Tilbakemeldinger som fremmer læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
OTH – Åfjord 30.april.
Advertisements

Instruktørseminar 09 KCK
Informasjonsarbeidet? - eller planarbeidet? Roar Stokken.
1 Foreldre kan gjøre en forskjell - Det er ofte de små tingene som er avgjørende Trøgstad Hilde
Velkommen til foreldremøte. Sakliste  Forventninger  Timeplanen  Fag  Læringsmål  Lekser  Ukeprøve  Klassemiljø  Sosiale tiltak  Info fra FAU.
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK Hva sier K06? Læringsplakaten gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid.
Med fra start! Skolestart på Eidsvoll videregående skole høsten 2012 EIDSVOLL VIDEREGÅENDE SKOLE.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
WORLD SKILLS Skolekonkurranser som metode.. Hvorfor kan dette gi bedre læring? Å konkurrere kan være et virkemiddel for å sette fokus på bil og yrkesfag.
Elevmedvirkning og egenvurdering Orkdal/Øy
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Jørpeland ungdomsskole Et godt sted å være - Et godt sted å lære Velkommen! Foreldremøte 8. trinn høsten 2016.
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Andre økt: 12 måter å elske bøker på økt er delt inn slik:  Utveksling av erfaringer og tanker gjort siden sist (15 min)  Innledning til dagens.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
Utviklingssamtalen og vurdering. Vurderingens oppgave: Å skape dissonans mellom nåværende ståsted og ønsket ståsted som oppleves som en positiv utilfredshet:
”Veilederspråk og veilederholdninger” Kort innføring i verdigrunnlag og noen språkbevissthetskrav når man skal være veileder September 2005 Bjørn Damsgaard.
Didaktiske perspektiver om vurdering for læring Hege Knudsmoen, ALU2 mandag 3.mai.
SkoleVfL 2.1 Jåttå vgs august 2017 – mars 2019.
Grunnlaget for innspillet
Kjære foreldre! Foreldreinvolvering og et godt samarbeide mellom hjem og skole fører til: ”Bedre læringsutbytte, bedre selvregulering, bedre trivsel, færre.
Foreldremøte 8.trinn
Plan for økten - Forklare hva det vil si at skolen er med i Dembra
Relasjonskompetanse DEL 2
Dilemmatrening Difis opplæringsmateriell informasjonssikkerhet.
Samarbeid og medbestemmelse
Grunnleggende om veiledning
Fellesmøte Fellesmøte.
Valgfag innsats for andre
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
OVERORDNET MÅL: Kontinuerlig utvikling av skolen, for å kunne gi en best mulig opplæring til elevene TILTAK 1: Tilbakemeldingskultur – vurdering Videreutvikle.
Hilde Reitan og Ingunn Ek Pedersen
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Den matematiske samtalen
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Karlsrud skole.
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Skolens utviklingsplan B – Samarbeid
Kommunikasjon og relasjon i arbeid med ungdom
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Kvikkbilde 2 Distributiv egenskap A – Forarbeid
Tilbakemeldinger som fremmer læring B – Samarbeid
Frivillig/skap/e? Muligheter og utfordringer i frivillig arbeid i dag
Kvikkbilde 1 Kommutativ egenskap A – Forarbeid
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Nå er vi spente!.
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
SAMM Systematisk Arbeid Med Motivasjon i ungdomsskole
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Matematikklæreres profesjonelle utvikling B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Horisontkunnskap B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

Tilbakemeldinger som fremmer læring

Dewey: Handlinger som ikke får tilbakemeldinger er som "skrift i sand” Vi trenger gjensvar når vi handler, først da blir våre handlinger virkelige

Kierkegaard 1859 Forholdet mellom hjælperen og den der skal hjælpes, maa være saadan at man, naar det i sandhed skal lykkes en, at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst.   Trine Gustafson

Hva er tilbakemeldinger? Tilbakemeldinger er dialoger som fremmer læring, anerkjennelse, engasjement, refleksjon og potensiell kompetanse hos den lærende. Trine Gustafson

Dette realiseres når: den profesjonelle part trer inn i den lærendes perspektiv er seg sin egen posisjon bevisst lar være å sammenligne og vurdere den andre (Linda Marie Viddal) Trine Gustafson

Anerkjennelse Tilbakemeldinger er "et ritual for identitetskonstruksjon hos eleven" (Peter Dahler-Larsen) At eleven møter personlig anerkjennelse er essensielt for å kunne realisere hans eller hennes potensial Trine Gustafson

Gode forovermeldinger Når læreren forsøker å forstå og gå inn i elevens perspektiv Er i kontakt med elevens erfaringsverden og kan formidle dette med respekt Er nysgjerrig på hva eleven mener og er opptatt av hvordan eleven ser for seg sitt videre arbeid Trine Gustafson

Gode forovermeldinger forts. Er ikke killerfeedback Elevens syn på eget arbeid må frem i lyset og ikke relativiseres i forhold til andre Er tydelige og spesifikke og er knyttet til kjente og gjerne felles utarbeidede kjennetegn/kriterier Trine Gustafson

Årshjul for vurdering Skolestart Kartlegging - utviklingssamtalen Terminvurdering Underveisvurdering Underveisvurdering Elevsamtalen Elevsamtalen Underveisvurdering Underveisvurdering Kartlegging - utviklingssamtalen Terminvurdering Trine Gustafson

Hva må til for å utvikle en god vurderingskultur? Lærere må være villige til å bruke data om elevenes resultater til å vurdere sin egen undervisning opp mot elevutbytte bruke data om elevenes resultater konstruktivt i tilbakemelding til elevene benytte ulike former for vurdering jobbe tettere sammen om vurdering kunne se sammenhengen mellom læringsteori og vurderingsmåter Lærerne må ha tro på at vurdering fremmer læring! Trine Gustafson

Når vi lykkes med god underveisvurdering, har vi også tilrettelagt for en tilpasset opplæring som fremmer læring. Trine Gustafson

Case Du skal gjennomføre en faglig samtale med elevene dine (ikke elevsamtalen) der du skal fokusere på elevenes måloppnåelse og læring i et bestemt fag. Tenk deg en konkret elev og planlegg samtalen med han/henne. Samtalen skal ta maks 10 minutter. Hva er det konkrete målet med samtalen? Hva skal samtalen føre til? Hvordan vil du forberede samtalen? Hva skal samtalen inneholde? Hvor skal samtalen foregå? Hvordan vil du fokusere på hva eleven mestrer eller kan? Hvordan kan eleven sette seg nye, konkrete mål for sin egen læring? Hvordan kan du gjennom denne samtalen hjelpe eleven videre i sin faglige utvikling? Hvis du skal bruke en form for samtaleskjema eller vurderingsskjema. Hva bør det inneholde og hvordan bør skjemaet se ut? Hvordan skal samtalen evalueres? Hvor ofte bør/kan du ha en slik samtale med hver elev? Hvordan kan skoledagen tilrettelegges slik at det er mulig å gi elevene systematisk, faglig tilbakemelding i form av en samtale? Forslag: Bruk først ca 30 min til egen refleksjon, diskuter eller presenter deretter ideene/forslagene dine i gruppe. Trine Gustafson