Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
Advertisements

Unge & Rus IVERKSETTING OG GJENNOMFØRING. Tiltaket Unge & Rus i Oslo – en prosessevaluering En studie av iverksetting og gjennomføring av Unge & Rus i.
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik & Siri Myhren Petersen Emne: Nye fag på 8. trinn.
Friluftskortet. -Barna skal bli glad i å være ute -Barna skal kjenne mestring ved å ha erfaring og kunnskap om naturen -Barna skal bli i stand til å ta.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
Min opplevelse som ungdomsskolerådigver til årets inntak 2015/16 Bra ??? Kan gjøres bedre ??? Problemer ?? Annet ?? Rosfjorden Alf-Arian Loshamn.
Livsmot og livsmestring -Kunnskap om sunnhet som grunnlag – Martha Bjelland Bø – Sagavoll folkehøgskole.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
2 3 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Velkommen Foreldremøte 3. trinn Regning: Minner om viktigheten av automatisering. Vi har jobbet mye med dette på skolen, men ser likevel at.
Velkommen til foreldremøte 2.trinn Onsdag 30. september 2015.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater
Norskfaget i 1. klasse.
Undervisnings- og vurderingsformer
Foreldremøte 7.trinns foreldre, vår 2017 Rektor Merete Eskelund
Skulestart 2011.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
9.trinn Velkommen til foreldremøte.
Velkommen til foreldremøte for 7D og 7E
Nettverksledersamling
Møte for foresatte 10.trinn
-Læring, trivsel og trygghet for alle-
Overgang barneskole ungdomsskole
Informasjon om eksamen
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Velkommen til foreldremøte på 3. trinn!
Foreldremøte skolestartere 2018
Foreldremøte 10. trinn Kannik skole!
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
PC-ordningen og Skolestart.mrfylke.no
Presentasjon av Kine Vålbekk
Forskningsopplegg og metodekombinasjon Tommy Tranvik, AFIN
Visjon: Aktiv læring med varme og tydelighet
Hei! Har du lyst å starte et eTwinning- prosjekt med klassen din?
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Leseutvikling og læringsstrategier
Den matematiske samtalen
Misunnelse Har dere vært misunnelig på en ting noen andre hadde noen gang? Fortell om det Hvor i kroppen kjenner du misunnelse? Hvordan kjennes følelsen.
EKSAMENSINFORMASJON VÅR 2018.
Karlsrud skole.
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling
KrFs skolepolitikk.
HELSESTASJONS- OG SKOLEHELSETJENESTEN
EN KORT PRESENTASJON AV PROSJEKTET
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Atrå barne- og ungdomsskole
Systematisk arbeid med motivasjon
Systematisk arbeid med motivasjon i fag
Oppfølging av Høstrapporten
Nå er vi spente!.
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Elev/foreldremøte 2. april 2019
Velkommen til foreldremøte overgang 8.trinn
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Vi oppnår resultater gjennom samarbeid Vi respekterer hverandres meninger Vi gjør det som er besluttet Vi oppnår resultater.
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Tilpasset opplæring Kurs 5
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Foreldremøte 9.klasse
Foreldre og skole 6. og 7. trinn.
Utskrift av presentasjonen:

Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler. Elevperspektivet Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler. Hilde R Straume MNLL

Et prosjekt om dysleksi Samarbeid mellom PP-tjenesten i kommunen og PP-tjenesten i fylket   Hilde R Straume MNLL

Hypotese Opplæring i- og inkluderende bruk av digitale hjelpemidler for elever med dysleksi, vil styrke elevens opplevelse av mestring i skolefagene. Overgang mellom trinn og skoler vil være avgjørende suksessfaktor. Hilde R Straume MNLL

Metode Barneskole 3 Ungdomsskole 9 Videregående 10 Totalt 22 Hilde R Straume MNLL

1)Fakta spørsmål Når fikk du dysleksi diagnose? Hvilke hjelpemidler benytter du? Hvordan reagerte du da du fikk dysleksi diagnose? «Jeg sier det ikke til noen, synes det er flaut»(u.sk) «Jeg ble lettet- det var en forklaring på hvorfor jeg har strevd med lesing» (u.sk) «Fikk ikke forklart noe om dysleksi- hva det er osv- ble dratt ut av klasserommet- følte meg dum» (vgs) Hilde R Straume MNLL

2)Diagnose og mestring Spørsmål Elev uttalelser Jeg har fått all den hjelpen jeg trenger (5. trinn) Lærere tar hensyn til at jeg har dysleksi (u.sk) Fikk ikke hjelpemidler før på slutten av 6. klasse. Har ikke brukt de så mye for vil ikke føle meg spesiell. Jeg droppet tysk for det ble for tungt å lese. Fikk ikke noen form for tilrettelegging i faget for å kunne klare det. Må heller ta det senere som privatist. Men det er verdt det for nå får jeg bedre til de andre fagene. Det hjelper ikke å jobbe, samme karakter uansett. Får aldri bedre enn 3 uansett. Hva slags hjelp ble iverksatt da du fikk dysleksi diagnose Hvordan går det i de ulike skolefagene Hilde R Straume MNLL

Hvilken nytte hadde du av hjelpen? Elev vgs: «Jeg hadde god nytte av hjelpen mot slutten av barneskolen. På ungdomsskolen fikk jeg ikke hjelp. Jeg klarte ikke å skrive engelsk. På et foreldremøte sa en av lærerne mine at jeg trolig var dum. Det har jeg kjent på og tenkt på lenge etterpå. Generelt var det en stor overgang fra barnetrinnet til ungdomsskolen. – ingen hjelp slik jeg husker det på ungdomsskolen. Jeg måtte ordne opp med egen PC og retteprogram selv. Når PC ikke virket skrev jeg for hånd. Fikk låne PC til prøver og eksamen. På slutten av ungdomsskolen fikk jeg en lærer (han hadde en bror med dysleksi) som var opptatt av dysleksi og kunne noe om det. Av han fikk jeg hjelp» Hilde R Straume MNLL

3) Brukererfaring Spørsmål Elev uttalelser «Noen ganger får vi ikke lov å ha PC oppe- da velger jeg ikke å skrive notater- greier ikke å følge undervisningen hvis jeg noterer for hånd» (vgs) Hvor ofte blir hjelpemidlene brukt? Hvilke fag blir de brukt i? Hjelpemidlene gjør til at jeg lettere greier å følge med i undervisningen og levere skriftlige arbeider Hilde R Straume MNLL

4) Opplæring Elev uttalelse «Viktig at PPT har kontakt med skolen og følger opp, særlig på barne- og ungdomsskolen» Spørsmål Hva mener du er viktig for at hjelpemidlene skal være nyttig i skolearbeidet? 1)Informasjon og opplæring i bruk av hjelpemiddelet 2)Lærer legger til rette for bruk av hjelpemiddelet i klasserommet 3)Hjelpemidlet må være brukervennlig så man ikke trenger kurs for å bruke det 4)At alle elever bruker teknologi- ikke bare de som har det som hjelpemiddel Hilde R Straume MNLL

Hvordan skulle du ønske det var på skolen for de som strever med lesing og skriving? Skulle gjerne hatt SmartBook i alle fag og sitte lengre bak så ingen ser at jeg har iPad   Jeg ønsker at alle skal få den hjelpen de trenger - uavhengig av diagnose Skulle vært oppdaget dysleksi før. Jeg har alltid strevd og det hadde ikke vært så slitsomt om jeg hadde fått tekniske hjelpemidler før Tettere oppfølging; lærer bør spørre hva jeg har behov for, fordi lærer kjenner hjelpemidlene og hva jeg trenger for å få det til bedre på skolen Hjelp til oppbygging/skriving av tekster. Få tekst på prøver opplest. Bli presentert for muligheter og få tilgang og oppfølging på hjelpemidler Savner at noen har oversikt og tilgang på hva som finnes av programmer/hjelpemidler. Opplever det krenkende å be om spesielle tiltak til meg. Jeg må alltid be om ting- ingenting kommer automatisk. Generelt har jeg stadig fått mindre hjelp. I videregående skole er hjelpen; utvidet tid på eksamen, og tilbud om å bestille eller laste ned lydbøker. Jeg bruker så mye energi på skole at jeg i år har fått konstatert lavere immunforsvar Hilde R Straume MNLL

At det ble jobbet på andre måter i opplæringen- mer praktisk arbeid- mindre lesing. Lært mer gjennom muntlig/diskusjon- deretter praktisk utføring. Det er stort behov for info om hva skolen kan tilby av støttetiltak. Bør være info hvert (skole) år.   At man får hjelpemidler. Lærer må være tålmodig og forstå- trenger ekstra tid på skolearbeid/lesing/skriving. Andre elever må få info om mine vansker med lesing og skriving - at jeg har dysleksi Mer info om dysleksi og hjelpemidler- mange tror jeg er dum- derfor må hele klassen få informasjon. Alle må få vite at hjelpemidler er noe man trenger. Mer åpenhet om dette. Ingen visste noe før ungdomsskolen Å få hjelp som passer til den enkelte personen, ikke det samme som alle andre Hilde R Straume MNLL

Oppsummert- hva sier elevene? Bare elever fra den dysleksivennlige skolen som har systematisk opplæring på touch og programvare samt lesing Lærere har for dårlig kunnskap om dysleksi og hjelpemidler Ikke nødvendig veiledning mht datatekniske hjelpemidler Variasjon - når elevene får dysleksidiagnose Får ikke karakterer som står i stil med nedlagt arbeidsinnsats Krevende med fremmedspråk (jfr elev som droppet tysk) Ønske om at PPT følger bedre opp de råd som gis til skolene Lite kommunikasjon mellom skoleslagene Diskusjon Hilde R Straume MNLL

Avsluttende refleksjon Elever sa: Ingen forventninger om at ting vil bli annerledes SYSTEMATIKK Hilde R Straume MNLL