Litt mer om veiledning Lise Barsøe 19.09.17
Ulike veiledningsretninger Handlings- og refleksjonsmodellen – kom som en reaksjon på tidligere tiders modellering av øvingslæreren. Vekt på å profesjonalisering av studentene. Bevisstgjøre de tankene/begrunnelsene som ligger bak handlingene våre. Gestaltveiledning – tar hensyn til hele opplevelsen. Å få tak i følelsene kan være et viktig bidrag til forståelsen av egne handlinger. Å utvikle seg handler om å oppdage nye sider ved saken og kanskje seg selv. Lytte bak ordene. Se hele mennesket. Veilederen skal være en katalysator, men ikke være med på å bestemme retningen.
Ulike veiledningsretninger Systemisk veiledning – fokuserer på relasjoner mellom mennesker og hvordan de ulike påvirker samspillet og hverandre. Heller enn å fokusere på hvorfor det er som det er, vektlegges hvordan en kan lykkes bedre. Søker å belyse fra ulike perspektiv. Vekt på det veisøker selv kan gjøre noe med og effekten av ulike valg. LØFT – LØsningsFokusert Tenkning. Mer fokusert på løsning enn årsak. ”Finne den forandringen som gjør en forskjell.” Hvordan vil jeg at det skal være når problemet er løst? Hva skal være mitt første skritt?
Flere veiledningsferdigheter Ulike spørsmålstyper: åpne , kognitive, affektive, refleksjons-, sirkulære (effekt, hypotetiske, spørsmål som utforsker forskjeller), mestrings-, mirakel-, avgrensende Speiling – en form for tilbakemelding som fokuserer mest på det nonverbale. Forsiktig med for mye tolkning. Parafrasering – en spissformulert oppsummering av innholdet
Flere veiledningsferdigheter Oppsummeringer – i begynnelsen hvis samtalen er en av flere, når det går i stå, når en skal velge hva som er det viktigste, ved slutten. Kan gjøres av begge. Metakommunikasjon – om samtalen, om relasjonen, om veiledningen Råd – peke på (andre) muligheter Balanse mellom støtte og utfordring