KRISTOLOGI REFORMASJONEN Oddvar Johan Jensen førsteamanuensis dr.theol. Kristus som verdenshersker, Friedhof Wittenberg. Sandsteinsrelieff ca 1400.

BEKJENNELSEN Kristologien på reformasjonstiden er bestemt av to forhold: Arven fra oldkirken Striden om Kristi realpresens i nattverden

De oldkirkelige bekjennelser Apostolicum Nicenum Athanasianum Confessio augustana Luthers lille katekisme Konkordieboken Treenighetslære Kristologi

Treenighetslæren Treenighetslæren har sin plass i apostolicums første artikkel om skapelsen. Paul Ebeners bibel 1565

CA 1: Om Gud ett guddommelig vesen tre personer (Fader, Sønn, Ånd) “tres … personae … quod proprie subsisit” skaper og opprettholder av alle ting “creator et conservator omnium rerum” fordømmer gamle og nye vranglærer “Damnant omnes haereses …”

Kristologien Kristologien er alltid fundert i treenighets-læren. Men fokus er på Kristi inkarnasjon, og hans død og oppstan-delse som sammen-fatningen av hans frelsesverk for oss.

CA 3: Om Guds Sønn ble menneske assumpsit humanam naturam sei Mensch worden én Kristus, sann Gud og sant menneske unus Christus, vere deus et vere homo gitt som et offer for all synd hostia pro culpa originalis pro omnibus actualibus hominum peccatis

Den jødiske arv og utfordring Kristendom og jødedom er nært forbundet gjennom en felles historie til og med Kristus. Men veiene skilles ved tolkningen av Kristi person og verk, noe som også slår tilbake på tolkningen av Det gamle testamentet. Kristologien er derfor et særdeles utfordrende møtested mellom jødedom og kristendom.

Fra misjon til antisemittisme Den kristne kirke har fra apostlenes dager hatt misjon som en del av sitt virke overfor jødene. De skulle vinnes for Kristus. Men historien har også vært preget av både rasisme og religiøs forfølgelse med bakgrunn i idealet om Europa (verden) som unum corpus christianorum, “det hellige land”, renset fra all vantro, jødedommen medregnet.

Jødedom og … kristendom Misjon og dialog – jøder vinnes for Kristus Teologisk avvisning som heresi – polemikk Rasisme – antisemittisme Kirkens rom Politikkens rom Etter Kristus … Etter holocaust …

Privilegium Köln 1266 Jødene fikk offentlige privilegier i Köln, ikke minst fordi de utgjorde en viktig skattemessig inntektskilde.

Kursachsen 1432 Forbud mot permanent opphold for jøder 1523 Luthers forsvar for jødene 1536 Forbud mot opphold, gjennomreise og næringsmessig virksomhet 1539 Gjennomreise igjen tillatt

Antisemittisme Judensau (1304) Shem Ha Mphoras (1570) Brecht Luther 3, 311.341 Junghans, Helmar: Wittenberg als Lutherstadt. 2. Afl. 1982, s 10. Svin er regnet blant de urene dyr (3 Mos 11,4-8), her fremstilt i intim omgang med jøder. Shem Ha Mphoras er skrevet inn ca 1570 og henspiller på kabbalistenes utleggelse av 2 Mos 14,19-21. Hver av de tre versene har 72 hebraiske tegn og ble tolket som uttrykk for 72 englenavn 72 utsagn om Gud 72 vers fra Salmene I følge en jødisk legende, gjengitt blant annet av munken Salvagus Porchetus, hadde Jesus bemektiget seg denne kabbalistiske hemmelighet som han brukte til å utøve magi (undergjerninger) inntil han ble avslørt og henrettet. Brecht 3,341

Luther og jødene Luthers forhold til jødene er et heller ømtålig tema. Det er imidlertid viktig å skjelne mellom Luthers forhold til jødene og den senere virkningshistorie, særlig etter Holocaust. Dagens vanlig oppfatning av dette tema er mer preget av den nasjonalsosialistiske bruk av Luther enn en nøktern historisk vurdering av Luthers holdninger.

Luther og jødemisjonen På 1520-tallet la Luther overfor jødene mest vekt på positiv kontakt og forkynnelse av evangeliet. 1523 skrev han skriftet: Jesus Kristus – en jøde av fødsel Daß Jesus Christus ein geborener Jude sei Se også Magnificat 1521. I utgangspunktet var boken et svar på anklager om kristologisk heresi, men Luther vendte det til et misjonsskrift til jødene.

Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523 Jødemisjon “Jeg har det håp at hvis man behandlet jødene vennlig og underviste dem skikkelig ut fra Den hellige Skrift, da ville mange av dem bli sanne kristne og vende tilbake til sine fedres, profetenes og patriarkenes, tro. Den skremmes de bare lenger vekk fra når en forkaster det de står for, og overhodet ikke vil la noe bli stående, men bare går fram mot dem med overmot og forakt. Hvis apostlene, som også var jøder, hadde behandlet oss hedninger slik som vi hedninger gjør med jødene, ville det aldri ha blitt noen kristen blant hedningene. Men har de behandlet oss hedninger så broderlig, skal vi til gjengjeld behandle jødene broderlig, så kunne vi kanskje omvende noen. For vi selv er heller ikke alle framme ennå, enn si over på den andre siden.” LVU IV,9

Kristologisk GT-tolkning Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523 Kristologisk GT-tolkning 1 Mos 3,15 første evangelium jomfrufødselen uten mann, uten synd “… kvinnens ekte, naturlige sønn, likevel uten å være kommet fra kvinnen på naturlig vis, men derimot ved en særskilt gjerning fra Guds side.”

… virkelig kristne, liksom vi … Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523 … virkelig kristne, liksom vi … “Dette evangeliet har så fedrene fra Adam forkynt og ført videre. På denne måten har de også fått kjennskap til denne kvinnens fremtidige avkom og trodd på ham. Slik ble de holdt oppe ved troen på Kristus, de likså vel som vi. De var også virkelig kristne, liksom vi, bortsett fra at dette evangeliet på deres tid ikke ble forkynt offentlig for all verden, slik det skulle skje etter Kristi komme, men bare ble hos de hellige fedrene og deres etterkommere inntil Abraham.” LUV IV, 11f

Messianske utsagn i GT 1Mos 3,15 2 Sam 7,12-14a 1 Mos 22,18 Jes 7,14 Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523 Messianske utsagn i GT 1Mos 3,15 1 Mos 22,18 2 Sam 7,12-14a Jes 7,14 “Men om jødene skulle forarge seg over at vi bekjenner vår Jesus som et menneske og likevel som sann Gud, skal vi nok med tiden få dem på bedre veier ved hjelp av Skriften. Men til å begynne med er dette for hard kost. La dem først få melk å drikke og i første omgang kjenne dette mennesket Jesus som den rette Messias. Deretter skal de få drikke vin og lære at han er sann Gud. De er nemlig ført for dypt og for langt på avveier, så en må omgås dem med omhu. De har jo en rent for inngrodd idé om at Gud ikke kan være menneske.” LUV IV 29

Kristenkjærlighetens lov Jesus Kristus – en jøde av fødsel 1523 Kristenkjærlighetens lov “Vil en hjelpe dem, må en ikke praktisere pavens, men kristenkjærlighetens lov overfor dem og ta vennlig imot dem. De må få drive sin næring og sitt arbeid sammen med andre, så de kan få anledning og mulighet til å være hos oss og omkring oss og til å høre og se vår kristne lære og vårt kristne liv. Om enkelte er gjenstridige, hva gjør vel det? Vi er jo heller ikke gode kristne, alle sammen. Med dette vil jeg la det bli for denne gangen, til jeg får se hva jeg har utrettet. Gud gi oss alle sin nåde. AMEN.” LUV IV 29f

Fra kjærlighet til fiendskap Også mot slutten av sitt liv (1538-1546) skrev Luther om jødene. Tonen er da en ganske annen: skuffelse over at misjonsfremstøtet ikke førte frem blasfemianklager på teologisk grunn eskatologiske nærforventninger antisemittiske strømninger

Antijødiske skrifter Mot sabbatanerne (1538) Wider die Sabbather Om jødene og deres løgner (jan1543) Von den Juden und ihren Lügen Om Schem Hamphoras og Kristi ætt (mai 1543) Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi Om Davids siste ord (aug 1543) Von den letzten Worten Davids (2 Sam 23,1-7) Formaning mot jødene (preken 1546) 1538 Wider die Sabbather 1543 Von den Juden und ihren Lügen (352) WA 53,417-552 1543 Vom Schem Hamphoras und vom Geschlecht Christi (668) WA 53,579-648 1543 Von den letzten Worten Davids (151) WA 54,28-100 1546 Predikt (2027) Matt 11, 25-30 (Vermahnung wider die Juden) WA 51 152f; 166f; 195ff.

Blasfemianklage - hovedsak 1538 gav Luther ut et skrift med vekt på bekjennelsens stilling i samtiden. Den har front mot: Papistene – som fornekter Kristi verk Tyrkerne – som fornekter Kristi guddom Jødene – som fornekter Kristi guddom

Pavevesenet i Rom, stiftet av Djevelen Luthers perspektiv er dominert av den eskatologiske nærforventning. Polemikken mot Rom var vel så skarp som den mot jødene.

Politikk og religion Det religiøse rom Jødene angripes for løgn og blasfemi. Det skilles klart mellom de forherde-de og den Israels rest som tror. Det politiske rom Jødene angripes for løgn og blasfemi. De utvises av landet som skal bestå av troende. Jfr. Det politisk-sakrale kongedømmet i det gamle Israel.

Jødene er forherdet Bortsett fra den Israels rest som skal bli frelst – det er de Kristus-troende jøder – er resten av jødene forherdet. De misbruker Skriften og de misbruker Luthers skrift fra 1523. Dette preger de antijødiske skrifter 1538-1546. Alle er teologiske skrifter om hvordan GT skal tolkes kristologisk og trinitarisk, altså det som var det teologiske hovedpoeng i 1523. Men ett skrift skiller seg ut, Om Davids siste ord (1543). Her hviler fokus nesten utelukkende på det teologiske.

Kristus - Skriftens sentrum Om Davids siste ord (1543) Kristus - Skriftens sentrum “Den som ikke har eller vil ha denne mann rett og ren, han som heter Jesus Kristus, Guds sønn, den vi kristne preker, den må la Bibelen være i fred. Det er mitt råd. Han kommer ellers med sikkerhet til skade og blir blindere og dummere jo mer han studerer, enten han er jøde, tater, tyrker, kristen eller hva han enn vil kalle seg.” WA 54,29,10-14

2 Sam 23,1-7 23,2: “ Herrens Ånd har talt gjennom meg.” 23,3: “Israels Gud har talt …” 23,3: Ordet er Sønnen (jfr Joh 1,3) WA 54,38-41

2 Sam 7,11-16 7,12: “din sønn” 7,14: “Jeg vil være hans far og han min Sønn …”

Augustin: Opera Trinitatis ad Extra sunt indivisa. Sal 33,6 33,6: “Himmelen er skapt ved Herrens Ord” 33,6: “og hele dens hær gjennom hans Ånds munn. Augustin: Opera Trinitatis ad Extra sunt indivisa. “… die Person soll man inwendig der Gottheit unterscheiden, und doch allen dreyen auswendig ein jglich Werck on unterschied zu eigen.” WA 54,58,1-3

Katekismen “Wem es aber zu schwer ist, der bleibe mit den Kindern bey dem Catechismo und bete wider den Teuffel und seine Ketzerey, wider Juden und Mahmet, damit er nicht gefüret werde in anfechtung.” WA 54,59,5-8

Cultus Trinitatis ab extra est indivisus “… du kanst keine Person on die andern anruffen, Sintemal da ist ein einiges unzertrennets Göttliches wesen, in allen und in einer iglichen Personen. Widerumb kanst du keine Person in sonderheit verleugnen, Es sind alle drey und der einige Gott, gantz und gar verleugnet, wie 1. Joh. 2. Sagt: ‘Wer den Son verleugnet, der hat auch den Vater nicht’.” WA 54,9-14

Gott sey gestorben “Wir Christen wissen (…) das Messia ist Gottes Einiger ewiger Son, den er gesand hat in die Welt, unser sunde auff sich zu nehmen, fur uns zu sterben und den Tod fur uns zu uberwinden. Wie Jsaia 53. klerlich sagt: ‘Wir giengen alle jrre, Gott aber hat unser aller sunde auff jn gelegt, Und er hat sein leben zum schuld opffer gegeben &c.’ Daher singen und rühmen wir mit allen freuden, Das Gottes Son, der rechte Einige Gott, mit Vater und Heiligen geist, sey fur uns Mensch, Ein knecht, Ein sunder, Ein Wurm worden, Gott sey gestorben, Gott trage unser sunde am Creutz, in seinem eigenen leibe, Gott hat uns Erlöset durch sein eigen blut, Denn Gott und Mensch ist eine Person, Was der Mensch hie thut und redet, das thut, leidet und redet Gott. Und was Gott thut und redet, das thut und redet der Mensch, Welscher ist einerley Son Gottes und Marien in einer unzertrenneten person und zwo unterschiedlichen Naturen.” WA 54,92,8-24

Linker Jewish-Christian Relations Liste over antijødiske hendelser gjennom tidene Utvalgte kilder til jødisk liv i middelalderen Er kristendommen er som sådan antisemittismens rot?