Être et avoir / Å være og ha

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bevegelse I samlingen snaket vi om bevegelse. Hva tenker barna når vi sier ordet bevegelse? De reiser seg og forklarer at når vi gjør sånn og sånn med.
Advertisements

Månedsbrev fra Kløverhumlene Her kommer litt om det vi har gjort på i april og hva vi skal gjøre i mai.
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
Tallinja Audun Merete Veronika. En kort beskrivelse; Målet er å få en større forståelse for tall og tallinja, å kunne plassere hele tal, negative og positive,
Meldal kommune - attraktivitetsundersøkelse 2010.
Fotografering av gravminner. Fotografering SLEKT OG DATA/Gravminner i Norge 2  I utgangspunktet kan dette fortone seg ganske lett. En stein står i ro.
Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.
Observasjonstema: Glede av hverandre. Denne gangen har vi valgt å lage en power point presentasjon, vi håper dette gir dere enda bedre mulighet til å se.
KAPITTEL 50 Josephs julaften. a) Sett strek mellom ordene og forklaringene som betyr omtrent det samme desember 2. å gå 3. trist 4. nettopp 5.
Arbeidsplassutvikling [Sett inn navn på arbeidsplassen og dato]
Bruk av livshistorie til personer med demens Astrid Håland april 2016.
Plan for 1.klasse Uke november Fylket vårt Rogaland.
Kapittel 35 Hans forteller om jobben som sosionom Hans ønsker å hjelpe andre mennesker.
Eilert Sundt videregående skole
PRAKTISKE OPPGAVER.
PAULUSBREVENE KRLE UKE 47.
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Setningsanalyse og tekstsammenbindere
Gang.
Synlighet og oppslutning
Selvbilde Start med å forklare begrepet selvbilde. Les gjerne opp fra teksten i kursmateriellet om hva den amerikanske psykologen Wigfield fant ut i studie.
Kurs i oppbygging av Urædd sin hjemmeside
Statistikk 2 Sentral- og spredningsmål
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
Venner og valg Film og samtale.
LYKKE TIL MAT I BARNEHAGEN.
Å lese og lære Læreplanen sier at faget skal stimulere elevene til å
Sett inn riktig form av adjektivene, med artikkel hvis nødvendig.
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
Kapittel 25 Othilie i barnehagen
Toleransevinduet Lærer forklarer. Snakke om at læring, vennskap og deltakelse får vi bare til når vi er inne i toleransevinduet. Noen har smale, noen har.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Misunnelse Har dere vært misunnelig på en ting noen andre hadde noen gang? Fortell om det Hvor i kroppen kjenner du misunnelse? Hvordan kjennes følelsen.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Velkommen elever! Lærerens navn.
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Sinne Kraivalee Arnesveen.
Oppslutning & Verving Forrige gang, på uke 7 i januar… der var de aller fleste av dere…, jobbet vi også med hvordan være synlige, hvordan vise frem forbundet.
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Mensutfordringen.no MENSEN a.
Lokale lønnsforhandlinger i Sjøsand kommune
Kapittel 23 Årstidene.
Modernismens poetiske provokasjon
Steng ruteren før skolegangen ryker,- eller?
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Skrive for å lære: mikrooppgaver på kurset
Hvordan lese klassetimeplanen?
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Skriving, prosjektarbeid og gruppeprosesser
Systematisk arbeid med motivasjon
Systematisk arbeid med motivasjon i fag
Oppfølging av Høstrapporten
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Fysisk og psykisk helse
Høstrapport – tall og statistikk
Vi beklager, men opptaket mangler for første del av talen
Eine og Andri på viktig oppdrag
Skrive for å lære: mikrooppgave A tom. C (assosiasjonsoppgaver)
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Tilpasset opplæring Kurs 5
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Enkel brukerveiledning
MEG SELV EVALUERING OG OPPSUMMERING AV AUGUST
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
EVALUERING OG OPPSUMMERING AV AUGUST SEPTEMBER
Utskrift av presentasjonen:

Être et avoir / Å være og ha Fransk dokumentarfilm Regi: Nicolas Philibert, 2002 Sperr av de bakerste benkene i A1 med tau. Åpne PowerPoint og mute prosjektøren. Åpne én dør kl 08:27. Del ut filmstudieark: «God morgen! Sett dere langt frem». Still dørene åpne til 11:15 08:35 De fleste av dere var antakelig med på det jeg hadde om Akademisk læring i går. Mitt navn er fortsatt Stein Wivestad. I dag skal vi se en film som er interessant i seg selv og som danner et utgangspunkt både for innføringskurset i pedagogikk og for studiet videre. Filmen er derfor en del av pensum, og den kan lånes på biblioteket. Før vi ser filmen, skal jeg (1) å gi dere litt bakgrunnsinformasjon og opplyse om noen navn på personer i filmen, slik at det kan bli lettere å snakke om den, og (2) å gi noen instruksjoner om hvordan vi skal arbeide med filmen. Filmen har en interessant tittel (Åpne prosjektøren!) Être et avoir / Å være og ha Det er en dokumentarfilm. Ingen av de vi ser på filmen er skuespillere. Regi: Nicolas Philibert, 2002 Regissøren lar oss følge noe av det som skjedde i og omkring en liten skole fra vinteren og frem til sommerferien. Det er fortalt (http://www.welt.de/data/2003/01/16/33131.html) at regissøren, Philibert, ønsket å lage en film om det enkle liv, og ønsket å fokusere på en de 300 fådelte skolene som fremdeles fins i Frankrike. Han gikk på skolebesøk i 5 måneder før han valgte akkurat den skolen som vi får innblikk i. 28.12.2018 Stein M. Wivestad

regionen Auvergne i Sør-Frankrike Han valgte en skole i regionen Auvergne, i hjertet av i Sør-Frankrike, i ei bygd som heter Saint-Étienne-sur-Usson. Bygda har bare ca 230 innbyggere,

Skolen i Saint-Étienne-sur-Usson og skolen i denne bygda har bare ett klasserom. Læreren bor i 2. etasje.

Alle barna på skolen De 13 barna i skolen arbeider mye i to grupper, "de store" og "de små". To av elevene befinner seg mellom de to aldersgruppene, bl.a. Axel, som får hjelp av læreren når han øver seg i å lese høyt. De store og de små er delvis til stede samtidig i klasserommet. Filmen gir kanskje mest innblikk i det som skjer hos "de små".

Det franske skolesystemet L'école maternelle (3-5) L'école élémentaire (6-12) Collège (12-16) Lycée (16-19) Det franske skolesystemet begynner med L'école maternelle, mors-skolen, en frivillig skole hvor barna er mellom 3 og 5 år gamle. Den tilsvarer våre barnehager, men her heter det altså skole, og i denne bygda er den integrert med det som vi kaller grunnskolen. Nesten alle barn mellom 3 og 5 går i l'école maternelle (Jean-Louis Auduc: Le système éducatif français, 2004, s. 48). L'école élémentaire, elementær-skolen, er starten på den obligatoriske skolen. Barna har plikt til å gå på skolen fra de er 6 til de er 16. École élémentaire er for barn mellom 6 og 12 år. De eldste barna i den skolen vi følger, forbereder seg til å begynne på en ungdomsskole et stykke lenger unna. Collège (12-16) Collège tilsvarer vår Ungdomsskole, men hvis barna ikke har gode karakterer, kan de være nødt til å ta siste år i elementærskolen om igjen. Og etter Collège er det videregående skole eller gymnas, det som på fransk kalles Lycée (16-19)

George Lopez Filmen handler i stor grad om læreren, George Lopez .

Marie, Jojo, Alizée Av de små barna møter vi aller først i filmen Marie. Vi blir også litt kjent med Alizée (med fletter),

Laetitia, læreren og Johann og med Laetitia og Johann.

Jojo Bildet på DVDen er av han som har fått kallenavnet, Jojo.

Læreren, Nathalie og Olivier foran Av de store barna er det særlig Nathalie (med briller), Olivier og Julien som det fokuseres på. Nathalie er storesøster til Laetitia. Her sitter Nathalie og Olivier nærmest læreren, mens Julien sitter bakerst til høyre (han er en kraftig kar med mørkt hår). Han sitter lengst til høyre på begge de nederste bildene på det papiret jeg har delt ut. Når filmen er ferdig, sitter vi rolig i noen minutter og lar inntrykkene synke. Deretter skal vi dele med hverandre det som gjorde inntrykk på oss  først to og to og deretter i plenum. Hvis du ikke kjenner den du sitter ved siden av, bør dere presentere dere for hverandre og lære navnene på hverandre. Da kan dere finne sammen to og to. 08:50. Snurr film: Den tar 1t 45min. Vi legger inn en kort pause omtrent halveis i filmen! Mute prosjektør! 10:45. Vi sitter nå helt rolig i noen minutter, og lar bare inntrykkene synke (1 minutt). 10:46. Nå skal vi dele med hverandre det som vi sitter igjen med etter å ha sett filmen, men jeg har litt å si før dere begynner samtalen: Ta gjerne frem spesielle scener som gjorde inntykk på deg, og beskriv personene i filmen. Det er også noen flere utfordringer på filmarket. Noter gjerne spørsmål som vi kan ta opp i plenum. Når dere har snakket sammen to og to i ca 10 minutter, deler vi inntrykk og synspunkter med hverandre i plenum. Sett i gang! (10 min). 11:00. Plenum. Hva synes dere om filmen? Noe dere la spesielt merke til? Noe dere vil stille spørsmål ved? 11:15. Etter lunsj blir det videre arbeid med denne filmen, ledet av Dag Roness. Dere møtes altså igjen her kl 12:15. Men nå er det mulighet for lunsj og andakt.