Forholdet til styret og styrets arbeid Det er bare en rektor på en skole. Rektor er i en spesiell og noen ganger ensom posisjon mellom styret og skolen. Dette vil vi forsøke å belyse, og derfor har vi forbeholdt dette kurset for daglige ledere / rektorer.

Styret – skolens øverste organ Friskoler kan være: Forening , Stiftelse, AS eller SA. I alle tilfelle skal skolen ha registrerte vedtekter som beskriver styringen av selskapet, og skolen skal ha et styre. Lovgivningen tillegger styret for en friskole oppgaver og roller utover det som følger av normal forståelse av ansvarsfordeling mellom styret og eier og mellom styret og daglig leder. Ved motstrid går friskoleloven foran selskapslovgivningen. NB! Myndighetene forholder seg til styret som eier av skolen.

Spesielle bestemmelser om styret Myndighetene pålegger styret ansvar i konkrete lovbestemmelser: I følge FSL: ”- sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og …” (§ 5-2) ”Øverste ansvarlige organ” (§ 5-1) ”Styret har den øverste leiinga” (§ 5-2) Øverste økonomiske ansvar (§ 5-2 – flere punkt under «Styret skal») Dette ansvaret er videre regulert i: Forskrift til FSL, Økonomiforskriften for fsl-skoler, Forskrift til kap. 4-skoler, Henvisninger til opplæringsloven med forskrift

Krav ifølge FSL § 5-2, andre ledd a) sjå til at elevar i opplæringspliktig alder som blir tekne inn ved skolen, får oppfylt retten til grunnskoleopplæring, og melde frå til foreldra og heimkommunen til elevar som over lengre tid ikkje møter fram til undervisninga utan lovleg grunn (gjelder bare grunnskoler), b) fastsetje storleiken på skolepengane, c) vedta budsjett og rekneskap for skolen, d) fastsetje inntaks- og ordensreglement for skolen (Se rundskriv Udir-5-2010 om inntaksregler som skal inneholde saklige og etterprøvbare inntakskriterier og rundskriv Udir-8-2014 om ordensregler som skal inneholde rettigheter og plikter, sanksjoner og saksbehandlingsregler. Se veiledning og maler fra KFF og i KFF-KSS.)

Spesifikke lovkrav FSL § 5-2, forts. e) fremje saker om flytting etter FSL § 3-3 første ledd og bortvising etter § 3-10 andre ledd (gjelder ikke VOL-skoler) § 3-3 ….. Ein grunnskoleelev kan i særlege tilfelle likevel flyttast til ein offentleg skole i heimkommunen dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort enkeltvedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Heimkommunen gjer vedtak. …. § 3-10, andre ledd: Styret kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege.

Spesifikke lovkrav FSL § 5-2, forts f) ha ansvar for at skolen har ei forsvarleg økonomi- og rekneskapsforvaltning, g) sjå til at offentlege tilskot og skolepengar kjem elevane til gode, Punkt f er nærmere beskrevet i økonomiforskriften til friskoleloven og er et eget tema Punkt g er en fanebestemmelse for pengebruken og ulike inntekter som er nærmere beskrevet i økonomiforskriften og er et eget tema

Spesifikke lovkrav FSL § 5-2, forts. h) sjå til at offentlege krav og føresetnader for verksemda blir oppfylte. i) sørgje for å ha rett og nødvendig kompetanse i verksemda. Styret skal ha eit system som gir undervisningspersonale, skoleleiarar og personale med særoppgåver ved skolen høve til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide den faglege og pedagogiske kunnskapen og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet. Punkt i) må sees i sammenheng med FSL § 4-2 som viser til opplæringsloven § 10-1 som hjemler forskrift om kompetansekrav i forskrift til opplæringsloven kap. 14 Det skal finnes en plan for kompetansebehov og hvordan det skal løses.

Spesifikke lovkrav FSL § 5-2, forts. j) tilsetje dagleg leiar. k)drøfte den årlege rapporten om tilstanden i skolen som er utarbeidd etter tredje ledd. Tilsetting skal skje i styret. Noen har prosedyrer for at «de som står bak skolen» skal kunne uttale seg om tilsetting. «Drøfte» betyr at dette skal være en sak på styremøtet hvor alle som etter FSL § 5-1 har rett til det skal få uttale seg.

Spesifikke lovkrav FSL § 5-2, tredje ledd. Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 7-2 tredje ledd. Disse kravene har resultert i at KFF leverer et system som gjør det overkommelig for skolene. I systemet får skolene: - Oversikt over alle lovkrav som følger an skolelovene. - Maler og tekster som kan brukes i lokal tilpasning - Kontrollsystem hvor all dokumentasjon kan sjekkes. - Rapporter til styret om kravene er fulgt og om eventuelle avvik.

Spesifikke lovkrav FSL.§ 5-2 (til slutt) I andre saker enn dei som følgjer av andre og tredje ledd, kan styret med 2/3 fleirtal delegere avgjerdsretten. Styret må altså vedta delegeringer, gjerne i form av et delegasjonsreglement eller ved å vedta arbeidsbeskrivelse, økonomireglement eller lignende.

Sammensetningen av styret Lovkravet går her frem av fsl. § 5-1: ”Som øvste ansvarlege organ skal kvar skole ha eit styre. Skolen sitt styre skal oppnemnast i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen blir driven etter.” Stemmeretten ligger hos de ”årsmøte”-oppnevnte medlemmene av styret slik vedtektene og eventuelt aksjeloven legger opp til. NB! Viktig med klare og entydige regler i vedtektene om valg og funksjonstid. Styret er nærmest til å se om årsmøtet bør endre.

Sammensetninga av styret, forts. Rett til å vere til stades på møte i styret, til å seie meininga si og få denne tilført protokollen, har: a) ein representant oppnemnd av vertskommunen når det gjeld ein grunnskole, ein representant oppnemnd av fylkeskommunen når det gjeld ein vidaregåande skole, b) ein representant for elevrådet ved skolar som har slikt råd, Siste ledd i samme § 5-1 er myntet på punkt b): Ved handsaming av saker der det gjeld teieplikt etter lov og forskrift, skal styret sørgje for at personar med møterett som er under aldersgrensa for å vere myndige, må forlate møtet.

Sammensetning av styret, forts. c) ein representant frå foreldrerådet ved skolar som har slikt råd, d) ein representant for undervisningspersonalet ved skolen, e) ein representant for andre tilsette ved skolen, f) dagleg leiar av skolen. Det er viktig å være klar over at styremøtet ikke er lovlig satt dersom representantene fra a) til f) ikke er kalt inn på linje med styremedlemmer.

Oppsummering om styresammensetningen Stemmerett betyr ansvar for helheten. Rett til å uttale seg og protokolltilførsel betyr at man kan representere partsinteresser. Eieroppnevnte styremedlemmer kan ha «seminar» men ikke gyldig møte. Er det ikke oppnevnt noen, sendes innkalling og saksliste til det organet som skal oppnevne. Ingen dobbeltroller.

Forhold mellom styret og daglig leder Daglig leder er styrets sekretær. Daglig leder er veileder og rådgiver. Daglig leder fremmer saker for styret. Daglig leder setter vedtakene i virksomhet. Daglig leder opptrer som arbeidsgiver på styrets vegne. Styret er daglig leders arbeidsgiver og nærmeste overordnete.

Hvordan fungerer styret Kompetanse Tid Rolleforståelse Styreinstruks Styreseminar Gruppedynamikk Løse kanoner på dekk og primadonnaer

Ditt forhold til styret Helt grunnleggende med tillit. Styrets selvstendige ansvar (Udir sier merkelige ting om dette) Revisor Revisor melder til styret om skolen har ført regnskapet på skikkelig måte og om den økonomiske tilstanden KFF-KSS En form for revisormelding til styret om skolens drift.

Styrearbeid Har styret en arbeidsplan? Hvilke saker bare «dukker opp». Snakke med styreleder om aktuelle saker. Noen har et arbeidsutvalg. Sende ut innkalling med sakliste, saksframstillinger, forslag til vedtak og vedlegg. Gjennomføre selve møtet. Føre protokoll. Informere og sette i verk.

Årshjul, 3. kvartal Hva vil vi med skolen vår? En overordnet samtale om måloppnåelse. Arbeidsplan for det nye skoleårets styrearbeid Fordele rapporteringer / tema fra KFF-KSS Rapportering om elevmiljø mm Endringer for neste skoleår Evaluering av skoletilbudet (SOFT-analyse)

Årshjul, 4. kvartal Investeringsplan Eventuell virksomhetsplan Budsjett kommende kalenderår Eksplisitt vedtak om skolepenger Skolerute neste skoleår dersom den ikke er delegert