Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid"— Utskrift av presentasjonen:

1 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid
Modul 3 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid

2 Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvilke typer aktiviteter*, både i og utenfor klasserommet, som bidrar til dybdelæring. Dere skal øve på å planlegge, gjennomføre og observere slike aktiviteter. * Med aktiviteter menes alt elevene deltar i gjennom undervisnings- forløpet, for eksempel klasse- eller gruppediskusjoner, tavleundervisning, forsøk, lese- og skriveoppgaver, innhente og vurdere informasjon osv.

3 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Oppsummer forarbeidet 15 minutter Faglig påfyll 20 minutter Knytt teori og erfaringer til egen praksis Læringsstrategier 25 minutter Planlegg egen undervisning Totalt 95 minutter

4 Oppsummer forarbeidet i grupper
15 minutter

5 Tankeprosessene Bruk notatene fra forarbeidet og diskuter i grupper (10 minutter): Beskriv episoder i klasserommet ditt hvor det er synlig for deg at én eller flere av tankeprosessene du leste om finner sted hos dine elever. Hvor ofte forekommer slike episoder? Oppsummer i plenum hva dere snakket om (5 minutter).

6 Faglig påfyll 20 minutter

7 Historien om Gimp og Mopi
Les: Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen. Svar på følgende: Hva var Gimp og Mopi? Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? Hvorfor svurpet Gimp Mopi? (Hood og Solomon, 1985)

8 Historien om Gimp og Mopi
Svarte dere riktig? Forstod dere noe? Mange aktiviteter kan gjøres uten å forstå noen ting …

9 Viktig spørsmål når målet er dybdelæring: Kan aktiviteten gjennomføres uten å forstå?
Aktiviteter som stimulerer elevenes tankeprosesser bidrar til dybdelæring. Kom med eksempler på aktiviteter som kan gjennomføres uten å forstå (3 minutter).

10 Ble noen av disse nevnt? Lese ei bok Dra på ekskursjon Pugge begreper
Få ei omvisning Gjøre et eksperiment som er beskrevet steg for steg Det betyr ikke at det er feil å gjennomføre dette, men hvis målet er dybdelæring må slike aktiviteter knyttes til aktiviteter som stimulerer tankeprosessene.

11 Tankeprosessene I forarbeidet leste dere om åtte tankeprosesser som dominerer når elevene bygger forståelse: Observere nøye og beskrive det som er der Bygge forklaringer og tolkninger Resonnere basert på bevis (evidens) Gjøre koblinger Vurdere ulike synspunkter og perspektiver Fange essensen og formulere konklusjoner Undre seg og stille spørsmål Avdekke kompleksitet og gå i dybden (Ritchhart, Church og Morrison, 2011)

12 Tankeprosessene Merk dere at det ikke er noen rekkefølge eller hierarki mellom de åtte tankeprosessene. Poenget er ikke at alle aktiviteter skal stimulere alle tankeprosessene, men at elevene bør komme innom alle tankeprosessene i løpet av et undervisningsforløp. Hvordan kan aktiviteter som stimulerer tankeprosesser se ut? På neste lysbilde får dere et eksempel.

13 Tenk-par-del (5 minutter):
Hva ser du? Hva tror du har skjedd?

14 Aktiviteter som stimulerer tankeprosessene
Diskuter: Hvilke tankeprosesser brukte du? Observere nøye og beskrive det som er der Bygge forklaringer og tolkninger Resonnere basert på bevis (evidens) Gjøre koblinger Vurdere ulike synspunkter og perspektiver Fange essensen og formulere konklusjoner Undre seg og stille spørsmål Avdekke kompleksitet og gå i dybden Hva var det som gjorde at denne aktiviteten stimulerte tankeprosessene? Aktiviteter som bygger forståelse trenger ikke være kompliserte og tidkrevende. Ved hjelp av enkle spørsmål eller instrukser kan du stimulere og få innblikk i elevenes tenkning og forståelse.

15 Knytt teori til egen praksis
15 minutter

16 Tenk-par-del Tenk på egen undervisning. Hvor ofte forekommer aktiviteter av «Gimp og Mopi»-typen kontra aktiviteter som stimulerer tankeprosessene? Ta for dere en typisk «Gimp og Mopi»-aktivitet og diskuter hvordan denne kan justeres slik at aktiviteten bidrar til å bygge elevenes forståelse. Tenk: Tenk først hver for dere (2 minutter) Par: Snakk sammen to og to (8 minutter) Del: Oppsummer i plenum (5 minutter)

17 Læringsstrategier som stimulerer og synliggjør elevens tenkning
25 minutter

18 Læringsstrategier som stimulerer og synliggjør elevens tenkning
Å synliggjøre elevenes tenkning – og dermed gjøre denne observerbar – betyr at elevene uttrykker tankene og forståelsen sin gjennom for eksempel å snakke, handle, skrive eller tegne. Forskningsprosjektet Visible Thinking har utviklet mer enn 30 læringsstrategier som stimulerer tankeprosessene og synliggjør elevenes tenkning. I dag skal dere bli nærmere kjent med tre av disse. Bilde: Rachel Mainero

19 Om læringsstrategiene
Læringsstrategiene er ikke aktiviteter i seg selv, men enkle prosedyrer som du fletter inn i undervisninga for å rette oppmerksomhet mot læringa til elevene. De ulike strategiene legger vekt på bestemte tankeprosesser, og du velger hvilke strategi du vil bruke ut fra hvilke type tenking du er ute etter å få fram hos elevene. Alle strategiene består av noen få steg, der hvert steg inneholder et spørsmål eller en instruks, og det er måten disse er formulerte på og rekkefølgen av de som setter i gang tankeprosesser hos elevene. Strategiene er helt generelle og alle lærere kan bruke de uavhengig av trinn, fag og gruppestørrelse. Meningen er at du skal gjenta en strategi i mange ulike sammenhenger, slik at elevene etter hvert automatiserer den og selv tar den i bruk for å organisere, holde oversikt over og utfordre egen tenking og læring.

20 Kort oppsummert Læringsstrategiene fremmer utviklinga av elevenes tenkning fordi de er: målorienterte – verktøy for å fremme de ulike tankeprosessene gjentakende – blir brukt igjen og igjen enkle – består av få trinn som er enkle å lære og undervise generelle – kan brukes uavhengig av trinn, fag og gruppestørrelse

21 Eksempel på en av læringsstrategiene
Koble-utvide-utfordre Denne strategien fokuserer spesielt på tankeprosessene Gjøre koblinger og Avdekke kompleksitet og gå i dybden. Stegene i strategien Si til elevene: Tenk gjennom det du akkurat leste, så eller hørte, og spør deg selv: Hvordan er informasjonen du har fått presentert koblet til det du visste fra før? Hvilke ny informasjon fikk du som utvidet tenkninga din i nye retninger? Hva er fortsatt utfordrende? Hva lurer du på nå? Strategien hjelper elevene til å koble ny informasjon til eksisterende kunnskap, samtidig som de blir oppmerksomme på spørsmål, uklarheter og vanskeligheter underveis.

22 Fortsettelse: Koble-utvide-utfordre
Se filmklippet* som viser hvordan strategien brukes i et klasserom. Noter ned hvilke tankeprosesser du observerer at elevene gjør. I grupper: Diskuter hvilke tankeprosesser dere observerte (5 minutter). Del i plenum hva dere snakket om (5 minutter). Tankeprosessene ser du på refleksjonsarket (side 14 i modulheftet). *Filmklippet er fra DVD-en til boka Making Thinking Visible, Ritchhart, Church & Morrison (2011).

23 Oppsummering (5 minutter)
Denne strategien kan brukes for å hjelpe elevene til å reflektere over hvordan og hvorfor tenkninga deres har endret seg. Oppsummering (5 minutter) For å oppsummere økta skal dere bruke læringsstrategien Før tenkte jeg …, nå tenker jeg …: Når du skulle på denne samlinga om aktiviteter som bidrar til dybdelæring, hadde du noen tanker om det. Tenk tilbake og fullfør deretter setningsstarteren: Før tenkte jeg … Nå skal du tenke på hvordan tenkninga di om aktiviteter som bidrar til dybdelæring har forandret seg som et resultat av det vi har lest, sett og diskutert. Med bare noen få setninger, skriv ned hva du tenker nå. Start setninga med: Nå tenker jeg …

24 Planlegg egen undervisning
20 minutter

25 Planlegg egen undervisning
Les beskrivelsene av tre utvalgte læringsstrategier i modulheftet (side 11–13), og velg hvilken av disse som passer best å prøve ut i din undervisning. Planlegg en aktivitet hvor det gir mening å flette inn læringsstrategien. Gjennomfør den planlagte aktiviteten med elevene før neste samling. Under gjennomføringa skal du notere ned hvilke tankeprosesser du observerer at elevene «gjør» (refleksjonsarket på side 14 i modulheftet). Etter gjennomføringa skal du beskrive hva elevene sa og gjorde i de situasjonene hvor du observerte tankeprosesser (refleksjonsarket på side 15 i modulheftet). Husk å ta med det utfylte refleksjonsarket til D – Etterarbeid.

26 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring D – Etterarbeid
Modul 3 Aktiviteter som bidrar til dybdelæring D – Etterarbeid

27 Hvor er vi? Hva var det vi jobbet med på forrige samling?
Hva var poenget med det?

28 Mål Målet med denne modulen er å bli bevisst på hvilke typer aktiviteter*, både i og utenfor klasserommet, som bidrar til dybdelæring. Dere skal øve på å planlegge, gjennomføre og observere slike aktiviteter. * Med aktiviteter menes alt elevene deltar i gjennom undervisningsforløpet, for eksempel: klasse- eller gruppediskusjoner, tavleundervisning, forsøk, lese- og skriveoppgaver, innhente og vurdere informasjon osv.

29 Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid Del erfaringer i grupper 20 minutter Oppsummer i plenum 10 minutter Veien videre Totalt 40 minutter

30 Del erfaringer i grupper (20 minutter)
Bruk notatene fra refleksjonsarket og del erfaringer fra utprøvinga med elevene: Hvilke tankeprosesser «gjorde» elevene? Hvordan kunne du observere dette? Noter ned noen punkter fra diskusjonen dere vil dele med de andre.

31 Oppsummer i plenum (10 minutter)
Hver gruppe deler sine punkter med de andre deltakerne.

32 Veien videre (10 minutter)
Neste modul handler om å ferdigstille undervisningsopplegget og la elevene løse oppdraget. Se gjennom Introduksjon og A – Forarbeid i neste modul.

33 Kilder Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers (NCRC Curriculum Developement Series, 2) Remmen, K. B. og Frøyland,M. (2017). «Utvidet klasserom» – Et verktøy for å designe uteundervisning i naturfag. Nordina: Nordic studies in science education. ISSN   2, s. 218–229 Ritchhart, R., Church, M. & Morrison, K. (2011). Making Thinking Visible: How to Promote Engagement, Understanding, and Independence for All Learners. San Francisco: Jossey-Bass. Visible Thinking Website – nettsiden til Project Zero’s Visible Thinking


Laste ned ppt "Aktiviteter som bidrar til dybdelæring B – Samarbeid"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google