Program for dagen Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Termer på Terminus Terminologi i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket UHR og NPHs konferanse om kvalifikasjonsrammeverket Bergen 25. – 26. januar 2010.
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
PROBLEMBASERT LÆRING VED MEDISINSTUDIET I OSLO
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Rammevilkårene for forskning i utdanningen Toril Johansson, ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen.
Tone B. Rosenberg, Høgskolen i Akershus
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF og Bård Inge Thun, koordinator NUTF 11.
Etikkutvalg for fagskolen
NOKUTs fagskoledager mars Lektor Rita jakobsen
Lederutvikling og skreddersøm
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Oppbygning av en nasjonal plan for teknisk fagskole
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Plan for praksis Studieåret FU – 2 Gro Lise Syversen – HIØ, Praksisseminar FU og
Seminar Kvalifikasjonsrammeverket Hva? Hvorfor? Hvordan?
1 Læreplanarbeidet status og utvikling - tekniske fag Ivar Lien, Leder NUTF 11.
Overordnede mål for medisinerutdanningen ved UiO
Kvalifikasjonsrammeverket - en pedagogisk reform
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Velokmmen til master i folkehelsevitenskap 1 Master i FOLKEHELSEVITENSKAP Natur og miljø – helse og.
MÅL FOR UNDERVISNINGEN. Overordnet mål. Utdanne maskiningeniører med en bred teknologisk kompetanse med høy faglig kvalitet av internasjonal standard.
NY LOV OM HELSEPERSONELL
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Veiledning av studenter
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Bibliotek som støtte for forskning og utdanning. Fra en høgskolerektors ståsted Lise Iversen Kulbrandstad,
NASJONALT FAGSKOLERÅD
FAGSKOLEUTDANNING.
Studieplanarbeid.
Om å skrive masteroppgave MEVIT4000, vår Skriveutfordringer ifb. med masteroppgave Mengdetrening: tidligere erfaring er viktig Storstrukturens betydning.
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Av: Anette Helene Smørdal
NY BACHELOR STRUKTUR: HVORDAN LØSE SAMFUNNS DEL AV LØPET FREDAG 26 SEPTEMBER, 2014 Frode Steen.
Nye nasjonale fagspesifikke planer
Ny rammeplan ingeniørutdanningen Høstmøte AITeL Vedtas av Kunnskapsdepartementet Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra.
Hva lærer studentene? Velkommen til seminar! Faglig ansvarlige: Kirsten H. Lycke og Torill M. Sandberg.
Læringsmål for PECOS Prosessen og innholdet Anne Julie Semb Programleder PECOS.
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Hvilke leger trenger samfunnet i fremtiden, og hva kan det bety for utdanningen av dem?
Veiledningspedagogikk
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Integrert profesjonell kompetanse. Våre kandidater skal lykkes faglig og profesjonelt Mål: Opplæring i profesjonell kompetanse skal integreres i de regulære.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Nye studiemodeller på Drift av datasystemer, Informasjonsbehandling og IT-støttet bedriftsutvikling Geir Ove Rosvold Svend Andreas Horgen Greta Hjertø.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Innledning om implementering av nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Sør-Trøndelag Studiekvalitetsdagen 7. april 2011 Gun Svartaas.
1 Kvalifikasjonsrammeverk og terminologi Universitetenes felles samrådsseminar om implementering av kvalifikasjonsrammeverket NTNU 16. juni 2009 Eirik.
Bruk ”malvisning” for å få tilgang til denne teksten: I nedtrekksmenyen ”Vis” velger du ”Maler” og ”Lysbildemal” Oppsummering av arbeidet med KRaV på programnivå.
Foto: Bjørn Erik Olsen Medarbeiderplattform. Lederplattform og medarbeiderplattform Verdigrunnlaget i Nordland fylkeskommune –Åpenhet, tillit og lojalitet.
2014 Studiebarometeret Studiebarometeret Høgskolen i Sør-Trøndelag I denne rapporten er spørsmål om tidsbruk (studieinnsats) ekskludert. Vi henviser.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Utfordringer for ingeniørutdanningene Hallstein Hemmer Kjemi og materialteknikk Avdeling for teknologi.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
Kvalifikasjonsrammeverk
Kvalifikasjonsrammeverket
Å skrive masteroppgave
Gjennomføring av tilsynet
IKT for læring Mattias Øhra.
MNs læringsdag Kvalitet i utdanning
Utvikling av lærerstudentenes FoU-kompetanse
Rettskilder til fots - Innledning
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Valgfaget design og redesign
Nå er de revidert!.
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Rettskilder til fots - Innledning
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Program for dagen 0900-0915 Velkommen v/Dekan Thrina Loennechen 0915-1045          Ny studieplan. Hvordan ser den nå og ut og hvilke utfordringer har vi videre? 1045-1100          Kaffe 1100-1200          Rethos – Rammeplaner for medisinstudiet v/Irene Sørås, KD 1200-1245          Lunsj 1245-1315          Læringsutbyttebeskrivelser og læringsteori – mellom krav og kreativitet. Introduksjon til fagplanarbeid 1315-1430          Gruppearbeid – lage fagplaner for egne fagenheter 1430-1445          Kaffe 1445-1545          Fra fagplan til delemne – møter for delemnekomiteene. 1545-1600          Oppsummering og avslutning

Læringsutbyttebeskrivelser og læringsteori mellom krav og kreativitet

Plan for sesjonen Læringsteori Undervisning Læringsutbytte

Men først….

Historien om kjøreopplæringen

Kan man lære å fjerne en føflekk uten å kunne anatomi? Kan man lære seg hjertelyder uten å kunne histologi? Kan man lære om medisinsk uforklarte symptomer uten å kunne klinikk?

Læringsutbytte Læringsteori Kreativitet Læringsmetode Merk at jeg bruker læringsmetode og ikke undervisning her – dette for å illustrere at ikke all læring skjer i form av undervisning-men like gjerne kan være ved å kaste elevene ut i arbeid og korrigere underveis.

Kunnskaper: Kunnskaper er forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter. Generell kompetanse: Generell kompetanse er å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng.

Bachelor Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse ‒ har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet ‒ kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet ‒ kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet ‒ har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter ‒ kan anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg ‒ kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning ‒ kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling ‒ kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og uttrykksformer Generell kompetanse ‒ har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger ‒ kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer ‒ kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis ‒ kjenner til nytenking og innovasjonsprosesser

master Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse ‒ har avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et avgrenset område ‒ har inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige eller kunstfaglige teori og metoder ‒ kan anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet ‒ kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Ferdigheter ‒ kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer ‒ kan analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger innenfor fagområdet og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning ‒ kan bruke relevante metoder for forskning og faglig og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid på en selvstendig måte ‒ kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldende forskningsetiske normer Generell kompetanse ‒ kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger ‒ kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter ‒ kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer ‒ kan kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagområdet, både med spesialister og til allmennheten ‒ kan bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser

Det primære læringsmål er at den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen. Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfullt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Den nye legen skal kunne forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner). klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger). søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med informasjon). utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Videre skal den nyutdannede legen kunne bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring).

Sakkyndiges vurdering Struktur Læringsutbyttebeskrivelsen er ikke delt inn i kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men man kan finne igjen de tre kategoriene. Nivå Læringsutbyttebeskrivelsen er ikke i samsvar med nivå 7 i NKR. De nivåbestemmende begrepene i NKR er i liten grad, eller ikke i det hele tatt, benyttet. Utforming Læringsutbyttebeskrivelsen er utformet som en kompetansebeskrivelse, altså hva kandidaten skal kunne, vite og være i stand til å gjøre ved fullført utdanning. Faglig innhold/profil Læringsutbyttebeskrivelsens innhold er mer fagspesifikt enn de generiske beskrivelsene i NKR. Beskrivelsen viser den kompleksitet i kunnskap som kreves etter endt utdanning, men dette skjer på bekostning av tydeligheten i kravene til fagkunnskap. Læringsutbyttebeskrivelsen er utydelig formulert, og derfor ikke egnet til å kommunisere med yrkesfeltet og andre utdanninger, men gir noe innsikt i utdanningens faglige innhold. Sentrale deskriptorer som for eksempel «har avansert kunnskap (...)», «har inngående kunnskap om (...)» og «kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings eller utviklingsprosjekt (...)» mangler. Konklusjon Læringsutbyttebeskrivelsen for profesjonsstudiet i medisin ved UiT er ikke i samsvar med NKR. Institusjonen bør utforme læringsutbyttebeskrivelser som er i samsvar med struktur og nivå i NKR.

Fagplan 1-6 år Delemne år Z Emne Z Delemne år Y Emne Y SPU Delemne år X Emne X