Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Orientering i dekanmøtet

Presentasjon om: "Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Orientering i dekanmøtet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tolking av regelverket for finansiering av etter- og videreutdanning (EVU)
Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av UHR Orientering i dekanmøtet Lise T. Sagdahl Hanne M. Sørgjerd, Avdeling for Virksomhetsstyring Bakgrunnen for dette arbeidet er at det har vært uklarhet om regelverket for finansiering av EVU gjennom mange år. I fjor stilte UHR spørsmål til KD og KD ga svar som vi opplevde som for restriktive og uklare. KD pekte på at deres regelverk må leses i lys av andre kilder som statstrøtteregelverket. For å komme nærmere en riktig og felles forståelse av norsk og europeisk regelverk, tok NTNU initiativ til en nasjonal arbeidsgruppe i regi av UHR som kunne komme frem til en best mulig tolkning av handlingsrommet innenfor gjeldende regelverk. Vi innså at hvis vi skal rydde i ulovlig praksis så er det viktig at alle i sektoren gjør det samme samtidig for å unngå konkurransevridning. Jeg ledet utvalget som var bredt sammensatt, og som hadde med juridisk kompetanse både fra NTNUs Hanne Sørgjerd og en jurist fra Universitetet i Sør-øst som jobbet i KD frem til i fjor. Vi har: satt oss inn i gjeldende regelverk og brevveksling i sektoren deltatt på et seminar om statsstøtte der det var mulig å drøfte problemstillingen med ledende eksperter i Europa hatt uformell dialog med KD som henviste til dokumenter i forbindelse behandling av UH-loven og forskriftene i Stortinget og departementet i 2005. skrevet rapport som nå er sendt på høring i sektoren Vi forventer støtte for tolkningen som gir større handlingsrom enn brevet fra KD antydet.

2 Egenbetalingsforskriften EVU
Hovedregel følger av universitets- og høgskoleloven § 7-1 (1) § 3-1.Hovedregel (Gratisprinsippet) (1) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. (2) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling hvis institusjonen over tid ikke tilfredsstiller den aktiviteten som er lagt til grunn for bevilgningen over statsbudsjettet. Studieprogrammer, fag/emner eller kurs med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet. Så kommer vi over i politikken. Hva har den norske stat som politikk? Hovedregel følger av universitets- og høgskoleloven § 7-1 (1) § 3-1.Hovedregel (Gratisprinsippet) Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling fra studenter for studieprogrammer som fører frem til en grad eller yrkesutdanning. Statlige institusjoner kan ikke kreve egenbetaling hvis institusjonen over tid ikke tilfredsstiller den aktiviteten som er lagt til grunn for bevilgningen over statsbudsjettet. Studieprogrammer, fag/emner eller kurs med egenbetaling skal ikke gå på bekostning av institusjonens statlig finansierte utdannings- og forskningsvirksomhet.

3 Egenbetalingsforskriften – unntakene
§ 3-2.Unntak – egenbetaling for kurs og studieprogrammer Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller: for kurs for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning for erfaringsbaserte mastergradsstudier (er regulert i egen forskrift) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert (2) Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. (3) Styret selv fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, godkjenner at det aktuelle kurset, fag/emne eller studieprogrammet finansieres med egenbetaling etter disse bestemmelsene, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være. § 3-2.Unntak – egenbetaling for kurs og studieprogrammer Statlige institusjoner kan kreve egenbetaling i følgende tilfeller: for kurs (som er økonomisk aktivitet) for fag/emner som normalt ikke er del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning NB unntak b) Skal tolkes snevert for erfaringsbaserte mastergradsstudier (er regulert i egen forskrift) av studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert (som er økonomisk aktivitet) (2) Egenbetalingen kan dekke kostnadene fullt ut, eller delvis ved at institusjonen finansierer deler av kostnadene. Denne må leses i lys av statstøtteregelverket! (3) Styret selv fastsetter retningslinjer for godkjenning og fastsetting av egenbetaling. Styret, eller den styret delegerer til, godkjenner at det aktuelle kurset, fag/emne eller studieprogrammet finansieres med egenbetaling etter disse bestemmelsene, og fastsetter hvor stor egenbetalingen skal være. Dette er altså institusjonens ansvar!!

4 Handlingsrom i statsstøtteregelverket
Ikke-økonomisk aktivitet: Utdanningstilbud som er en del av det offentlig overvåkede og finansierte utdanningssystemet. Innenfor det nasjonale utdanningssystemet har myndighetene stor frihet til å utforme systemet slik de ønsker (Norge har gratisprinsippet med 4 unntak). Staten må betale hovedparten av kostnadene, dvs. minst 51 prosent av de faktiske kostnadene, jf generaladvokatens syn i Scoula Montessori-sakene. Økonomisk aktivitet: Andre undervisningsaktiviteter, (med og uten studiepoeng), særlig kursvirksomhet Betalingen må dekke totale kostnader, pluss en fortjeneste Nå er begrepene klargjort. Vi kan nå oppsummere handlingsrommet statsstøtteregelverket gir for egenbetaling (dvs. jussen) slik. (Arbeidsgruppen har kommet frem til dette i dialog med eksperter og ved å studere rettspraksis) Ikke-økonomisk aktivitet: Utdanningstilbud som er en del av det offentlig overvåkede og finansierte utdanningssystemet. (jf EØS definisjonen) Innenfor det nasjonale utdanningssystemet har myndighetene stor frihet til å utforme systemet slik de ønsker Det gjelder selv om studentene/foreldrene betaler deler av kostnadene. Staten må betale hovedparten av kostnadene, dvs. minst 51 % av de faktiske kostnadene, jf generaladvokatens syn i Scoula Montessori-sakene. NB! Dom kommer rett før eller etter sommeren. Økonomisk aktivitet: Andre undervisningsaktiviteter, særlig kursvirksomhet (med og uten studiepoeng) Betalingen må dekke totale kostnader, pluss en fortjeneste

5 Handlingsrom for egenbetaling EVU
Unntak i egenbetalingsforskriften § 3-2 (1) Ikke-økonomisk aktivitet Økonomisk aktivitet Egenbetaling (studentbetaling) a) Kurs X 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste b) Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning Kan velge enten inntil 49 % av totale kostnader (ikke-økonomisk aktivitet), eller 100 % av totale kostnader pluss margin for fortjeneste (økonomisk aktivitet). c) Erfaringsbaserte mastergradsstudier d) Studenter som fyller opp ledige plasser på studieprogram eller fag/emner som er oppdragsfinansiert Arbeidsgruppens forståelse av juss og politikk kan oppsummeres slik…. For ikke-økonomisk aktivitet benyttes KDs finansieringskategori som anslag for kostnader. For økonomisk aktivitet uten studiepoeng (kurs), benyttes TDI-modell for kostnadsberegning. For økonomisk aktivitet med studiepoeng bør KDs finansieringskategori benyttes som anslag.

6 KDs finansieringskategorier A-F 2018
2018-kr Basis Studiepoeng Kandidat enkel A 98 000 B 99 000 74 000 C 66 000 49 000 D 85 000 48 000 37 000 E 73 000 39 000 30 000 F 61 000 33 000 25 000

7 Unntak b skal tolkes snevert
Fag/emner som normalt ikke er en del av studieprogram som fører fram til grad eller yrkesutdanning, I høringsbrevet til egenbetalingsforskriften skriver KD: «Institusjonene kan ikke omgå begrensningene i forskriftens § 3-1 ved å dele opp studieprogrammer som normalt fører fram til en grad eller yrkesutdanning for å kunne tilby de som egenbetalingsstudier. Unntak b kan kun omfatte fag/emner som er vesentlig forskjellig fra tilbud som tilbys gratis innenfor rammebevilgningen. Det er derfor ikke tilstrekkelig å tilrettelegge fag/emner for andre målgrupper eller å gjøre utdanningen nettbasert så lenge fag/emnet kan føre frem til, eller inngå, i en grad. Hvis det reklameres for at et fag/emne kan innpasses i en grad senere, er det grunn til å tro at dette fag/emnet faller utenfor intensjonen i unntaket. Hver institusjon må bære ansvaret for sin tolkning av unntaket.

8 Unntaksvis kan TDI modell benyttes
Kostnader beregnes med ny TDI modell for utdanning fra UHR Kostnader = KDs finansieringskategori Unntaksvis kan TDI modell benyttes

9 Hva må vi gjøre nå? Vurdere om tilbudene som det tas egenbetaling for, er innenfor unntakene i egenbetalingsforskriften a-d. Vurdere om aktiviteten er økonomisk eller ikke-økonomisk aktivitet Sikre at egenbetaling ikke overstiger 49 % av kostnadene for ikke-økonomisk aktivitet ( dvs. egenfinansiering må være minst 51 %) Sikre at egenbetalingen dekker 100 % av kostnadene pluss fortjeneste for tilbud som er oppgitt å være 100 % eksternfinansiert, dvs. økonomisk aktivitet.

10 Case kategori C – inntekter
100 % egenfinansiering (ingen egenbetaling) Totale inntekter for institusjonen per årsenhet blir da: 0 kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = kr Resultatbevilgningen dekker i dette tilfellet 35 % av kostnaden på 182 000 kr. Resten av kostnaden dekkes av institusjonens rammebevilgning. Kostnad for studenter som ikke gjennomfører, vil i sin helhet måtte dekkes av institusjonens rammebevilgning. 80 % egenfinansiering I dette tilfellet dekker studenten dekker 20 % av KDs stykkprisfinansiering. Dette tilsvarer kroner per årsenhet eller kr per emne av 7,5 studiepoeng. Studenten dekker kostnaden uavhengig av om han/hun fullfører eller ikke. Institusjonen får resultatbevilgning fra KD lik 80 % av resultatkomponenten på 64 000 kroner per årsenhet som produseres. kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = 87 600 kr Med 80 % egenfinansiering dekkes 48 % av kostnaden på 182 000 kr. 0 % egenfinansiering (100 % studentfinansiering) I dette tilfellet forutsetter vi at studenten dekker (minimum) 100 % av KDs stykkprisfinansiering (minst kroner per årsenhet, dvs kr per emne av 7,5 studiepoeng) og institusjonen får ingen resultatbevilgning fra KD. kr (studentbetaling) kr (resultatbevilgning) = kr Figur: Kostnadsdekningen i % av KD stykkpris som funksjon av egenfinansieringsprosent for program i kategori C, hvis alle fullfører

11 Hvem gjør hva? Forslag til diskusjon
Gjennomgang av regelverk i fakultetenes ledergrupper (Lise, Hanne) Drøfte hvordan vi kan rydde i EVU porteføljen på en best mulig måte (EVU-arbeidsgruppe 1). Strategiske, politiske og økonomiske diskusjoner tas i EVU-arbeidsgruppene. I løpet av bør alle fakulteter gå gjennom emner der de tar betaling og sjekke: Er dette innenfor unntak a-d? Er studentbetalingen lovlig? Til hjelp i arbeidet med å fastsette egenbetalingsprosent per emne/program lages et verktøy for å simulere effekt av ulike egenfinansieringsprosenter (Avdeling for virksomhetsstyring)