Kvalifikasjonsrammeverk v/ seniorrådgiver Tone Flood Strøm

Prosessen Bologna-prosessen: Alle land utvikle nasjonale rammeverk som samsvarer med det overordnede europeiske. Ferdig selvsertifiserte innen 2012. Lov om universiteter og høyskoler §3-2: Departementet kan gi forskrift om et nasjonalt rammeverk for kvalifikasjoner og mål for grader og yrkesutdanninger og om institusjonenes adgang til å gi grader og yrkesutdanninger i samarbeid med andre institusjoner.

Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe nedsatt desember 2005 Departementet, NOKUT, UHR, NSU, StL (+referansegruppe med bred deltagelse) Mandat å vurdere: behovet for et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning hvilken betydning et rammeverk vil ha hvordan det bør utformes Rapport levert departementet april 2007

Nivåbeskrivelsene Beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha. Gradering skjer gjennom karaktersystemet. Ulike beskrivelser for de tre nivåene, men gyldig for alle kandidater uavhengig av fagområde. Kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte heller enn innsatsfaktorer. Må gi dreining i fokus ved institusjonene Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt – forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter Målet er at læringsutbytte for de enkelte kvalifikasjonene er beskrevet på en slik måte at det er enkelt å se sammenhengen mellom de ulike kvalifikasjonene, dvs. bl.a. hva som er de faktiske forskjellene i læringsutbytte mellom de tre ulike nivåene, hav er den reelle forskjellen mellom en bachelorkandidat og en masterkandidat? De har ulikt læringsutbytte, og det er det som er forsøkt beskrevet i nivåbeskivelsene. Eksempler på slike allmenngyldige kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse er å kunne arbeide selvstendig, kunne kommunisere om faglige temaer med andre innenfor fagområdet, kunne kjenne til og bruke relevante metoder for forskning på en selvstendig måte, kunne anvende sine faglige kunnskaper kritisk og reflektere over egen faglig praksis, beherske relevante faglige verktøy etc. Beskrivelsene er altså ulike for de tre nivåene (bachelor, master og ph.d.), men de skal kunne gi en beskrivelse av læringsutbyttet for alle fagområder innenfor det aktuelle nivåene. Det skal altså være gyldig både for eksempel en bachelorgrad i sykepleie og for en bachelorgrad i historie.

Høring - hovedpunkter og -inntrykk Høringsinstansene i all hovedsak positive til innføringen av et kvalifikasjonsrammeverk. Ser nytten av og fordelen med det. Stor pedagogisk endring ved institusjonene, dette må det gis tid til. Merarbeid ved institusjonene. Viktig å skynde seg langsomt. Fokus på at innføringen i all hovedsak må tas samtidig med institusjonens syklus for revidering av studieplaner og programbeskrivelser

Hovedpunkter og -inntrykk Deskriptorene er for detaljerte. Viktig å finne balansegangen mellom for generelt og for detaljert – usikre på om denne er funnet. Ikke godt nok klargjort om læringsutbyttebeskrivelsene skal være terskel- eller gjennomsnittsverdier. Forholdet mellom rammeplan og rammeverk må avklares. Hva har ”forrang” ved konflikt?

Hovedpunkter og -inntrykk Skal omfatte svært ulike fagområder. Læringsutbyttebeskrivelsene passer dårlig for de utøvende kunst- og musikkutdanningene Kritiske til at ”holdninger” er tatt ut. Savner en deskriptor som sier noe om holdninger knyttet til yrkesutøvelse. Spesielt viktig for profesjonsutdanningene. Bør kunne stilles høyere krav til en kandidat med bachelorgrad. Flere av beskrivelsene i læringsutbyttebeskrivelsene finnes allerede i Kunnskapsløftet.

Hovedpunkter og -inntrykk Hvordan kan det prøves at det totale læringsutbytte er oppnådd? Vanskelig å umiddelbart gjenkjenne progresjon i begrepene ”kjenne til” – ”ha kunnskap om” – ”ha innsikt i”. Forslaget bør gjennomgås nøye med henblikk på hva som kan testes ved vurderingsordninger ved institusjonene Ikke innlysende at noe nødvendigvis er på et høyere nivå enn noe annet.

Hovedpunkter og -inntrykk Det anbefales at terminologi og begrepsbruk gjennomgås så den blir entydig. Tvil om plassering av konkrete deskriptorer og grenseoppgangen mellom for eksempel ”kunnskaper” og ”ferdigheter”. Uheldig at termen ”kompetanse” brukes på ulike nivåer i rammeverket . ”Kompetanse” defineres som kunnskaper, ferdigheter og holdninger i terminologilisten, mens termen ”generell kompetanse” er én av kategoriene for deskriptorer. ”Generell kompetanse” er ikke en god term i denne sammenhengen da den kan indikere en samlet kompetanse.

Oppfølging Fulgt opp høringsuttalelsene Antall læringsutbyttebeskrivelser drastisk redusert Hevet nivået på beskrivelsene I større grad innpasset utøvende kunstutdanning Forsøkt å klargjøre enkelte termer

Oppfølging Fulgt opp høringsuttalelsene Antall læringsutbyttebeskrivelser drastisk redusert Hevet nivået på beskrivelsene Innpasset utøvende kunstutdanning Forsøkt å klargjøre enkelte termer

Oppfølging Prosess Ekstra ”høring” miljøer for utøvende kunstutdanning Møte med styret for stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid ift ph.d.-nivået Forelagt UHRs utdanningsutvalg Ekstra ”høring” UHR før fastsettelse

Prosess Vedtatt og sendt ut 20. mars Videre prosess UHR i samarbeid med NPH og studentorganisasjonene fått i oppdrag å vurdere og utarbeide evt tilleggskvalifikasjoner, høgskolekandidat, allmennlærerutdanning/ faglærerutdanning, erfaringsbasert mastergrad. Frist utgangen av juni Sendes på høring til høsten

Prosess Endelig rammeverk fastsettes utgangen 2009 Institusjonene gis frist t.o.m 2012 med å innføre Selvsertifisering 2013

Fordeler med rammeverk Endring i fokus fra innsats til utbytte, fra undervisning til læring. Får beskrevet hva slags overordnet, faguavhengig kompetanse en kandidat har etter fullført utdanning Gir bedre informasjon til søkere, arbeidsgivere samfunnet generelt om kvalifikasjonene Letter godkjenningen av kvalifikasjoner over landegrensene Legger til rette for livslang læring

Forventninger Utgangspunkt: Alle kandidater som fullfører utdanning på det gitte nivå skal ha oppnådd det definerte læringsutbyttet for nivået. Institusjonene selv velge oppfølgingsmåte. Oppfølgingsmåte og behov vil variere med: Institusjonstype Fagområde –sektorrammeverk? Nivå Det nasjonale rammeverket danner et overordnet utgangspunkt. Må så tilpasses hvert enkelt fagområde, institusjon etc. Fagområde – sektorrammeverk?

Forventninger forts. Det meste finnes ved institusjonene i dag – implementeringen i stor grad beskrive dagens situasjon systematisk, ikke alt nytt. Noen elementer vil kunne være nye – ønsket dreining.. ( for eksempel krav om innovasjon og tverrfaglighet phd) Helheten viktig, ikke trekke ut enkeltbeskrivelser fra rammeverket.