Instruktørkurs 2017/18 Foto: Thor-Wiggo Skille.

Presentasjon om: "Instruktørkurs 2017/18 Foto: Thor-Wiggo Skille."— Utskrift av presentasjonen:

1 Instruktørkurs 2017/18 Foto: Thor-Wiggo Skille

2 Program for kurset Ulike roller Organiseringen av fagopplæringen
Lovverk og rammer Lærekontrakt/opplæringskontrakt Læreplan og intern plan for opplæring Arbeidsoppgaver med vurdering Yrkesfaglig fordypning (YFF) Kommunikasjon Instruksjon Veiledning Vurdering

3 Kursets målsetning Gi inspirasjon/skape motivasjon til å drive god fagopplæring.

4 Velkommen Kort presentasjon av kursdeltakere

5 Roller og oppgaver i bedriften
Ansvarlig leder: Bedriftens øverste administrative myndighet når det gjelder opplæring(daglig leder, personalansvarlig, opplæringsleder) Er bedriften medlem av et opplæringskontoret er opplæringskontoret den ansvarlige leder. Faglig leder: Faglig utdannet person som har ansvaret for opplæringen av en eller flere lærlinger/lærekandidater. Hun/han har også ansvaret for det pedagogiske opplegget, men kan delegere opplæringsoppgaver. Instruktør/veileder: Arbeidstaker som til daglig gir opplæring og veiledning innenfor sitt fagområdet. Representant for de ansatte: Føre tilsyn med at opplæringen skjer i henhold til læreplaner, lover og regler. Skal sammen med faglig leder sørge for gode samarbeidsforhold og godt læringsmiljø.

6 Lærebedriftens/instruktørens ansvar
Sikre opplæring i henhold til læreplanverk og interne planer Sikre varierte arbeidsoppgaver, utfordringer og ansvar for lærlingen/lærekandidaten Veilede og støtte Motivere til medvirkning, innsats og læring Gi jevnlige og systematiske tilbakemeldinger Gjennomføre halvårsvurdering uten karakter Melde avvik til faglig leder Legge til rette for sikkerhet, trivsel og læringsmiljø

7 Opplæring og verdiskaping i læretiden
80 40 Lærling med 2 års opplæring i bedrift avlønnes normalt etter følgende skala: 30% 1. halvår, 40% 2. halvår, 55% 3. halvår, 75% 4. halvår. Summen bli 1. års fagarbeiderlønn fordelt på 2 år. 30

8 Utdanningsløp Utdanningsprogram Fagskoleutdanning VG 3. VG 3.
Påbygging til generell studiekompetanse Høyskoleutdanning VG 3. Påbygging til generell studiekompetanse Fag, svenneprøve Særløpsfag er fag som f.eks har 1 år vg1 og 3 år læretid. Feier, låssmed Avviksfag har 3 år opplæring i skole og 1 ½ år læretid. Eksempeler elektrofag, flyfag, i tillegg må man avlegge en teoretisk eksamen før avlegging av fagprøve. Enkel forklaring på oppbygging av fagopplæring i Norge. Husk…… opplæring og verdiskaping i bedrift. 10 min Her er det vel på tide med første pause……(45 min) VG 2. Videregående trinn 1. VG 3. Opplæring i bedrift VG 1. Videregående trinn 1. VG 2. og VG 3. Opplæring i bedrift

9 Likeverdig som medarbeider
- Tenk over hva din bedrift gjør for tilrettelegge for mottak av lærlinger(spesielle behov, fasiliteter) -

10 Summing Erfaringsutveksling
Hva gjør vår bedrift for å motta lærlingen på en god måte?

11 Lærekontrakt / opplæringskontrakt

12 Læreplan for opplæring i bedrift (Vg 3)
Læreplaner

13 Intern plan for opplæring
Link til Rogaland fylkeskommune Link til Oslo kommune

14 Alle fire delene i arbeidsoppgaven skal vurderes
Oppbygging av arbeidsoppgave/ fag-/svenneprøve Alle fire delene i arbeidsoppgaven skal vurderes Plan. del Gjennomføringsdel Dokumentasjon Egenvurdering Skriftl muntl Plan Foto Notat Vurderingsgrunnlag

15 Arbeidsoppgaver med vurdering
Link til skjema Det er lærlingens sluttkompetanse som skal vurderes.

16 Gruppearbeid Lag en arbeidsoppgave med vurdering
Beskriv trinn 1 – 8 arbeidsoppgave med vurdering Gruppeoppgaven gjennomgås i plenum

17 Observasjon og vurderingskriterier
Gode vurderingskriterier skal hjelpe deg som instruktør å definere fokusområder, og gi lærlingen mulighet til å: forstå hva de skal lære, og hva som er forventet av dem. få tydelige tilbakemeldinger på arbeidet lærlingen gjør, og hva han/hun kan gjøre for å forbedre det. bli involvert og få øye på hva som trengs for å få heve kompetansen innenfor området . Hva ser du etter som grunnlag for å vurdere lærlingen i din bedrift? Hvordan vurderer du måloppnåelsen til din lærling?

18 Hvordan vurderer vi? Feilkilder i tilbakemeldingen: Snillhet
– tilbakemeldingen blir for tannløs Strenghet – tilbakemeldingen blir for overveldende og skarp Sentral tendens -hele skalaen fra svak til utmerket blir ikke brukt, det er lite skille mellom godt og dårlig Førsteinntrykket tillegges stor vekt Nærhetseffekten -sisteinntrykket dominerer 18

19 Takk for i dag

20 Velkommen til dag 2.

21 Oppsummering fra dag 1.

22 Underveisvurdering Lærlingen skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem. Regelmessige og systematiske tilbakemeldinger som forteller om utvikling og kvalitet på lærlingens arbeid og synliggjør oppnådd kompetanse. Halvårsvurdering med tilbakemelding om faglig utvikling samt råd og veiledning om hvordan de kan forbedre og videreutvikle seg. Lærlingen skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglige utvikling.

23 Halvårsvurdering Ca 11 min

24 Vurdering og hensikt Vurdering for læring Hvorfor? Når?
For å kartlegge For å stimulere til læring og utvikling For å kontrollere og dokumentere Når? Før opplæringen tar til Underveis i læreprosessen Etter fullført opplæring (fagprøven) Vurdering for læring

25 Dokumentasjon av opplæringen
Lærebedriften dokumenterer gjennom intern plan for opplæringen Lærlingen/lærekandidaten dokumenterer utført arbeid relatert til kompetansemål i læreplan. - Hva jeg har gjort? - Hvordan jeg gjorde det? - Hvorfor jeg valgte å gjøre det slik? - Refleksjoner Dokumentasjonen kan være: - skriftlige notater - bilder, blogg - lyd, vlogg - produkt Gjennomgang i plenum Hva kan brukes til logg…? Da er vel klokken 1315….

26 Yrkesfaglig fordypning (YFF)
Viktig fag med mange muligheter for samarbeid mellom skole og bedrifter Yrkesorientering – eleven skal på yrkesfag få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike fagene Vg1; Time-/tidsramme på 168 timer -6t./pr.uke Vg2; Time-/tidsramme på 253 timer -9t./pr.uke Lokale læreplaner skal utarbeides med utgangspunkt i nasjonale kompetansemål Ansvar -Hvem gjør det?

27 Yrkesfaglig fordypning (YFF)
Fagets hensikt: Gi eleven mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle bransjer og lærefag Ett innblikk i utdanningsprogrammene. Få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i fag eller yrke. Gjøre riktig yrkesvalg Redusere frafall i skole og læretid Forsterke yrkesopplæringa i skolen Gi et sammenhengende opplæringsløp og utvikle et godt forpliktende samarbeid mellom skole og bedrift gjennom hele det 4-årige løpet.

28 Prinsipper for læring M-otivasjon A-ktivisering K-onkretisering
V-ariasjon I-ndividualisering S-amarbeid E-valuering

29 Vi prater om læringstiler
Lærer best ved å se Lærer best ved å lytte Lærer best ved å lese Lærer gjennom å gjøre Hva gjør du? Hva gjør lærlingen?

30 Kommunikasjon Bruk av jeg budskap Jeg har sett at,… Jeg opplever at…
jeg er bekymret fordi… Bruk åpne spørsmål hva? hvem? hvordan? når? Vær konkret og spesifikk Gi og etterspør begrunnelser Du kan gjøre det slik fordi at… Har jeg forstått det riktig når……? Ett spørsmål om gangen Gir rom for sortering av tanker/refleksjon

31 Kommunikasjon Kunsten å stille gode spørsmål (Geir Halland)

32 Veiledning kan: bidra til målrettet arbeid øke selvinnsikten
gi støtte til lærlingens idéer peke på muligheter bidra til avgrensninger stimulere til refleksjon etterlyse begrunnelser oppmuntre til planlegging

33 Fire faser i instruksjon
Forbered lærlingen Angi arbeidet, skaff rede på hva lærlingen kan fra før, legg til rette for at lærlingen kan observere 2. Demonstrer arbeidet Beskriv, vis og illustrer utførelsen av arbeidet trinnvis. 3. Prøv utførelsen La lærlingen utføre arbeidet om igjen og selv forklare trinn i utførelsen 4. Følg deltakeren i praksis Fortell lærlingen hvor eller hos hvem han/hun kan spørre til råds eller få hjelp. Inspiser ofte for å hjelpe og kontrollere

34 Prinsipp for instruksjon
Film Oppdeling Tempo Toveis kommunikasjon Forsvarlig forenkling Gradvis økning av vanskelighetsgraden i læringsoppgaver (progresjon) Målforståelse Praktisk tilrettelegging

35 ”En god veileder/instruktør har stor toleranse for det uferdige”
Om veiledning: ”En god veileder/instruktør har stor toleranse for det uferdige”

36 Instruksjon og veiledning
Man går foran, gir beskjeder og utformer veien for lærlingen Gir svarene Kommer med løsninger Fastsetter metoder Veiledning Man går ved siden eller litt bak, og lar lærlingen finne veien selv. Stiller spørsmål Observerer og kommer med innspill. Peker på muligheter

37 Avvikling av fag/svenneprøve
Avsluttende vurdering som skal dokumentere kompetanse og sikre kontroll på at god opplæring er gitt. Normalt i den bedrift eller virksomhet der kandidaten har fått hovedvekten av sin opplæring /praksis. Lærebedriften melder opp lærlingen til fag/-svenneprøven i god tid. Minst 3 måneder før utløpsdato på lærekontrakten. Godkjent oppmelding sendes prøvenemnds leder, lærebedrift og lærling. Prøvenemnda og lærebedrift blir enig om tidspunkt for fag/-svenneprøve Lærebedriften kan foreslå arbeidsoppgave til fag/-svenneprøven, men prøvenemnda bestemmer. Fag/-svenneprøven har lik oppbygging som arbeidsoppgave med vurdering

38 3-delt karakterskala Bestått meget godt; Bestått; Ikke bestått;
Meget god kompetanse i faget Bestått; Tilfredsstillende eller god kompetanse i faget Ikke bestått; Svært lav kompetanse i faget Film

39 Informasjon fra utdanningsavdelingen
Nettside: deretter «Fag- og yrkesopplæring» Kurstilbud: Instruktøropplæring Utdanning.no Utdanningsdirektoratet: Udir.no Filmer i fagopplæringen: I Mosjøen fikk vi bare åpnet siden og vist «knappene» for fagopplæring.

40 Kursets målsetning Gi inspirasjon /skape motivasjon til å drive god fagopplæring.