Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Advertisements

Engasjement og undring B – Samarbeid
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Anvendelse av realfag i ulike yrker B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Læreplanforståelse B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Praksiser i ambisiøs matematikkundervisning A – Forarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
God repetisjon og øving B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hva er representasjoner i matematikk? B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Den gode overgangen A – Forarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Miljø for kommunikasjon i klasserommet B – Samarbeid
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Modul 1 – Representasjoner
Overflatelæring versus dybdelæring B – Samarbeid
Modul 1 – Kartleggingstest Alle Teller
Modul 4 – Synliggjøre elevenes tenkning
Utskrift av presentasjonen:

Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid Modul 1 Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvordan du kan gjøre undervisningen mer lekpreget, og på den måten bidra til en god overgang fra barnehage til skole. OK

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Oppsummere og drøfte forarbeid 20 minutter Faglig påfyll 15 minutter Leseoppdrag Gruppearbeid 30 minutter Planlegg egen undervisning Totalt 105 minutter

Oppsummere og drøfte forarbeid 20 minutter

Drøft forarbeidet Individuelt (5 minutter) Se over notatene dine fra A – Forarbeid. Bestem deg for noe du vil dele med kollegene. Grupper (10 minutter) Hvilke utfordringer kan oppstå i overgangen fra barnehage til skole? Hvordan tror du det å legge opp til mer lekpreget undervisning kan bidra til å gjøre overgangen lettere? Velg to momenter gruppen vil dele i plenum. Plenum (5 minutter) Hver gruppe deler det de snakket om.

Faglig påfyll 15 minutter

Tenk-par-del (5 minutter) På hvilke måter vektlegger du lekpregede aktiviteter i undervisninga? Tenk (1 minutt) Diskuter i par (2 minutter) Del i plenum (2 minutter)

Opplevelse av sammenheng I Rammeplan for barnehagen heter det at barna skal oppleve at det er en sammenheng mellom barnehagen og skolen. (Kunnskapsdepartementet. Rammeplan for barnehagen, 2017) I artikkelen fra forarbeidet ble det pekt på at: «Det er spennende med noe nytt, men barna må også kjenne igjen barnehagens sosiale, lekeorienterte, undersøkende og nysgjerrighetsdrevne praksis i den nye hverdagen.» Illustrasjon: Pixabay.com

Utfordringer i overgangen Overgangen fra barnehage til skole kan oppleves stor og omveltende. Mange seksåringer har problemer med å kontrollere armer og bein og å tilpasse seg skolens krav til konsentrasjon og læring. At barnet er skolemodent betyr ikke at det skal mestre å sitte stille på en stol og lytte konstant til læreren. (Frøseth, 2016)

Lek i skolen Illustrasjon: Pixabay.com Seksåringene kan ha full innsats, men har behov for bevegelse og variasjon og trenger hyppige pauser. Leken bør få større plass og ses på som en ressurs i småtrinnet. Skolen bør sette av tid til uteaktiviteter, stimulere til utforskende læring og gi muligheter for sosialt samspill, lek og trivsel for de yngste elevene. (Valle-Rønning, L. et al. 2017; Ertzeid, 2018) For de yngste barna i skolen er lek nødvendig for trivsel og utvikling, men også i opplæringen som helhet gir lek muligheter til kreativ og meningsfylt læring. (Kunnskapsdepartementet, 2017)

Lek eller lekpregede læringsaktiviteter? Lek defineres som aktiviteter der barn selv har initiativet, og er ikke ment å tjene noe ytre formål. Selvsagt lærer barn når de leker, men denne læringen kan ikke kontrolleres eller styres. (Solhjell et al., 2018) Vi skiller derfor mellom lek og det vi her har valgt å kalle lekpregede læringsaktiviteter. Lekpregede læringsaktiviteter er aktiviteter med definerte læringsmål, men med en «lekende» tilnærming.

Ja takk, begge deler! Målet med lekpregede læringsaktiviteter er læring gjennom motiverende og engasjerende aktiviteter som gir variasjon i undervisninga. Lekpregede aktiviteter kan ikke erstatte fri lek på småtrinnet. Fri lek åpner opp mulighetsrom der hele personlighetens register kan komme til uttrykk, skaper glede, motivasjon og overskudd og er viktig for barnas livsmestring og helse. Friminutt og SFO/AKS er viktige arenaer her, som ikke må trues av et større undervisningstrykk. (Frøseth, 2016; Handal, 2018) Derfor bør det være rom både for lekpregedelæringsaktiviteter og fri lek i skolen.

Tre gode grunner til å sette lek og lekpregede læringsaktiviteter i fokus: Det kan bidra til opplevelse av sammenheng i overgangen fra barnehage til skole. Det kan hjelpe oss å møte barnas behov for bevegelse og variasjon i undervisningen. Det kan skape motivasjon og gi muligheter til kreativ og meningsfylt læring. Illustrasjon: Pixabay.com

Leseoppdrag 20 minutter

Foto/illustrasjon: Pixabay.com Vi skal nå se nærmere på noen eksempler på bruk av lekpregede læringsaktiviteter i undervisninga. Foto: Natursekken.no Foto/illustrasjon: Pixabay.com

Leseoppdrag (10 minutter) På arket dere får utdelt beskrives noen eksempler på lekpregede aktiviteter som i større eller mindre grad kan tilpasses fag og tema. Les de tre første eksemplene (Sorteringsaktivitet, Bildelotto/Memory og Kims lek). Velg én av de tre aktivitetene. Beskriv hvordan denne aktiviteten kan brukes i arbeid med ett eller flere konkrete temaer innenfor valgfritt fag.

Diskusjonsoppgave (10 minutter) Del refleksjoner fra leseoppdraget i grupper (5 minutter): Fortell hvilken aktivitet du valgte. Beskriv hvordan aktiviteten kan brukes i arbeid med ett eller flere konkrete temaer innenfor valgfritt fag. Del i plenum (5 minutter)

Gruppearbeid 30 minutter

Samarbeid i grupper (25 minutter) Skumles resten av aktivitetene på arkene dere fikk utdelt. Gruppa velger sammen ut én av aktivitetene, og gir eksempler på hvordan denne kan brukes i arbeid med ulike kompetansemål i ett eller flere fag. Beskriv hvordan aktiviteten kan bidra til læring i disse eksemplene.

Del i plenum (5 minutter) Hver gruppe deler: Hvilken aktivitet valgte dere? Del eksempler på hvordan aktiviteten kan brukes i arbeid med ulike kompetansemål i ett eller flere fag. Hvordan kan aktiviteten bidra til læring i disse eksemplene?

Planlegg egen undervisning 20 minutter

En lekpreget undervisningsøkt Velg en av eksempelaktivitetene eller en annen lekpreget læringsaktivitet, og planlegg en undervisningsøkt der du bruker denne. Etter å ha gjennomført økten reflekterer du over: Hva fungerte godt i aktiviteten og hva var utfordrende? På hvilke måter bidro aktiviteten til læring? Ta med deg notatene dine til D – Etterarbeid.

Lekpregede læringsaktiviteter D – Etterarbeid Modul 1 Lekpregede læringsaktiviteter D – Etterarbeid

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvordan du kan gjøre undervisningen mer lekpreget, og på den måten bidra til en god overgang fra barnehage til skole.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Tenk-par-del Veien videre 5 minutter Totalt 45 minutter

Del erfaringer i grupper (20 minutter) Beskriv undervisningsøkten med den lekpregede læringsaktiviteten. Hva fungerte godt i aktiviteten og hva var utfordrende? På hvilke måter bidro aktiviteten til læring? Noter to-tre momenter dere vil dele med resten av kollegiet. Oppsummer i plenum (10 minutter)

Tenk-par-del (10 minutter) Hvordan vil arbeidet med denne modulen påvirke den framtidige undervisningen din? Hva vil du endre på i undervisningen for å gjøre den mer lekpreget? Tenk (2 minutt) Diskuter i par (3 minutt) Del i plenum (5 minutter)

Veien videre (5 minutter) Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul. I tilknytning til lekpregede læringsaktiviteter og overgang fra barnehage til skole, er følgende moduler innenfor temaet Ambisiøs og utforskende undervisning også relevante: Modul 1N: Prinsipper for utforskende undervisning i naturfag Modulen 2N: Praksiser i utforskende undervisning i naturfag Modul 3M: Utforskende undervisning i matematikk

Kilder Ertzeid (2018) – Mange norske skoler er ikke klare for seksåringene. Viten + praksis. Forskningsmagasin fra høgskolen i Oslo og Akershus. Frøseth, A. J. (2016). Er seksåringen blitt den nye sjuåringen i skolen? Utdanninsnytt.no Handal, S. (2018). Lek og undervisning er ikke det samme. VG.no. Kunnskapsdepartementet (2017). Rammeplan for barnehagen. Overgangen mellom barnehage og skole. Oslo: Departementet. Kunnskapsdepartementet (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Solhjell, H. H. et al. (2018). Kjennetegn på lek. Ndla.no Valle-Rønning, L. et al. (2017). Mer lek i skolen! Barnehage.no