Ledelse av læringsprosessen Opplæring i bedrift Kurs 20. og 21. november 2012

12.30-15.00 Dokumentasjon og vurdering Program forProgram for dagen rogram: Program for dagen: 09.30-10.00 Kaffe 10.00-11.30 Veiledning 11.30-12.30 Lunsj 12.30-15.00 Dokumentasjon og vurdering

Hva er viktige egenskaper for å være en god instruktør/veileder? Summeoppgave Hva er viktige egenskaper for å være en god instruktør/veileder? Deltakerne diskuterer i små grupper. Kursleder oppsummerer på flipover. Det som kommer frem i denne oppgaven sammen med det som kom i forrige oppgave gir en beskrivelse av de som er på kurset. Fagarbeider og veileder/instruktør…. Dette gir en god bevisstgjøring og en ”aha” opplevelse for mange.

Om jeg vil lykkes Om jeg vil lykkes i å føre et menneske mot et bestemt mål, må jeg først finne mennesket der det er, å begynne akkurat der. Søren Kierkegaard

Veiledning Ordet veiledning kan ha mange betydninger. Kommunikasjon og veiledning henger sammen. Støtte og gjensidig tillit

Spørreteknikk Bruk åpne spørsmål Unngå lukkede spørsmål Still ett spørsmål om gangen Vent med hvorfor – spørsmål Vær spesifikk og konkret Unngå å forklare Unngå å moralisere

Refleksjon John Dewey: ”Learn to do by knowing and to know by doing” Lærer ikke av erfaringer alene, viktig med refleksjon rundt arbeidet ”barnet utvikler seg gjennom en prosess som har sine egne lover”

Planlegging av læringsprosessen Hva er viktige forutsetninger for læring og utvikling? Hva trenger du å vite for å lede læringsprosessen?

Veiledning kan bidra til målrettet arbeid øke selvinnsikten gi støtte til lærlingens idéer peke på muligheter bidra til avgrensninger stimulere til refleksjon etterlyse begrunnelser oppmuntre til planlegging

Smarte - mål Lærlingene trenger øvelse i å lage seg smarte mål. S - spesifikt M - målbart A – attraktivt R – realistisk T – tidsbestemt Lærlingene trenger øvelse i å lage seg smarte mål.

Veiledningssamtalene Kartleggingssamtalen, tilpasset opplæring Underveisvurdering, halvårsvurdering Forventningssamtalen, mottak av lærling Veiledningssamtalene Den «vanskelige» samtalen Veiledning under fag- og svenneprøve

Joharis vindu Økt egeninnsikt og tilbakemelding fra andre Eksponering Kjent av jeget Ukjent av jeget Eksponering Kjent av andre Det åpne jeget Det blinde jeget Ukjent av andre Det ukjente jeget Det skjulte jeget

Oppgave: Hva kan du gjøre for å utvikle tillit og trygghet mellom deg og lærlingen eller lærekandidaten?

Trivselsfaktorer i læring og arbeid Anerkjennelse for vel utført arbeid Muligheter for personlig og faglig utvikling Variasjon i oppgaver og arbeidsmetoder Tilstrekkelig informasjon En viss grad av medinnflytelse og faglig ansvar Kontroll over egen arbeidssituasjon Muligheter for sosial kontakt i arbeidet Dette kan påvirke innsatsvilje, nøyaktighet, ansvarsfølelse og utholdenhet

Tilpasset opplæring Bergos (2002) flytsonemodell viser sammenhengen mellom opplevde krav og selvvurdert mestringsevne.(modifisert etter Csikszentmihalyi, 1977).

Oppgave: Er det sider ved din kompetanse som det er vanskelig eller umulig å beskrive bare ved hjelp av ord? Hvordan kan vi gi lærlinger og lærekandidater veiledning i arbeidsoppgaver det er vanskelig å beskrive med ord?

Underveisvurdering Forskriftsfestet Et hjelpemiddel for å gi tilpasset opplæring Lærlingen skal vurdere seg selv En måte å gi lærling mulighet til å lære mer En måte å gi lærling mer eierforhold til egen opplæring Framovermelding Deles i ulike deler som faglighet og annen utvikling

Formell og uformell tilbakemelding til lærlingen Uformell vurdering Daglige tilbakemeldinger En del av arbeidsdagen Tilfeldig Formell vurdering Tar utgangspunkt i planlagte oppgaver Faglig og personlig utvikling Minifagprøver Planlegge veien videre Fagprøven Forklarer forskjellen på uformell og formell vurdering. Mange bedrifter beskytter seg mot formell vurdering og sier at de prater med lærlingen hele tiden, er dette nok? Forklare at systematisk vurderingsarbeid er viktig for læring

Elever og lærlinger lærer best når: de har klare mål og forstår hva som forventes av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet får råd og tips om hvordan de skal forbedre seg (fremovermelding) er involvert i eget vurderingsarbeid (egenvurdering)

Halvårsvurdering som veiledning klargjøre hensikten med halvårsvurderingen la lærlingen vurdere eget arbeid, egen kompetanse og egen faglige utvikling gi sin beskrivelse av lærlingens faglige kompetanse i lys av kompetansekravene i læreplanen snakke med lærlingen om hva som skal til for at han/hun skal bedre sin kompetanse i faget – både av ting lærlingen kan gjøre, og ting bedriften kan gjøre oppsummere samtalen og avtale oppfølging

Lærlingens kompetanseområde

Dialog om anna utvikling ”Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren eller instruktøren om sin utvikling i lys av opplæringslova §1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket”

Hele arbeidsprosessen skal vurderes Planlegging med begrunnelse for valgte løsninger Gjennomføring Vurdering av kvalitet på eget arbeid Vurdering av oppnådd kompetanse Dokumentasjon av eget arbeid

Drøft med sidemannen Hva vil det si å involvere lærlinger i vurderingsarbeidet? Underveisvurdering og halvårssamtalen – to sider av samme sak?

Ha fokus på nye mål Hva kan jeg nå som jeg ikke kunne før? Hva fungerte bra? Kunne jeg valgt andre løsninger? Hvorfor? Har jeg utviklet meg personlig?

§ 3-57. Innhald i og omfang av fag- og sveineprøva ” Oppgåva skal klart definere innhaldet i det ein forventar av kandidaten sitt arbeid. Innanfor ramma av kompetansemåla i læreplanen skal oppgåva prøve kandidaten i: - Planlegging av arbeidet og grunngjeving for valde løysingar - Gjennomføring av eit fagleg arbeid - Vurdering av eige prøvearbeid - Dokumentasjon av eige prøvearbeid”.       

Spørsmål marit.heggeriset@stfk.no & hilde.ingebrigtsen@stfk.no