Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Liv Oddrun Voll Aud Ragnhild Skår
Advertisements

Misoppfatninger knyttet til tall B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Elevintervju B – Samarbeid
Elevintervju B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Å starte med slutten B - Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Anvendelse av realfag i ulike yrker B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Hva er realfag? B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Læreplanforståelse B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til brøk B – Samarbeid
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Misoppfatninger knyttet til tallregning B – Samarbeid
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
God repetisjon og øving B – Samarbeid
Modul 1 Modeller B – Samarbeid.
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Hva er representasjoner i matematikk? B – Samarbeid
Å starte med slutten B - Samarbeid
Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid
Hvorfor utvide klasserommet? B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kjennetegn på problemløsing B – Samarbeid
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Synleggjer forståinga til elevane B – Samarbeid
Engasjement og undring B – Samarbeid
Gjer forståinga til elevane synleg B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 5 fra 4 A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Telle i kor Telle med 4 fra 4 A – Forarbeid
Lekpregede læringsaktiviteter B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Faser i faglige samtaler B – Samarbeid
Å få elevene til å argumentere B – Samarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Å legge til rette for djupnelæring B – Samarbeid
Modul 1 – Representasjoner
Overflatelæring versus dybdelæring B – Samarbeid
Prinsipper for ambisiøs matematikkundervisning B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid Modul 3 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvilke typer aktiviteter*, både i og utenfor klasserommet, som bidrar til dybdelæring. Dere skal øve på å planlegge, gjennomføre og observere slike aktiviteter. * Med aktiviteter menes alt elevene deltar i gjennom undervisnings- forløpet, for eksempel klasse- eller gruppediskusjoner, tavleundervisning, forsøk, lese- og skriveoppgaver, innhente og vurdere informasjon osv.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Oppsummer forarbeidet 15 minutter Faglig påfyll 20 minutter Knytt teori og erfaringer til egen praksis Læringsstrategier 25 minutter Planlegg egen undervisning Totalt 95 minutter

Oppsummer forarbeidet i grupper 15 minutter

Tankeprosessene Bruk notatene fra forarbeidet og diskuter i grupper (10 minutter): Beskriv episoder i klasserommet ditt hvor det er synlig for deg at én eller flere av tankeprosessene du leste om finner sted hos dine elever. Hvor ofte forekommer slike episoder? Oppsummer i plenum hva dere snakket om (5 minutter).

Faglig påfyll 20 minutter

Historien om Gimp og Mopi (5 minutter) Les: Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. Svar på følgende: Hva var Gimp og Mopi? Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? Hvorfor svurpet Gimp Mopi? (Hood og Solomon, 1985)

Historien om Gimp og Mopi Svarte dere riktig? Forstod dere noe? Mange aktiviteter kan gjøres uten å forstå noen ting …

Viktig spørsmål når målet er dybdelæring: Kan aktiviteten gjennomføres uten å forstå? Aktiviteter som stimulerer elevenes tankeprosesser bidrar til dybdelæring. Kom med eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres uten å forstå (3 minutter). (Ritchhart, Church og Morrison, 2011)

Ble noen av disse nevnt? Lese en bok Dra på ekskursjon Pugge begreper Få en omvisning Gjøre et eksperiment som er beskrevet steg for steg Det betyr ikke at det er feil å gjennomføre dette, men hvis målet er dybdelæring, må slike aktiviteter knyttes til aktiviteter som stimulerer tankeprosessene.

De åtte tankeprosessene I forarbeidet leste dere om de åtte tankeprosessene: Observere nøye og beskrive det som er der Bygge forklaringer og tolkninger Resonnere basert på bevis (evidens) Gjøre koblinger Vurdere ulike synspunkter og perspektiver Fange essensen og formulere konklusjoner Undre seg og stille spørsmål Avdekke kompleksitet og gå i dybden (Ritchhart, Church og Morrison, 2011)

De åtte tankeprosessene Merk dere at det ikke er noen rekkefølge eller hierarki mellom de åtte tankeprosessene. Poenget er ikke at alle aktiviteter skal stimulere alle tankeprosessene, men at elevene bør komme innom alle tankeprosessene i løpet av et undervisningsforløp. Hvordan kan aktiviteter som stimulerer tankeprosesser se ut? På neste lysbilde får dere et eksempel.

Tenk-par-del (5 minutter): Hva ser du? Hva tror du har skjedd?

Hvilke tankeprosesser brukte du? Observere nøye og beskrive det som er der? Bygge forklaringer og tolkninger? Resonnere basert på bevis (evidens)? Gjøre koblinger? Vurdere ulike synspunkter og perspektiver? Fange essensen og formulere konklusjoner Undre seg og stille spørsmål? Avdekke kompleksitet og gå i dybden? Aktiviteter som bygger forståelse hos elevene trenger ikke være kompliserte og tidkrevende. (Ritchhart, Church og Morrison, 2011)

Knytt teori til egen praksis 15 minutter

Tenk-par-del (15 minutter) Tenk på egen undervisning. Hvor ofte forekommer aktiviteter av «Gimp og Mopi»-typen kontra aktiviteter som stimulerer tankeprosessene? Ta for dere en typisk «Gimp og Mopi»-aktivitet og diskuter hvordan denne kan justeres slik at aktiviteten bidrar til å bygge elevenes forståelse. Tenk: Tenk først hver for dere (2 minutter) Par: Snakk sammen to og to (8 minutter) Del: Oppsummer i plenum (5 minutter)

Læringsstrategier som aktiverer og synliggjør elevens tenkning 25 minutter

Læringsstrategier som aktiverer og synliggjør elevens tenkning Forfatterne bak boka Making Thinking Visible er en del av Project Zero – Visible Thinking. Visible Thinking presenterer over 20 ulike læringsstrategier (Thinking Routines) som aktiverer elevenes tankeprosesser. Læringsstrategiene er også et verktøy for å gjøre elevenes tenkning synlig. Læringsstrategiene hjelper elevene til å reflektere rundt temaer som ved første øyekast kanskje ikke ser ut til å invitere til kompleks tenkning. I dag skal vi bli nærmere kjent med tre av disse læringsstrategiene.

Kort om læringsstrategiene Læringsstrategiene fremmer utviklingen av elevenes tenkning fordi de er: målorienterte – verktøy for å fremme de ulike tankeprosessene gjentakende – blir brukt igjen og igjen enkle – består av få trinn som er enkle å lære og undervise generelle – kan brukes uavhengig av kontekst og gruppestørrelse

Eksempel på læringsstrategi: Koble-utvide-utfordre Stegene i strategien: Si til elevene: Tenk gjennom det du akkurat leste, så eller hørte. Hvordan er informasjonen du fikk presentert koblet til det du visste fra før? Hvilken ny informasjon fikk du som utvidet tenkninga di i nye retninger? Hva er fortsatt utfordrende? Hva lurer du på nå? Anvendelse: Læringsstrategi for å koble ny informasjon til eksisterende kunnskap. Brukes etter at elevene har lært noe nytt.

Fortsettelse: Koble-utvide-utfordre Se filmklippet* som viser hvordan strategien brukes i et klasserom. Noter ned hvilke tankeprosesser du observerer at elevene gjør. I grupper: Diskuter hvilke tankeprosesser dere observerte (5 minutter). Oppsummer i plenum hva dere snakket om (5 minutter). Tankeprosessene ser du på det utdelte refleksjonsarket som skal brukes senere når du observerer egne elever. *Filmklippet er fra DVD-en til boka Making Thinking Visible, Ritchhart, Church og Morrison (2011).

Oppsummering (5 minutter) Denne strategien kan brukes for å hjelpe elevene til å reflektere over hvordan og hvorfor tenkninga deres har endret seg. For å oppsummere økta skal dere bruke læringsstrategien Før tenkte jeg …, men nå tenker jeg … Når du skulle på denne samlinga om aktiviteter som bidrar til dybdelæring, hadde du noen tanker om det. Tenk tilbake og fullfør deretter setningsstarteren: Før tenkte jeg … Nå skal du tenke på hvordan tenkninga di om aktiviteter som bidrar til dybdelæring har forandret seg som et resultat av det vi har lest, sett og diskutert. Med bare noen få setninger, skriv ned hva du tenker nå. Start setninga med: Men nå tenker jeg …

Planlegg egen undervisning 20 minutter

Planlegg egen undervisning Dere skal nå planlegge en aktivitet der dere bruker en av de nevnte læringsstrategiene. Aktiviteten skal gjennomføres med egne elever før neste samling. Under utprøvinga skal du notere ned hvilke tankeprosesser elevene gjør på refleksjonsarket. Fortsetter neste side …

Planlegg egen undervisning (20 minutter) Les om de tre læringsstrategiene i modulheftet, og velg hvilken av disse som passer best å prøve ut i ditt klasserom: Anta-undre-utforske (oppstart av nytt tema) Koble-utvide-utfordre (koble ny kunnskap) Før tenkte jeg …, men nå tenker jeg … (endring i tenkning) Planlegg en aktivitet der du bruker læringsstrategien. Gjennomfør den planlagte aktiviteten med elevene før neste samling. Under gjennomføringa skal du notere ned hvilke tankeprosesser elevene gjør på refleksjonsarket. Husk å ta med det utfylte refleksjonsarket til D – Etterarbeid.

Aktiviteter som bidrar til dybdelæring D – Etterarbeid Modul 3 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring D – Etterarbeid

Hvor er vi? Hva var det vi jobbet med på forrige samling? Hva var poenget med det?

Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvilke typer aktiviteter*, både i og utenfor klasserommet, som bidrar til dybdelæring. Dere skal øve på å planlegge, gjennomføre og observere slike aktiviteter. * Med aktiviteter menes alt elevene deltar i gjennom undervisningsforløpet, for eksempel: klasse- eller gruppediskusjoner, tavleundervisning, forsøk, lese- og skriveoppgaver, innhente og vurdere informasjon osv.

Tidsplan for denne økta Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 40 minutter

Del erfaringer i grupper (20 minutter) Bruk notatene fra refleksjonsarket og del erfaringer fra utprøvinga med elevene: Hvilke tankeprosesser fant sted hos elevene? Hvordan kunne du se dette? Noter ned noen punkter fra diskusjonen dere vil dele med de andre.

Oppsummer i plenum (10 minutter) Hver gruppe deler sine punkter med de andre deltakerne (10 minutter).

Veien videre (10 minutter) Neste modul handler om å ferdigstille undervisningsopplegget og la elevene løse oppdraget. Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.

Kilder Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers (NCRC Curriculum Developement Series, 2) Remmen, K. B. og Frøyland,M. (2017). «Utvidet klasserom» – Et verktøy for å designe uteundervisning i naturfag. Nordina: Nordic studies in science education. ISSN 1894-1257. 2, s. 218–229 Ritchhart, R., Church, M. og Morrison, K. (2011). Making Thinking Visible: How to Promote Engagement, Understanding, and Independence for All Learners. San Francisco: Jossey-Bass. Visible Thinking Website (nettsiden til Project Zero – om læringsstrategiene i modul 3)