssystem Allmøte på NVH: Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: 16. mars 2007.
NVHs kvalitetssystem Master NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
NVHs kvalitetssystem PhD NVH: Januar Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: ▪§ 1-6. Kvalitetssikring (1)Universiteter og høyskoler.
Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
UiO – Forskningsadministrativ avdeling FRIDA som felles forskningsdokumentasjonssystem for universiteter og helseforetak ? - Rapportering av vit.
NOKUT evaluering 2008 Ingeniørdidaktisk kurs Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk Program for lærerutdanning
# Rapporten skal kun benyttes av Universitetet i Oslo til de formål den er ment og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke.
Synliggjøring og kvalitetssikring av UH-bibliotekene i ny mål-struktur og ved budsjett-rapportering til departementet Stabsdirektør Hans Martin Fagerli,
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Rapport fra arbeidsgruppe om Internasjonalisering og studentmobilitet
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Regjeringens satsing på utdanning, forskning og næringsutvikling Innlegg på Universitetskonferansen for Innlandet, Statssekretær Per Botolf Maurseth 20.
Begrepsavklaring Workshop godkjenning godskriving innpassing jevngodhetsvurdering faglig godkjenning erstatte i utdanningsplan fritak fullt fritak.
INTPART et samarbeid mellom Forskningsrådet og SIU Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning (INTPART) Berit Johne, Forskningsrådet.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
Godkjenning og vurdering av utenlandsk utdanning i Norge.
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Forum for forskningsdekaner, 23. september 2015
Gjennomføring av tilsynet
Samarbeid mellom institusjoner
Utdannings- og doktorgradsdata til DBH
Referansegruppe 14. desember
Førstelektorprogram ved UiT
Utdanningskvalitet – Nord universitet
Krav om sensorveiledninger – bakgrunn og intern oppfølging
Dag Wiese Schartum, AFIN
Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Orientering i dekanmøtet
Utskrift av presentasjonen:

Institusjonelt samarbeid om mastergradsutdanning (privat/ statlig) 19. Oktober 2009 Aleksander Nikolic Organisasjons – og kvalitetssjef

Bakgrunn Mål: •Etablere en felles Master i markedsføring – et samarbeid mellom Høyskolen i Finnmark og Markedshøyskolen Hvorfor: •Fagområdet markedsføring er i sterk utvikling både praktisk og forskningsmessig i Norge og internasjonalt •Fremtidsbildet: Finnmark og særlig Alta er en landsdel som får større og større betydning internasjonalt, og fokus vil gradvis vendes fra Østlandet til nordområdene •En ECON-rapport fra 2006 slår fast at Finnmark om noen år vil være den landsdelen hvor de fleste innovasjoner skjer, som produserer mest, hvor optimismen råder og hvor det er mest populært å søke jobb •Forskere og politikere mener at regionen vil utvikle seg til kanskje Norges mest internasjonale region mot år 2025 •Olje – og gassfunn i Barentshavet, Stockman-avtalen og StatoilHydros deltagelse innebærer betydelig vekst i Finnmark •Næringslivet og offentlig forvaltning i Finnmark vil få en sterk vekst i tiden som kommer

Bakgrunn •Utviklingen er spennende for masterstudenter i markedsføring både i Oslo og Alta – det vil være lett å finne spennende forskningstema og problemstillinger for både masteroppgaver og faglig stabs forskning •Markedshøyskolen har over flere år hatt et faglig samarbeid med Høyskolen i Finnmark •Samarbeidet har gått på lærerutveksling samt undervisnings og FOU relatert samarbeid •Mastergraden passer godt inn i fagporteføljen både til Markedshøyskolen og til Høyskolen i Finnmark, og bygger på den kunnskapen og kompetansen som allerede finnes i respektive fagmiljøer

Retningslinjer for opprettelse av fellesgrad •Konkrete retningslinjer for etablering av fellesgrad definert i NOKUTs Søkerhåndbok for akkreditering av fellesgrader •En fullstendig søknad skal bestå av et 1. Følgebrev, 2. Beskrivelse, egenvurdering og dokumentasjon av studiet, 3. Kvantitative data •NOKUTs Søkerhåndbok Del 3 Bestemmelser om fellesgrader •Alle søknader om akkreditering av fellesgrader må oppfylle NOKUTs bestemmelser, jf §2.-5 i NOKUTs forskrift. (Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning.)

Retningslinjer for opprettelse av fellesgrad •§ 2-5 Bestemmelser om akkreditering av deler av studium som inngår i en fellesgrad •1. Bestemmelsene gjelder nasjonale og internasjonale fellesgrader •2. De vilkår som er gitt i departementets forskrift § 4 om fellesgrader skal være oppfylt •3. Det skal fremkomme tydelig hvilke deler av studiet de samarbeidende institusjonene har ansvaret for •4. Det skal foreligge rutiner for utvikling og kvalitetssikring av studiet som helhet. •5. De/n delen/e som tilbys av den/de norske institusjonen/e skal tilfredsstille standardene og kriteriene for gradsnivået •6. Alle delene i studiet skal utgjøre en helhet, spesielt i forhold til nivå og mål for studiet •Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler •Kapittel 4. Fellesgrader: § 4-2. Krav til fellesgrader - institusjonenes ansvar •(1) Universiteter og høyskoler som gir fellesgrader skal inngå avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming

Utfordringen •Hvordan formalisere et samarbeid mellom en privat og en offentlig institusjon? •Dette med da spesielt tanke på: Opptak, økonomi, studieavgift, fordeling av studiepoengsproduksjon, rekruttering og eierskap til studiet

Dialog med departementet •Desember 2007: Markedshøyskolen tok kontakt med Kunnskapsdepartementet og ba om et møte for å avklare disse utfordringene før en søknad ble sendt inn •Januar 2008 fikk MH svar fra Departementet: •Vi ble bedt om å kontakte andre institusjoner som har etablert en slik fellesgrad for å se praktiske eksempler •Vi ble vi henvist til: •Universitets- og høyskoleloven § 3-3 (alle institusjoner må søke NOKUT om akkreditering av fellesgrader som ligger utenfor fullmakten til institusjonen) •Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høyskoler. Kapittel 4. Fellesgrader •NOKUTs forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning § 2-5 •Departementet forutsatte videre at masteren skulle finansieres innenfor institusjonens egne rammer (uttelling i undervisningskomponenten ville komme etter økning i avlagte studiepoeng når studietilbudet ble innført) •Samarbeidet måtte nedfelles i en avtale som regulerte ansvarsforholdet mellom partene

Dialog med departementet •Januar 2008: MH bad om å få et møte med KD for å få departementets synspunkter på hvordan en slik samarbeidsavtale burde være utformet •Dette for å sikre at MH holdt seg innenfor gjeldende regelverk i forhold til økonomi, eierskap og rapportering •29. februar 2008 avholdes møtet: •Samarbeid mellom privat og offentlig høyskole er noe nytt og på den måten ”upløyd mark” og alle våre spørsmål kunne derfor ikke besvares •Markedshøyskolen ble oppfordret til å sende departementet en administrativ skisse til samarbeidet mellom Høgskolen i Finnmark og Markedshøyskolen

Forslag til samarbeidsavtale utarbeides •April 2008: Samarbeidsavtale mellom Markedshøyskolen og Høyskolen i Finnmark ble sendt departementet for høring •Juni Kommentarer fra departementet: •Det faglige ansvaret fordelt på emner og studiepoeng må komme klart frem •Institusjonen må stå ansvarlig for eksamen i egne emner •Institusjonen må rapportere avlagte studiepoeng i de emnene som den står ansvarlig for •Avtalen må avklare hvem som skal rapportere hva til DBH, for eksempel rapportering av kandidater (bedt om å ta kontakt med DBH) •Kostnadsfordelingen må påse at ikke aktiviteter på den samarbeidende institusjon subsidieres •Studentenes egenbetaling – gratisprinsippet skal legges til grunn for den delen som skal skje i regi av Høyskolen i Finnmark. •Orientere Lånekassen om studietilbud og studieavgift for å avklare størrelsen på lån til studiet •På bakgrunn av kommentarer fra departementet ble samarbeidsavtalen revidert og sendt Høyskolen i Finnmark oktober 2008

Markedshøyskolens forslag til løsning •Eierskap •Høgskolen i Finnmark står som formell eier av studiet •Det faglige ansvaret er delt mellom partene på grunnlag av de ulike emnenes institusjonelle tilhørighet •Forskningsresultater og publiseringer skal tilfalle institusjonen som vedkommende er ansatt ved. Såfremt resultatet / publisering er blitt til i et likeverdig samarbeid, skal dette krediteres begge institusjoner •Høgskolen i Finnmark orienterer som eier av studiet Statens lånekasse •Vitnemål •Vitnemålgivende institusjon er Høgskolen i Finnmark i samarbeid med Markedshøyskolen •Studentstatus •Studentene er studenter ved Markedshøyskolen Campus Kristiania •Økonomi •Studentene betaler semesteravgift til Markedshøyskolen •En del av dette betales som avgift av Markedshøyskolen til Høgskolen i Finnmark på bakgrunn av de ulike emnenes tilhørighet •Rapportering •Avlagt studiepoengsproduksjon rapporteres fra begge parter, på bakgrunn av de ulike emnenes institusjonelle tilhørighet

Status og videre fremdrift •Høyskolen i Finnmark har ”godkjent” samarbeidsavtalen •Akkrediteringssøknaden skrives i denne stund •Søknad skal sendes NOKUT i desember