Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid

Presentasjon om: "Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid
Modul 2 Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid

2 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Oppsummer forarbeidet 20 minutter Teori og faglig påfyll 25 minutter Knytt teori og erfaringer til egen praksis 30 minutter Planlegg egen undervisning 15 minutter Totalt 90 minutter

3 Mål Målet med denne modulen er å bli kjent med et refleksjonsverktøy som kan fremme god underveisvurdering. Verktøyet er ment å styrke læreres arbeid med å synliggjøre og diskutere ulike ideer og innarbeide og utdype faglig «riktige» ideer.

4 Oppsummer forarbeidet
20 minutter

5 Oppsummer forarbeidet
Ta frem påstandene og notatene fra forarbeidet. Hvilke tre måter å jobbe på mener dere er de mest sentrale for å synliggjøre og diskutere ulike ideer i klasserommet? Hvordan jobber du med disse i din egen undervisning? Bruk tenk-par-del: Tenk: Tenk/repeter først hver for dere (1 minutt) Par: Snakk sammen to og to (3 minutter) Del: Oppsummer i plenum (10 minutter) Påstandene er gjengitt på neste side.

6 Måter å jobbe på for å synliggjøre og diskutere ulike ideer
Elevene deler sine tanker og ideer om lærestoffet. Jeg undersøker elevenes forståelse av lærestoffet før vi jobber med stoffet. Jeg og elevene diskuterer lærestoffet for å finne ut hvilke tanker og ideer som er «riktige». Jeg og elevene diskuterer forskjeller mellom vitenskapelige og hverdagslige tolkninger av begreper (f.eks. kraft, arbeid, varme). Jeg og elevene samtaler om forskjeller og likheter mellom faglig «riktig» forståelse og elevers alternative forestillinger.

7 Teori og faglig påfyll 25 minutter

8 Oppsummering av teksten fra forarbeidet
Én stemme (ikke-interaktive elever) Bare læreren snakker Flere stemmer (interaktive elever) Læreren og én eller flere elever snakker Én idé (autoritativ) Bare den «riktige» ideen kommer til uttrykk Flere ideer (dialogisk) Elevers ulike ideer kommer til uttrykk

9 Interaktiv dialogisk samtale (flere stemmer og flere ideer)
Et verktøy for å kartlegge og dermed vurdere elevenes ideer underveis i ei undervisningsøkt Kan foregå i hele klassen og mens læreren snakker med enkeltelever

10 Eksempler på interaktiv dialogisk samtale (flere stemmer og flere ideer)
Læreren ber om utdypinger: Oi, det var en interessant idé Bjørn, hva mener du med … Læreren ber andre elever uttrykke om de er enige: Anne, er du enig i det som Bjørn sa? Læreren noterer ned ideer til senere: La oss skrive ned Bjørn og Anne sine ideer i stikkordsform på tavla.

11 Interaktiv autoritativ samtale (flere stemmer og én idé)
Et verktøy for å innarbeide faglig «riktige» ideer med utgangspunkt i elevers foreløpige forståelse

12 Eksempel på interaktiv autoritativ samtale (flere stemmer og én idé)
Læreren løser et farget salt i vann. Elevene observerer at en «mørkerød farge brer seg utover i vannet». Lærer: Løser saltet seg i vann, eller reagerer det med vannet? Begrunn svaret ditt ved å forklare hvorfor. Elev 1: Det reagerer, for fargen endrer seg. Lærer: Fargeforandring er et kjennetegn på kjemisk reaksjon, ja, men dannes det nytt stoff her? Elev 2: Nei, salter løser seg vel i vann. Lærer: Riktig – kan noen forklare? Elev 3: Det løser seg, og partiklene i saltet beveger seg fra ett sted til et annet. Lærer: Bra – saltet løser seg i ioner, og vannmolekyler er dipoler som trekker ionene fra hverandre.

13 Jobb i par: Diskuter hvor i diagrammet de fire eksemplene nedenfor hører hjemme.
Interaktiv (flere stemmer) Læreren foreleser. Læreren styrer elevsamtaler fram til faglig «riktig» forståelse. Interaktiv- autoritativ Interaktiv- dialogisk Læreren undersøker elevenes forståelse av lærestoffet før klassen jobber med stoffet. Autoritativ (én idé) Dialogisk (flere ideer) Ikke-interaktiv- autoritativ Ikke-interaktiv- dialogisk Læreren oppsummerer elevenes tanker, ideer og forestillinger om lærestoffet. Ikke-interaktiv (én stemme) Klikk for å plassere hvert eksempel i riktig kvadrant.

14 Oppsummering Gjennom samtaler i klasserommet kan vi synliggjøre og diskutere elevers foreløpige forståelse av lærestoffet. Vi kan stramme inn samtalen for å gi plass til, vektlegge og etablere de faglig «riktige» ideene. På denne måten får vi tak i elevers ideer, og vi kan bestemme retninga på den videre samtalen for å innarbeide og utdype faglig «riktige» ideer ved å ta utgangspunkt i elevers egne ideer. Hvilke spørsmål vi stiller elevene, og hvilke tilbakemeldinger vi gir, er viktige for å skape en fruktbar samtale og bevisstgjøre elever på sin egen læringsprogresjon.

15 Knytt teori og erfaringer til egen praksis
30 minutter

16 Elevers ideer om bindinger i fast stoff, væske og gass
På de neste to sidene er det en dialog som viser noen elevers ideer om bindinger i fast stoff, væske og gass. Ta frem utskrift av dialogen eller last den ned på nettbrett/pc og gå gjennom dialogen i fellesskap.

17 Elevers ideer om bindinger i fast stoff, væske og gass
Pål: Vi skjønner hvordan ting går fra fast stoff til væske og gass, men ikke fra gass til væske og til fast stoff. Jan: I gass har bindingene blitt helt borte. Pål: Akkurat – men hvordan kommer bindingen tilbake? Jan: Det blir vel motsatt. Når vi varmer det opp, brytes bindingene. Når det blir kaldt, så … ehh … de dannes vel på nytt. Cecilie: Hvordan blir de laget på nytt? Arne: Når det er varmt, vibrere de [atomene] mer. Da blir bindingene svakere. Pål: Når de vibrerer mer, forsvinner bindingene og det blir gass. Men hvordan dannes bindingene på nytt? Ahh… når de kjøles ned vibrerer de mindre! (forts.) (Tilpasset fra Wightman, 1986)

18 Forts. Elevers ideer om bindinger …
Jan: Åh ja! Når de blir kaldere, holder bindingene dem sterkere sammen, slik at de beveger seg mindre. Pål: Ja, men hvordan kommer bindingene tilbake? Arne: Bevegelsene blir mindre. Jeg tror bindingene er der hele tida, og … ja! Når de varmes opp, beveger de seg mer og bindingene greier ikke å holde dem like godt sammen som når de beveget seg mindre. Da kan bindingene være der hele tida, for det er bare partiklene som beveger seg mye eller lite! (Tilpasset fra Wightman, 1986)

19 Om bindinger i fast stoff, væske og gass
Ta fram notatene fra forarbeidet. Diskuter i felleskap: Hvilke feilforestillinger synliggjøres i elevsamtalen? I faseoverganger brytes og forsvinner bindinger mellom partikler. Når temperaturen synker, beveger partiklene seg mindre (det motsatte er riktig). Hvilke faglig «riktige» ideer framkommer? Partikler beveger seg hele tida. Bindingene mellom partikler er der hele tida. Når energi tilføres (varme), øker partiklenes bevegelse. Da greier ikke bindingene å holde partiklene like godt sammen.

20 Om bindinger i fast stoff, væske og gass
Hvilke spørsmål ville du stilt elevene for å få fram flere ideer? Hvor ville du brutt inn for å «stramme samtalen» og vektlegge faglig «riktige» ideer? Hvilke spørsmål ville du da stilt til elevene? Har du liknende eksempler fra egen undervisning? Par: Snakk sammen to og to (5 minutter) Del: Oppsummer i plenum (10 minutter)

21 Planlegg egen undervisning
15 minutter

22 Planlegg ei undervisningsøkt
I denne aktiviteten skal du være bevisst på ulike faglige samtaler og hvordan du aktivt kan bruke dette i underveisvurdering av elever. Velg om dere jobber individuelt eller flere sammen.

23 Interaktiv (flere stemmer) Ikke-interaktiv (én stemme) Autoritativ (én idé) Dialogisk (flere ideer) Interaktiv- dialogisk Interaktiv- autoritativ Ikke-interaktiv- dialogisk Ikke-interaktiv- autoritativ Planlegging Ta utgangspunkt i et tema eller et fenomen du skal undervise om, og planlegg ei økt der du bruker: interaktiv-dialogisk samtale (flere stemmer og ideer) for å kartlegge og vurdere elevenes ideer interaktiv-autoritativ samtale (flere stemmer og den «riktige» ideen) for å innarbeide faglig «riktige» ideer med utgangspunkt i elevers foreløpige ideer

24 Gjennomføring Etter utprøvinga noterer du tanker om følgende:
Fungerte den interaktiv-dialogiske samtalen der du kartla og vurderte elevers ideer? Hva gikk bra, og hva kunne gått bedre? Hvordan brukte du elevenes ideer til å justere undervisninga underveis? Fungerte den interaktiv-autoritative samtalen der du tok utgangspunkt i elevers foreløpige ideer for å innarbeide faglig «riktige» ideer? Hva gikk bra, og hva kunne gått bedre? Ta notatene med til D – Etterarbeid.

25 Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet D – Etterarbeid
Modul 2 Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet D – Etterarbeid

26 Mål Målet med denne modulen er å bli kjent med et refleksjonsverktøy som kan fremme god underveisvurdering. Verktøyet er ment å styrke læreres arbeid med å synliggjøre og diskutere ulike ideer og innarbeide og utdype faglig «riktige» ideer.

27 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 30 minutter Veien videre 10 minutter Totalt 40 minutter

28 Del erfaringer etter utprøving (30 minutter)
Del erfaringer først i par (10 minutter) og oppsummer deretter i plenum (20 minutter): Fungerte den interaktiv-dialogiske samtalen der du kartla og vurderte elevers ideer? Hva gikk bra, og hva kunne gått bedre? Hvordan brukte du elevenes ideer til å justere undervisninga underveis? Fungerte den interaktiv-autoritative samtalen der du tok utgangspunkt i elevers foreløpige ideer for å innarbeide faglig «riktige» ideer? Hva gikk bra, og hva kunne gått bedre?

29 Veien videre (10 minutter)
Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.

30 Kilder Hattie, J. (2012). Visible learning for teachers maximizing the impact on learning. Routledge, New York, NY. Myhill, D. (2006). Talk, talk, talk: teaching and learning in whole class discourse, Research Papers in Education, 21:1, 19–41, DOI: / Mortimer, E. og Scott, P. (2003). Meaning Making In Secondary Science Classroom: McGraw-Hill Education (UK). Wightman, T. (1986). The Construction of Meaning and Conceptual Change in Classroom Settings: Case Studies on the Particulate Nature of Matter. Leeds: Children’s Learning in Science Project, CSSME, School of Education, University of Leeds.