Pårørendeseminar Stiftelsen Bergensklinikkene November 2013

Den rusavhengige sitt perspektiv Gerd Helene Irgens Stiftelsen Bergensklinikkene gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no

Helse Bergen Avdeling for Rusmedisin - AFR Forsterket ruspost, Tertnes Floen kollektivet, Manger / Bergen LAR Poliklinikk voksne PUT (Psykiatrisk ungdomsteam) Askøy

Stiftelsen Bergensklinikkene Skuteviken; (Avrusning, stabilisering, ambulerende team, polikliniske tjenester) Hjellestad; (Behandling, utredning, ungdomsklinikk, dagsenter, polikliniske tjenester). Kompetansesenteret KoRus Vest.

Andre behandlingstiltak 12 trinnsmodellen, AA Evangeliesentre Kalfaret behandlingssenter Opp til 30 år Bergen legevakt / Akuttmedisin Sosialkontor Familievern kontor Fast lege DPS

Veien inn i behandling Henvisning fra lege. Henvisning fra sosialtjenesten. Motivasjon for endring.

Viktig å ikke forveksle begrepene motivasjon og mestring.

RUSMIDDEL AVHENGIGHET Helhetsfokus RUSMIDDEL AVHENGIGHET PRAKTISK LIV ÅNDELIG LIV AD/HD Angst SOSIALE FAKTORER PSYKISK HELSE KOGNITIVE FAKTORER ÅNDELIG LIV PRAKTISK LIV Depresjon Personlighets-forstyrrelse FYSISK HELSE

Rusens funksjoner ”Time out” Døyve ubehag Flukt Selvmedisinering Sosialt fellesskap Styrke selvbildet Dempe hemninger Dempe angst Venn Sovemedisin Unngå vanskelige følelser Belønning Opplevelse av glede / Eufori Muliggjøre nærhet Identitetsskapende Unngå vanskelige tanker Isolasjon av øyeblikket Bedret impulskontroll Bedre yteevne Lindre fysisk smerte Med mer.

Om å utvikle avhengighet Vane => Uvane => avhengighet Ungdomseksperimentering => medfødt sårbarhet for å utvikle avhengighet Rus som lindring av fysisk smerte => avhengighet. Rus som lindring av psykisk smerte => avhengighet. Biologiske prosesser i hjernen = > avhengighet (Rus => Dopamin => => =>Vår egen ”kjemiske fabrikk” skades => Noradrenalin => kronisk ubehagstilstand i kroppen) Utvikling av økt toleranse => avhengighet = > skadelig bruk.

Man kan utvikle avhengighet.. … av alt som kan virke belønnende for individet. De fleste av oss er avhengig av noe eller noen.

Toleranseøkning Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.

Sammensatt problematikk Tydelige, men ulike sammenhenger mellom rus og psykiske lidelser Rusmisbruk medfører / forårsaker psykiske lidelser Psykiske lidelser fører til rusmisbruk som selvmedisinering Rusmisbruket og psykiske lidelser kan være forårsaket av en tredje faktor – genetisk / biologisk eller traume Rusmisbruk og psykisk lidelse opptrer ofte samtidig og må behandles samtidig.

Vurdering av behandlingsbehov Avgiftning – abstinens behandling Stabilisering Utredning Behandling Alvorlighetsgrad Innleggelse - poliklinikk Tidsramme – varighet Misbruk – avhengighet.

Jeg trenger behandling Det vanskelige valget. Skammen. Forestillingene. Frykten for ikke å lykkes. Benektingen. Presset fra de rundt meg. Ventetiden..

Endringsprosessen (Proschaska og DiClementes 1992) Føroverveielsen - Manglende problemopplevelse - Positive konsekvenser av rusbruken er større enn de negative. - Det er andre som opplever at er problematisk. Høy grad av forsvar. Overveielsen - Problemopplevelse. Ambivalens - Rusen har både pos. og neg. sider. - Vurderer endring men er usikker. - Skiftning i atferd og motivasjon.

Endringsprosessen; Forberedelse; - Beslutning om endring er tatt. - Lager konkrete planer. Gjør små endringsforsøk. Får tanker om livet etter endring. Handling ; - Et positiv og optimistisk fase. - Endringen blir synlig for andre. - Reduksjon av rusbruken, endring av atferd, tanker og miljø. - Aktiv bruk av mestringsstrategier. - Motivasjonen er stigende.

Endringsprosessen; Vedlikehold - Opprettholde endring. - Vedlikeholde motivasjon. - Hindre tilbakefall. - Lære av tilbakefallene. - Jobbe med livsstilsendring. - Utforske ambivalens Nye innleggelser i institusjon – Poliklinisk oppfølging – Langsiktige koordinerte tjenester – Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid – Individuell plan - Ansvarsgrupper –Tålmodighet – Verdige bo forhold – Støttegrupper på kommunalt nivå – med mer. “Svingdørspasienter” vs. bedre prognose gjennom flere innleggelser.

Tilbakefall Når en skal endre en vane, eller avhengighetsatferd, er tilbakefall mer regelen enn unntaket. Det kan oppstå i forbindelse med sosialt press. Det kan oppstå i forbindelse med tankemessig utfordring av egen beslutning. Det kan skje i forbindelse med situasjoner som er risikable for tilbakefall.

Forebygging av tilbakefall Dette er et viktig tema i løpet av et behandlingsforløp. Det tas utgangspunkt i personens målsetning for å finne alternative strategier til rus. De fleste trenger noen som kan støtte og motivere underveis. Å gjøre endring er en prosess som krever tid og utholdenhet. For mange vil det være nyttig å ha en profesjonell å forholde seg til i denne fasen. Vi understreker viktigheten av å ha noe meningsfylt å fylle dagene med, samt å ha struktur og rammer i hverdagen. Legge strategier for hvordan håndtere et tilbakefall.

Forsvaret Problemet er ikke så stort. Jeg har kontroll. Jeg skal bare kutte ut… Jeg skal bare komme meg litt til hektene. Jeg kommer ikke til å åpne opp og dele alt mulig. Jeg prøver det ut en stund og ser hvordan det er. Jeg må ta med meg litt… i tilfelle det blir for tøft.

Sårbarheten Stigmatiseringen Skammen Skjulte sår Samvittigheten Savnet Tapene Nederlagene Krenkelsene

Om å dele Fellesskap Felles forståelse Å føle seg sett Solidaritet Trygghet Ny læring Vekstmuligheter Godt behandlingsklima

Sorgarbeid En erkjennelse av egen livssituasjon En erkjennelse av egen rusavhengighet Forsvaret legges ned / endres => Økt sårbarhet => Sorg => Selvmedisinering / rusinntak.

Mål i behandling av rusavhengige pasienter; Reparere skader. Gi økt innsikt i egen historie. Øke personlig vekst og mestring. Øke motstanskraft mot tilbakefall / nye problemer. Øke evne til å identifisere risikofaktorer og utvikle alternative mestringsstrategier. Å identifisere egne ressurser og områder pasienten ønsker å jobbe med. At pasienten opplever verdighet og tro på egne krefter. At pasienten tar kontroll og ansvar for eget liv uten bruk av rusmidler. At pasienten endrer fra å flykte fra seg selv og egne følelser gjennom å ruse seg til, gjennom innsikt å bli aktiv og ta ansvar. Skadereduksjon. Støttebehandling.

Innhold i behandling Individual samtaler Behandlingsansvarlig / Pasientansvarlig Gruppebehandling Anbefalte / ”Obligatoriske”. Undervisning Arbeidsoppgaver Renhold, matlaging etc. Fysisk aktivitet Miljøterapi Familie samtaler hvis pasienten ønsker dette. Epikrise i hånden når du drar

En kjønnet forståelse Menn og kvinner bygger sitt selvbilde og sin identitet på ulik grunn. Relasjonell – Instrumentell En helhetlig forståelse av den rusavhengige krever en kjønnet og kulturell forståelse.

Oppfølging Poliklinisk oppfølging Samarbeid med andre tjenester Ansvars gruppe Individuell plan Aktiviteter – trening Nettverk Grupper

Ettervernstilbud i Bergen Re innleggelser i institusjon. Poliklinisk oppfølging. (Stiftelsen Bergensklinikkene, DPS, psykolog). Oppfølging fra Sosialtjenesten. Individuelt / Grupper ETTERVERNTELEFONEN 94503900 - Prosjekt overgang Støttegrupper; AA - 91342191 / NA - 93037246 LISA i regi av Human - Etisk Forbund 93836714 (mannsgrupper) og 45866945 (kvinnegrupper). Trappen Motiveringssenter 55902092 / 95232339. Albatrossen Ettervernssenter (LAR) 55201500 Døråpner – Røde Kors 95238272 Bolig med oppfølging § 11.2 - Bo oppfølgings tjenesten - Psykiatri tjenesten Treningskontakt ordningen. Organiseres gjennom sosial tjenesten. Vernede bo tilbud ; Nubbebakken (Blå Kors), Bjørnsonsgaten hybelhus (Frelsesarméen). Botreningssenteret på Gyldenpris 55513350 .

En langsiktig prosess Underveis er det viktig at også de som står rundt den rusavhengige får hjelp Ingen ønsker å skade sine nærmeste med sine problemer, men rusavhengighet og skadelig bruk av rusmidler belaster og bekymrer de som står rundt. Som oftest ønsker den rusavhengige at familien får støtte og hjelp underveis i prosessen.