Plankonferansen 11 desember 2014

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Ny lov om folkehelsearbeid
Advertisements

Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Forum for Sandnes som sunn by 10. juni Rogaland arboret Sakliste: •Referat fra møte •Ny plan for integrering og inkludering •Kort pause.
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planstrategi.
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
Statlig ansvar for folkehelse - tverrfaglige utfordringer Midt-Troms Friluftsråd 5. juni 2012 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf E-post
Folkehelsemeldinga Implikasjoner for samfunnsmedisinere i kommunene
- Hvordan bidra til helsefremmende samfunnsutvikling i kommunene?
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SOM UTGANGSPUNKT FOR TEMATISK PLANLEGGING
Hva har vi og hvordan bruker vi det?
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Lars-Marius Ulfrstad Avdelingsdirektør Husbanken Bærum
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
Folkehelsestatistikk – muligheter, hensyn, begrensninger
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Planstrategi som nytt verktøy
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Regionalplan for folkehelse 2013 – 2017 Inghild Vanglo Leder politisk styringsgruppe Rogaland fylkeskommune.
Samspill mellom stat og kommune i boligpolitikken Boligpolitisk konferanse i Bodø 25.mai 2009 Adm. direktør Geir Barvik.
Planbestemmelser.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Kultur og samarbeid Kultur i strategisk folkehelsearbeid Deltakelse og opplevelse.
Kommunal- og regionaldepartementet Norsk mal: Startside Tips engelsk mal Klikk på utformingsfanen og velg DEPMAL – engelsk. Eller velg DEPMAL– engelsk.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Arbeidet med ny kommuneplan Karlsøy kommunestyre
Boligkonferansen 2004 Politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet 24. mars 2004.
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Boligutfordringer i Oslo og Akershus Innlegg ved politisk rådgiver Roger Iversen Kommunal- og regionaldepartementet.
Pressekonferanse 9. mai 2003 Statsråden St.meld. nr. 31 ( ) Storbymeldingen Om utvikling av storbypolitikk.
Folkehelseoversikter – Én for alle – alle for én!.
16. jun Husbankens tanker omkring Plan- og bygningsloven som boligpolitisk verktøy Planseminar Namsos 11. mai 2009 Randi Selseth, Husbanken.
Mulighetenes Oppland Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer som grunnlag Folkehelseloven stiller krav til fylkeskommuner og kommuner om å.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.
Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Fredrikstad Synnøve Riise Bøgeberg.
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
s. 1 Konsekvensutredning og naturmangfoldloven rådgiver Geir Davidsen
Befolkningsutvikling Lierne Innovativt næringsliv i vekst Mange nyetableringer Pessimisme snudd til optimisme.
Sammen for bedre: LEVEKÅR INKLUDERING NÆRMILJØ PSYKISK HELSE AKTIVE ELDRE
”Alle skal bo trygt og godt” Fylkesmannen i Troms v/ rådgiver Eva Angell
Helsehensyn i planlegging - Orientering om ny veileder Anne Sofie Lauritsen Rådgiver.
Sluttanalyse Boligsosialt utviklingsprogram i Asker kommune
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Hva er utfordringene? Økonomisk ulikhet > Levekårsutfordringer: Mange barn som lever i lavinntektsfamilier > Forskjell i medianinnteksten på Sosial.
Overordnede strategier v/folkehelserådgiver Gun Kleve
Noen tanker rundt etablering av grønn grense Øyvind Dalen med bistand fra Gunnar Berglund og Rune Skeie.
SPR for SBATP og jordvern Olav Malmedal
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Boligsosiale utfordringer, - og vår måte å møte dem på
Ungdata i folkehelsearbeidet i Vestfold
Problemstillinger FoU-prosjektet har hatt tre hovedproblemstillinger
Plankonferanser i Bodø, Mosjøen og Narvik mars 2009
Aktuelt fra Husbanken Plankonferansen 2013.
Helhetlig boligpolitisk innsats
Bærekraftig boligbygging
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Husbankens boligpolitiske utfordringer
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Prioriterte mål i kommunalt og fylkeskommunalt planarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Plankonferansen 11 desember 2014 "Bolig for velferd", nasjonal strategi for boligsosialt arbeid 2014-2020 Plankonferansen 11 desember 2014

St.meld.17 - om kommunal planlegging I samfunnsdelen skal kommunen legge vekt på viktige utfordringer og synliggjøre sine strategiske valg. Dette gjelder samfunnsforhold som: befolkningsutvikling utbyggingsmønster utbyggingsvolum Folkehelse barn og unge integrering og næringspolitikk I arealdelen skal kommunen avklare hvor det skal bygges, ta hensyn til jordvern og friluftsliv i tillegg til å langsiktig legge til rette for arealer til boligbyggingen. Og til nødvendig infrastruktur. Kommunen kan sette krav til kvalitet, utearealer, størrelse og utforming av boliger Gjennom områderegulering kan kommunen se flere tomter i sammenheng for å avgjøre sammensetning og fordeling av typer bolig i et større område – og vurdere hvilke kvaliteter som er relevante for å skape gode bomiljø. PBL § 1-1: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. 3-1.Oppgaver og hensyn i planlegging etter lovenInnenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet

Husbanken er opptatt av At boligpolitiske utfordringer sees i sammenheng med andre relevante politikkområder Godt samarbeid mellom aktuelle velferdsaktører Kunnskap om sammenhenger mellom universell utforming, nærmiljøer, sosial og økonomisk inkludering og kommunenes forebyggende folkehelsearbeid. Infrastruktur Adkomst (med bil, til fots, på sykkel, i rullestol, med barnevogn?) Avstander til sentrale servicefunksjoner Rekreasjonsområder i nærheten Kollektivtransport Offentlige møtesteder Kulturtilbud Parkering Beliggenhet I fht sentrum, rekreasjon, arbeid, skole (er veien trafikksikker), familie, venner m.v. SINTEF 2007: Det er ulike oppfatninger om hva som er god beliggenhet for boliger – avhengig av tilhørighet, preferanser, arbeids og studiested, familiesituasjon, fritidsinteresser m.v. Ut fra et bærekraftperspektiv er det nok ønskelig at så mange som mulig bor slik at de ikke er avhengig av privatbil daglig. Dette er også i tråd med nasjonal politikk på området knyttet til miljø, energi og bærekraft. Boligens beliggenhet i forhold til de øvrige elementene i nærmiljøet handler blant annet om å kunne få måloppnåelse på andre politikkområder – blant annet samferdsel, men også innenfor de store velferdsområdene arbeid/inntekt, utdanning og ikke minst helse – og da også det forebyggende arbeidet i forhold til folkehelsearbeidet. Det er i forhold til boligen Å utvikle kunnskap om sammenhenger mellom universell utforming, nærmiljøer, sosial og økonomisk inkludering. Dette igjen skal sees i sammenheng med kommunenes forebyggende folkehelsearbeid.

Boligpolitisk planlegging i Nordland Derfor har vi samarbeidet over tid med kommuner i vår region for at det planlegges for en forventet befolkningsutvikling med tilhørende behov for å avsette arealer samt jobbe for økt boligbygging – for hvermansen og for de som forstås som vanskeligstilte på boligmarkedet. «En boligpolitisk plan er et styringsredskap som angir mål, strategier, tiltak og prioriteringer for kommunens boligpolitikk og boligoppgaver». (Def. Brukt av flere kommuner som har utviklet boligpolitiske planer) De fleste kommuner definerer den boligpolitiske planen som en temaplan etter plan‐ og bygningslovens § 11‐1. Planen skal være sentral i utformingen av Tolga kommunes boligpolitikk og danne grunnlaget for helhetlig tenking og prioriteringer innenfor området. En boligpolitisk plan må både ha i seg det boligsosiale behovet og det mer generelle behovet for boliger som kommunen skal ha et ansvar for. I denne planen ligger boligsosial kartlegging, boligsosial behovs -og tiltaksplan for planperioden og boligsosial tiltaksplan for 2014.

Felles ansvar krever felles mål og innsats – og god planlegging! Alle skal ha et godt sted å bo Hjelp fra midlertidig til varig bolig Hjelp til å skaffe en egnet bolig Alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet Forhindre utkastelser Gi oppfølging og tjenester i hjemmet

Felles ansvar krever felles mål og innsats Den offentlige innsatsen skal være helhetlig og effektiv Sikre god styring og målretting av arbeidet Stimulere til nytenkning og sosial innovasjon Planlegge for gode bomiljøer

Planlegge for gode bomiljøer Nasjonal strategi for boligsosialt arbeid – side 27 Planlegge for nok boliger, og boliger og nærmiljø med god kvalitet Ta boligsosiale hensyn i areal og samfunnsplanleggingen for å: forebygge og redusere opphoping av sosial ulikhet Utvikle attraktive og tilgjengelige områder – også mht ulike sosioøkonomiske ressurser Det er behov for ytterligere nytenkning og fokus på samfunnsplanlegging som virkemiddel for å forebygge og redusere opphopning av sosial ulikhet. Dette er viktig både for å forebygge utvikling av nye utsatte bomiljøer, og for å styrke lokale, regionale og nasjonale myndigheters evne til å utvikle områder som er attraktive og tilgjengelige for grupper, også med ulike sosioøkonomiske ressurser. I strategiperioden vil vi identifisere og spre gode eksempler på hvordan kommuner kan ta boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen. Kommunen skal legge til rette for god utforming av bygde omgivelser, gode bomiljø og gode oppvekst-og levekår.20 Med gode bomiljø menes mange nok boliger, og boliger og nærmiljø av god kvalitet. Arealplanleggingen er et viktig verktøy for å fremme samfunnshensyn som inkludering, folkehelse og gode levekår. Kommunen kan blant annet sette krav til boligstørrelse og nærområdet for å motvirke at det blir store forskjeller i levekårene. Det at kommunale boliger ligger spredt, er med på å forhindre opphopning av levekårsproblemer. Regulering av nok tomter til boligformål bidrar også til å imøtekomme etterspørselen i befolkningen og dermed forebygge boligproblemer. Enkelte kommuner har egne lokalsamfunnskontakter som tilrettelegger for godt bomiljø og integrering i samarbeid med lokalmiljøet. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne. Dette forutsetter kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse. Boforhold er blant de faktorene som er aktuelle i en slik oversikt.