Plankonferanser i Bodø, Mosjøen og Narvik mars 2009

Presentasjon om: "Plankonferanser i Bodø, Mosjøen og Narvik mars 2009"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ny PBL som boligpolitisk verktøy sett opp mot Husbankens fokusområder og virkemidler
Plankonferanser i Bodø, Mosjøen og Narvik mars 2009 Seniorrådgiver Gunnar Engum Husbanken region Bodø

2 Et godt sted å bo er en viktig forutsetning for integrering og deltakelse i samfunnet
-

3 En god bolig er grunnlaget for en anstendig menneskelig tilværelse og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltakelse i arbeidslivet

4 Boligpolitikk er Regulering og planlegging av
byggevirksomhet (botetthet, typer bygg) Boligkvalitet (enøk, universell utforming) Velferdspolitikk (bolig er et velferdsgode i seg selv) Markedskorreksjon (korrigere for fordelingsvirkninger, segregering og ”gettodannelser”, sørge for kollektive goder som miljøhensyn, vann, kloakk, vei mv)

5 Boligpolitikk (fortsatt)
Regionalpolitikk (boliger også til områder med lav pantesikkerhet) Inntekstsikring/ inntektsutjevning (Bostøtte, tilskudd) Sosial og omsorgspolitikk (omfatter både boligen og det å bo) Regulering av relasjonen mellom aktørene i boligsektoren (særlig forholdet mellom utleier og leietaker, borettslag og beboer)

6 Alle skal kunne bo godt og trygt
Husbankens visjon Alle skal kunne bo godt og trygt

7 Alle skal kunne bo godt og trygt
Husbanken 1946 til 2009 Fra boligbank til velferdsetat Fra generell boligforsyning til boligsosiale utfordringer Fra personmarkedet til kommune og utbyggere Satsing på kompetanseutvikling

8 Alle skal kunne bo godt og trygt
Statens viktigste boligpolitiske redskap Kommunens samarbeidspartner Et supplement i kredittmarkedet - for utbyggere - for grupper med etableringsbehov Pådriver for å øke uu og miljø i boligmassen

9

10 Alle skal kunne bo godt og trygt
MÅL for 2009: Et velfungerende boligmarked (med tilstrekkelig antall boliger med bærekraftige kvaliteter og til en rimelig pris) Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet (avskaffing av bostedsløshet, økt boligsosial kompetanse og aktivitet i kommunene) Flere miljøvennlige og universelt utformede boliger bygg på attraktive steder (stimulere til at boliger, bygg og bygde omgivelser har bærekraftige og varige kvaliteter) Vårt arbeidsområde derfor bredt, og i dag skal vi konsentrere oss om tre hovedområder, nemlig: Boligsosialt arbeid, universell utforming og, energi og miljø. Og alle disse tre områdene er noe vi mener er viktig å få synliggjort i planverket.

11 Boligsosialt arbeid – bistand til å mestre et boforhold:
Rundskriv u-10/2002: Boligsosialt arbeid – bistand til å mestre et boforhold: Boligsosialt arbeid = Planlegging og tiltak fra det offentlige, slik at vanskeligstilte på boligmarkedet settes i stand til å skaffe seg bolig og bli boende i boligen.

12 Vanskeligstilte på boligmarkedet – hvem er det?
De som av en eller annen grunn er uten bolig, lever med ustabile boforhold eller har vanskeligheter med å bli boende i bolig. Kan f.eks skyldes ; svak økonomi, kriser og endringer i privatlivet, diskriminering og ulike sosiale og helsemessige forhold.

13 Husbanken er… Statens viktigste virkemiddel mht gjennomføring
av norsk boligpolitikk- MEN Vi er ikke en politisk aktør, Vi har ikke instruksjonsmyndighet Vi kan først og fremst veilede og stimulere til den gode og helhetlige tenkningen.

14 Kommunen har… Det juridiske ansvaret overfor innbyggerne for at de skal ha tilfredsstillende levekår. Dette gjelder også på det boligpolitiske området. Husbankens ansvar er å legge til rette for at kommunene skal kunne ivareta sitt ansvar på best mulig måte.

15 Husbanken skal… Legge til rette for at kommunene, som er den sentrale gjennomføreren av boligpolitikken, kan utføre jobben på en helhetlig og effektiv måte. Være andrelinjetjeneste i den norske velferdspolitikken.

16 Koblingen mellom det boligsosiale / boligpolitiske arbeid og plan og bygningslovens plandel blir her svært sentral, jfr: Formål §1-1 § 3-1 bokstav a, e og f

17 Formål § 1-1 (lest med et Husbank-blikk)
1. ledd; Fremme bærekraftig utvikling 2. ledd: Sikre at byggetiltak er i samsvar med lov, forskrift og planvedtak samt at utførelsen er forsvarlig 4. ledd; Legge vekt på langsiktige løsninger Beskrive konsekvenser for miljø og samfunn 5. ledd; Ivareta prinsippet om universell utforming både i planleggingen og i det enkelte byggetiltak , ivareta hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og ivareta hensynet til estetisk utforming av omgivelsene

18 § 3-1 ; oppgaver og hensyn i planleggingen etter den nye plan - og bygningsloven
a) sette mål for det fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses Videre…… e) Legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst og levekår i alle deler av landet Og…. f) Fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet Samt…… g) Ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport Henvis tyil tidligere bilde med ham på sofaen i gata.

19 Kommunal planstrategi
Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommunedelplaner ”Grovmasket” ”Detaljert” Område- regulering Detalj- regulering Arealdelen Kommuneplan Reguleringsplan Gjennomføring For HB er det viktig at våre hovedarbeidsområder, boligsosiale tema, uu, og energi&miljø, blir ivaretatt og synliggjort i planverket. På den måten kan det lettere ivaretaes videre i planleeingen sli at resultatene blir synlige i boliger og bygg. Uansett så er det viktig for kommunen på et så tidlig tidspunkt som mulig å synliggjøre hvilken utvikling som ønskes for nye bygninger – og her ser vi at planstrategien og samfunnsdelen med sine retningslinjer blir viktige. Tydelighet er viktig!

20 Kommunen må legge premissene for boligplanleggingen
Boligsosial handlingsplan (BSHP) som arbeidsverktøy Må sees i sammenheng med andre overordnede kommuneplaner

21 Danner forutsetning for
Ved å definere planen som en kommunedelplan vil planen også legge juridiske føringer Plan- og bygningsloven: BSHP Kommuneplanen Integreres i BSHP Kommunedelplan Reguleringsplan Danner forutsetning for Detaljplan

22 Boligsosialt - Eksempel
Boligsosial handlingsplan i Porsgrunn kommune Fokus på økning i antallet kommunale boliger Basert på grundig analyse av utviklingen på det boligsosiale feltet Har vedtatt å innarbeide visjoner og overordnede mål i kommuneplanens samfunnsdel Nå et eksempel: Porsgrunn har rullert en boligsosial handlingsplan. De analyserte utviliklingen av det boligsosiale feltet over de 5 siste år, satte fokus på økning av antall kommunale boliger og forankret målene i samfunnsdelen. Handlingsplanen har dermed blitt et personlig dokument som handler om Porsgrunn kommune, og hvilke tiltak og strategier de satser på. Planen er ikke så lang heller, den er på 12 sider – og den er lett å lese. Det er den fordi de har lagt ned et godt stykke arbeid i den. Og som dere ser så har de også felt ned en NY strategi for å hjelpe vanskeligstilte til å få egen bolig. Universell utforming har de også nevnt i dette dokumentet, og det er det vi nå skal se nærmere på.

23 Kvalitetsområder Som grunnlag for finansiering må prosjektene ivareta kriterier for universell utforming og redusert energibehov Referer til tidligere

24 Universell utforming I eksisterende boligmasse er bare 7% fullt ut tilgjengelig for rullestol Andelen tilgjengelige boliger øker meget langsomt Krever betydelige investeringer og eiervilje

25 Universell utforming - brukbart for alle, nødvendig for noen
Sterk offentlig satsing på bedre tilgjengelighet Samfunnsmessig likestilling er utgangspunktet Eldrebølgen øker behovet for flere tilgjengelige boliger Rampe, Høyskolen på Gjøvik

26 Universell utforming – Eksempel
Mange gode eksempler i rapporten ”Universell utforming som kommunal strategi” Vedtak fattet i Time og Klepp kommune i 2007 Ullensaker kommuneplan Tromsø kommune Kristiansand kommune NIBR-rapport 2009: ”Boligkvalitet og kommunal planlegging – Erfaringer fra bruk av det kommunale plansystemet for å fremme universell utforming” Og noen eksempler på hvordan uu har blitt lagt vekt på i ulike kommuner finner dere i rapporten Universell utforming som kommunal strategi. Time og Klepp kommune, for eksempel, fattet i 2007 vedtak om at minst 50% av alle nye boliger skulle ha livsløpsstandard, og at minst 20% av de resterende boligene skulle tilfredsstille krav til besøksstandard. Besøksstandard innebærer at inngangsplan har toalett og oppholdsrom på samme plan. Ullensakener har valgt å ha et eget kapittel i samfunnsdelen som de har kalt for Universell utforming og folkehelse. I arealdelen er universell utforming tatt inn som bestemmelser som blant annet er knyttet til boligbygging og uteområder. UU er for Ullensaker inne som strategi, og forankret både i samfunnsdel og arealdel. I Tromsø er uu forankret i kommunedelens bestemmelser. Uu fungerer her som gjennomgående prinsipp i all kommunal planlegging, hvilket betyr at det skal redegjøres for hvordan uu blir ivaretatt. I Kristiansands kommuneplan heter det at uu skal legges til grunn for all kommunal byggevirksomhet – og at 70% av nye boliger skal være utformet etter prinsippene om uu. Ja, det mangler ikke på eksempler!

27 Miljø og energi Dempe energibruken i bygningsmassen
Øke arealeffektiviteten Redusere bruken av helse- og miljøfarlige stoffer Redusere byggavfallsmengdene Miljøvennlig bygging, forvaltning, drift og vedlikehold Alle tema hentet ut av KRD’ s miljøhandlingsplan. Huseby Amfi, Stjørdal

28 Typisk energiforbruk i boliger

29 Hva ser vi i glasskulen?? 40% av energiforbruket i samfunnet skjer i
hus og hjem, offentlige og private bygg En del av klimaforliket på Stortinget gjelder passivhus Det er politisk enighet om at erfaringene med passivhus skal følges opp Det skal vurderes å innføre passivhus- standard for alle nybygg innen 2020

30 HUSBANKENS ROLLE I NYBOLIGMARKEDET
Med svikt i det private bankvesenet … får Husbanken da en mer aktiv rolle?

31 Dagens situasjon Lav etterspørsel Prisnedgang
Lav igangsettelse av nybygg Bankvesenet avventer

32 Hva gjør staten? Statsbudsjettet 2009 Krisepakke 26.01.2009
Kommunesektoren Boligmarkedet Reguleringer

33 Husbanken kan bidra med:
Lånemidler Tilskudd Kompetansetilskudd Bostøtte Boligsosial kunnskap Arkitektkunnskap Ingeniørkunnskap Å skape fagarenaer

34 Husbankens virkemidler
Husbanken som kunnskaps - og kompetansesenter innen boligpolitikk. Informasjon og veiledning, opplæring og kompetanseoverføring, samarbeid og intensjonsavtaler med bransjen Grunnlån (Husbanken) Startlån ( Kommunen) Boligtilskudd (Kommunen) Boligtilskudd direkte (Husbanken) Utrednings og prosjekteringstilskudd (Husbanken) Bostøtte( Kommunen/ Husbanken) Kompetansetilskudd

35 Statsbudsjettet 2009, revidert etter krisepakke
Ordning Budsj. 09 Rev. 09 Bostøtte 2,887 mrd +/- 0 Boligtilskudd 703,3 mill + 555 mill Kompetansetilskudd 93,2 mill Investeringstilskudd 522 mill + 783 mill Rentekomp. ordninger 1,035 mrd Låneramme 12 mrd + 2 mrd Faktisk 09 2,887 mrd 1,258 mrd 93,2 mill 1,305 mrd 1,035 mrd 14 mrd

36 Utfordringer framover Hva kan kommunene gjøre
Sett boligpolitikk på dagsorden! Bruk planverket for å oppnå ønsket boligpolitikk i forhold til boligsosialt arbeid, universell utforming, miljø/energi

37 Mer info: www.husbanken.no

38 Takk for oppmerksomheten