Anita, 48 år. Flatanger (Sykehuset Namsos) Medisin-case Høsten 2017 Anita, 48 år. Flatanger (Sykehuset Namsos)

Anita 48 år Anita, 48 år. Barnehageassistent. Gift. To voksne døtre. Ett barnebarn. På jobb i barnehagen mistet hun glasset hun hadde i hånden, og segnet om på gulvet. Hun var våken, men ingen rundt henne klarte å oppfatte hva hun sa. Det kom bare uforståelige ord.

113 Det ble bestilt ambulanse, som kom med en gang med sirener og blålys. Ambulanse

I ambulansen

Det er mye som tyder på at hun har fått et hjerneslag Det er mye som tyder på at hun har fått et hjerneslag. Ansvarlig sykepleier legger inn en venekanyle, gir væske intravenøst og det blir tatt nødvendige blodprøver. Sykepleier observer hele tiden Anitas våkenhet, og om hun skjønner hva som foregår rundt seg. Hun informerer henne rolig om hvor hun er og hva som skal skje. Akuttmottak

For å bekrefte diagnosen, blir hun kjørt i seng til rtg. -avd For å bekrefte diagnosen, blir hun kjørt i seng til rtg.-avd. for å ta en CT-kontroll av blodsirkulasjonen i hjernen. Hjerneslag kan komme av en blødning eller blodpropp i en av hjernens arterier. Bildediagnostikk

Etter CT- undersøkelsen gir man raskt blodfortynnende medikament for å løse opp blodproppen. Bildediagnostikk

Medisinsk overvåkning Sykepleierne her gir blodfortynnende medikament umiddelbart. De observerer virkning og evt. bivirkning av det blodfortynnende medikamentet. Det måles regelmessig blodtrykk og puls, og følger med grad av bevissthet, språk, blikk, kraft i bein/arm etter prosedyre. Dette dokumenters i egne observasjonskurver. Talen blir etter hvert noe lettere å forstå, og hun får etter hvert tilbake noe kraft i arm og bein. Dette kan tyde på at den blodfortynnende behandlingen har ønsket effekt. Mannen har fått telefon fra barnehagen, og kommer inn på rommet til Anita. Han er svært engstelig og lurer på hva som har skjedd. Sykepleier informerer om hva som har skjedd. Lytter og viser forståelse for mannens bekymring. Han blir også fortalt om det videre forløp. Medisinsk overvåkning

Etter at situasjonen har stabilisert seg blir Anita kjørt ned til slagenheten på medisinsk sengepost. Sykepleierne der fortsetter å regelmessig observere hennes tale, kraft, blodtrykk, puls, evne til å spise, drikke, tisse selv, osv. Hun observerer om hun slapper av, og sørger for at hun ligger godt og på en måte som ikke påfører henne komplikasjoner. Mannen trenger fortsatt informasjon og omsorg. Ut på ettermiddagen har Anita lyst til å prøve seg på toalettet. Hun blir hjulpet opp på sengekanten, og støttet dit. Slagenhet

Dagen etter blir det vurdert at Anita har et stort rehabiliteringspotensiale; at hun kan komme seg mye med riktig trening og tilrettelegging. Rehabiliteringspotensialet og videre forløp blir vurdert i et tverrfaglig team. Teamet består av sykepleiere, leger, fysioterapeuter og ergoterapeuter. Tverrfaglig møte

To dager etter kommer Anita til rehabiliteringsavd To dager etter kommer Anita til rehabiliteringsavd., hvor hun blir tatt imot av sin kontaktsykepleier. Her blir hun og mannen informert om arbeidsmåten på avdelingen. Sykepleier sier at det er viktig at hun prøver å gjøre det hun klarer selv, og at hun vil få hjelp til å trene på ting hun ønsker å bli bedre på. Hver gang Anita skal stelle selv, eller gjøre andre daglidagse gjøremål, blir det lagt til rette for at hun skal klare mest mulig selvstendig. Motivasjonen er ikke alltid tilstede fordi hun ofte er sliten og trett og også oppgitt og bekymret for framtida. Talen er i stadig framgang, og Anita blir mer og mer selvstendig. Sykepleieren samarbeider tett med fysioterapeut, ergoterapeut, logoped og lege som hjelper Anita til å sette mål og jobbe med tiltak for å nå målene sine. Det tas kontakt med hjemkommunen til Anita så raskt de skjønner at hun kommer til å trenge litt oppfølging når hun kommer hjem. Rehabilitering

Det tas kontakt med hjemkommunen til Anita så raskt de skjønner at hun kommer til å trenge litt oppfølging når hun kommer hjem. Kontakt med kommunen

Samarbeidsmøte Samarbeidsmøte på sykehuset Hjemmebesøk i Anitas bolig Tilrettelegging av bolig må til. Rehab.plass på institusjon Kartlegging og mål settes Daglig målrettet trening Hjem Helseopplysning: første måte kommunen får kjennskap til pasienten på. Går til saksbehandlerkontor Sier oss noe om at komm.tjenester er nødvendig. Kommunen blir invitert til samarbeidsmøte på rehab.avdelingen. Kommunen vurderer hvem det er mest hensiktsmessig å sende Koordinator?, er det vurdert, ansvarsgruppe? IP? MÅ vurderes allerede på sykehuset Viktig med godt funksjonsbeskrivelse som skal ligge til grunn til vedtak for kommunale tjenester Det kommer fram at et opphold i kommunens institusjon trengs pga. det skal jobbes mere med rehabilitering inntil utbedring av hennes bolig er ferdigstilt, og fordi en ser at det fortsatt er potensiale for ytterligere rehabilitering før hun skal hjem. Samarbeidsmøte

Rehabilitering også i kommunen

Anita Hverdagen normaliserer seg