Kommunene og norsk økonomi Per Richard Johansen, ASSS 17. september 2013

Etter finanskrisa: Europa ennå ikke oppe av grøfta

Arbeidsmarkedet har stabilisert eller bedret seg

Tiltakende vekstimpulser til norsk økonomi fra handelspartnerne, avtakende fra oljevirksomheten KS Omstilling og konkurranse

Ekspansiv finanspolitikk vil fortsatt bidra til veksten, men rentene vil bremse? KS Omstilling og konkurranse

Lønnsveksten antas å holde seg høy, gir også høy prisvekst for kommunesektoren KS Omstilling og konkurranse

Norske industri har en betydelig kostnadsulempe, kunne vært enda større med nærsynt frontfag

Kommuneopplegget 2014 Inntektssiden Mrd kr Vekst i samlede inntekter 6 – 6 ½ Vekst i frie inntekter 5 – 5 ½ Utgiftssiden Demografikostnader 3,1 NTP, styrking fylkeskommunene 0,5 Styrking av skolehelsetjenesten, helsestasjon 0,2 Økte kostnader - gitt aktivitetsutvikling som de siste årene i barnevern, ressurskrevende tjenester, spesialundervisning 0,4 Økning i pensjonskostnader utover lønnsvekst (0,5 - 1,3) ? Usikkerheten er hva skjer med pensjon. Forventet premieavviket i 2013 fører til økt amortisering i 2014 på ca 500. Neste spørsmål er hva skjer med lønnsrealrenta. Hvis Krd reduserer den med 0,05 fører det økte kostnder på ca 400. 800 mill hvis de reduserer like mye som i år. Hvis veksten i økte kostnader innenfor barnevern, ressurskrevende blir lik 2011/2012 vil kostnadene øke med ca 400 mill i 2014. Sum 4 ¾ – 5 ½ KS Omstilling og konkurranse

Avtakende kommunal inntektsvekst, men veksten i frie inntekter er opprettholdt

Det ligger an til merskattevekst også i 2013 Med kumulert vekst hittil i år ut året vil kommunene få en merskattevekst på 2,4 mrd kr i forhold til RNB2013, og fylkeskommunene en merskattevekst på 0,6 mrd kr Men utfallet fortsatt uklart, viktige skattemåneder gjenstår

Den økonomiske balansen i kommunesektoren er basert på midlertidige/kortsiktige inntekter Nto driftsresultat bør ligge på 3 pst over tid, iflg TBU Gode finansinntekter i 2012 Flere år med merskattevekst ift RNB midlertidige inntekter i 2012 3,3 mrd kr (0,8 pst) Pensjonskostnadene undervurdert 6,7 mrd kr i premieavvik i 2012 28 mrd kr i akk. premieavvik vil belaste driften i årene som kommer belaster likviditeten i dag Netto driftsresultat for fylkeskommunene i 2012: 5,2 pst Netto driftsresultat for kommunene utenom Oslo i 2012: 2,6 pst Netto driftsresultat for Oslo: 3,6 pst I løpet av 2013 vil TBU utarbeide et nytt anbefalt nivå som følge av at momskompensasjonen knyttet til investeringer fra 2014 skal føres i investeringsregnskapet. 11

3,1 mrd i økte demografikostnader må dekkes av frie inntekter i 2014

Investeringene er i økende grad lånefinansiert

Høye investeringer for kommunesektoren har gitt sterk gjeldsvekst – noe dempet de to siste årene Kommunesektoren hadde i 2012 brutto investeringer på 52 mrd kroner. Bto gjeld ved utgangen av 2012 var nær 350 mrd kr, var 354 mrd i mars i år. Nto gjeld (bto – bankinnskudd og andre finansaktiva) var på 160 mrd kr. Nto rentebærende (rentebeløpet kommunesektoren må dekke selv, nto) var på 115 mrd kr. Gjeld 2012: Bto ca 350 mrd kr, netto ca 160 mrd kr, nto rentebærende ca 115 mrd kr KS Omstilling og konkurranse

Norden – det er kommunene som er velferdsstaten Nøkkeltall for Norden og fem EU-land Gjennomsnitt for årene 2005-2012* Som pst av BNP Stat (inkl delstat) Lokalforvaltningen   Norden 5 EU-land Inntekt 32,1 34,7 22,9 10,7 Disp inntekt 14,4 13,3 15,9 6,2 Konsum 8,6 15,6 15,8 6,4 Individuelt konsum 3,6 10,3 13,5 Nto finansformue 57,1 -34,3 -0,7 -1,6 Finansaktiva 95,9 18,8 10,5 3,8 Gjeld 38,9 53,1 11,2 5,4 * Fem EU-land: Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Belgia. For formue og gjeld: 2005-2011 og ekskl Storbritannia.

Kommunegjelda er ulikt fordelt – kommunene ulikt eksponert for renteøkning Nto lånegjeld iflg Kostra: Konserngjeld fratrukket utlån og ubrukte lånemidler, i alt ca 270 mrd kr

Vi investerer relativt mye i vei, men lite i bane

- samtidig er vedlikeholdsinnsatsen høy

Vi har åtte relativt «billige» velferdsår foran oss Den økonomiske handlefriheten vi har i de kommende årene må nyttes til å øke framtidige inntekter, eller redusere framtidig utgiftsbehov styrke yrkesdeltakelsen (trygdereformer, utdanning, integrering av innvandrere, etc) sikre en tilstrekkelig effektiv og velfungerende offentlig infrastruktur Nye velferdsreformer må utformes slik at de er økonomisk bærekraftige over tid kan ikke forutsette stadig økt bruk av oljepenger bør i størst mulig grad bygge på andre finansierings-mekanismer (skatt, brukerbetalinger) økt standard/dekningsgrader i dag gir økte finansieringsproblemer i framtida effektivisering det viktigste grepet for kommunene selv

Pensjon dyrere, regningene har hopet seg opp

Pensjonsordningene i kommunesektoren er blitt dyrere Økende levealder, flere blir gamle forutsetningen er ennå ikke innarbeidet i ordningen levealdersjustering og lavere pensjonsregulering vil motvirke denne effekten, men ikke for de født før 1954 Aldersprofilen på ansatte; kommunesektoren eldes reguleringspremien blir høyere jo eldre de ansatte er Store kostnader for oppsatte pensjonsrettigheter Beregningsrenten ble senket til 3,0 prosent i 2004 og til 2,5 prosent fra 2012, kanskje ytterligere til 2,0 prosent i 2014 Høy lønnsvekst og dermed behov for økte avsetninger Lav avkastning på pensjonsmidlene har redusert overskudds- tilbakeføringen I tillegg opplever mange kommuner nå at regnskapsført pensjonskostnad har blitt høy fordi premieavviket er blitt så stort Forsikringsvirksomhetsloven innførte rentegarantipremier og fortjenesteelementer Beregningsrenten gir altså uttrykk for hvilken fremtidig årlig avkastning ved forvaltningen av pensjonsordningens midler selskapet legger til grunn ved beregningen av premiene for de pensjonsytelser pensjonsplanen fastsetter.

Hvem skal betale? Økte pensjonskostnader som følge av økte premier i tråd med anslag på allmenn lønnsvekst i økonomien: dekkes automatisk i statsbudsjettet (deflatoren) som følge at evt sterkere lønnsvekst i kommunesektoren enn generelt i økonomien: må dekkes av kommunesektoren selv utover lønnsvekst: vil skyldes forhold som kommunesektoren ikke kan påvirke (markedsavkastning, levealder, egenskaper ved pensjonssystemet mv), gitt koblingen til statens lovbestemte pensjonsordning Økte pensjonskostnader som følge av amortisering skyldes statens pålagte ordning og forutsetninger Uansett årsak, økte pensjonskostnader i årene framover må ryddes rom til innenfor de frie inntektene vil påvirke hvilke tjenester sektoren er i stand til å levere til innbyggerne

Undervurderingen av pensjon – tilsiktet og pålagt I

Undervurderingen av pensjon – tilsiktet og pålagt II

Pensjonskostnader – fastsettelse av forholdstallet Fra Forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner), §13-5 A. Forutsetningene som skal legges til grunn ved beregning av netto pensjonsforpliktelse og netto pensjonskostnad etter § 13, fastsettes av departementet. … C. Beregningsforutsetningene skal fastsettes ut fra hva som faglig og realistisk kan forventes å bli den langsiktige framtidige utviklingen i økonomiske og aktuarmessige forhold, i den perioden pensjonsforpliktelsene løper. D. Beregningsforutsetningene skal fastsettes slik at budsjettmessig og regnskapsmessig stabilitet og forutsigbarhet oppnås, og slik at de akkumulerte årlige premieavvik over tid går mot null. Regjeringen venter til høsten med å fastsette forholdstallet mener utviklingen gjennom året gir bedre informasjon Men forskriften sier: Langsiktig utvikling => Forutsetningene kan avklares tidlig Budsjettmessig forutsigbart => Forutsetningene bør avklares tidlig KS mener forholdstallet bør avklares før Kommuneproposisjonen

Et langsiktig anslag på forholdstallet, 10 – 20 år = Rente – Lønnsvekst = (Realrente + Inflasjon) – (Reallønnsvekst + Inflasjon) = Realrente – Reallønnsvekst = Realrente – Produktivitetsvekst Over tid pleier produktivitetsveksten å slå ut i økt reallønn På lang sikt må en vente at realrenta er høyere enn den økonomiske realveksten, hvis ikke så vil det lønne seg å øke opplåningen => Realrente på lang sikt: 2 ½ – 3 pst Produktivitetsvekst på lang sikt: 1 ¾ pst Forholdstall: 1 ¼ pst (1 – 1 ½ pst)

Økt akkumulert premieavvik gir svekket likviditet

Nå er antakelig ytelsespensjoner på sitt dyreste

Fire mulige modeller for ny offentlig tjenestepensjon Ytelsesordning Innskudds-ordning Modifisert bto Netto Påslag Ordning Samordning Pensjonsgivende inntekt Opptjeningstid Pensjon basert på Regulering basert på Avkastningsrisiko bæres av Brutto Netto påslag Samordnes Samordnes ikke Fast lønn/tillegg All inntekt fra off. arb.g. Fastsatt periode Alle år Sluttinntekt Løpende inntekt Lønnsvekst Avkastning Arbeidsgiver Arbeidstaker

Kommunestruktur

Skatt og skatteutjevning Ginikoeff 0,038 0,047 0,229