Meiningsfull læring skjer gjennom:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Visible Learning av John Hattie
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Læringsmiljø og pedagogisk analyse En strategi for skoleutvikling
Nina K. Vøllestad Avdeling for helsefag Institutt for helse og samfunn Det medisinske fakultet TRANSFORMASJON AV VITENSKAPELIGE TENKE -, ARBEIDS- OG VURDERINGSMÅTER.
Samarbeid mellom skole og hjem
Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Noen utfordringer for skolene
Utviklingsprosjekt Region nord Mål for dette året • Finne et interesseområde/tema ( 3-4 samarbeider) • Planlegge undervisningen med grunnlag.
Dialogen som pedagogisk verktøy
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Om å skrive om litterære tekster
Lærerutdanning som fjernundervisning
I dag snakker vi om: Brukergrensesnitt med kvalitet Bruksegenskaper Normans 7 stadier Testing med papirprototyp.
Elevundersøkelsen 2008 Resultater Sauda Vidaregåande skule.
CASE VÅRE ELEVER: Umotiverte elever Dårlige lese- og skriveferdigheter
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Den gode lærer Elevrådskonferansen 2009 Petter Hagen 4. november 2009.
Flash og ActionScript - eksempler og oppgaver
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
LP og evidens i undervisningen
Samarbeid mellom skole og hjem
Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte
Kampen skole Vår visjon:
Finsk skole møter svesk
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til et nytt skoleår!
PEL-eksamen Glu 5-10.
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
Førstelektor Knut-Rune Olsen Forelesning for A1ab 2008
In Use Engelsk for unge og voksne
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan
Ungdomstrinn i utvikling på Volda ungdomsskule. Klasseleiing - læringsleiing Mykje meir enn reglar og rutinar! Klasseleiingsbordet: Ein integrert kompetanse.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
INSTRUKSJON Du lærer: Hvordan du bruker fagkunnskap fra ditt eget utdanningsprogram i norskfaget Hvordan du kan forberede og gjennomføre en god instruksjon.
Lær lettere Studieteknikk for meir effektiv læring.
Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Hvordan kan vi bruke Studiebarometeret til egen kvalitetsforbedring? Solrun Valen, dekan Avdeling for helse- og sosialfag
Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god.
Vurdering for læring i Fysikk 1
Eigenvurdering og sjølvregulering
Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg.
Informasjonsmøte FAU Kirkevoll skole desember 2016
Elevrådet presenterer spørsmål om læring
Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør
Verktøy for å kartlegge holdninger
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Kunnskapsutvikling gjennom samtaler
Status og fremovermelding Fritt oversatt fra Gordon Stobart
Eigenvurdering og sjølvregulering
Nulltoleranse mot mobbing - nytt regelverk om skolemiljø
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Læringsdialogen legger grunnlaget for neste steg.
Kommunens videre planer for satsingen Skoleeiere og skoleledere jobber sammen Workshop Ungdomstrinn i utvikling Pulje 4, 1. samling Våren 2016.
Spørsmål om læring i klasse på […] skole
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Foreldremøte 4.kl. tysdag 25.sept. 2018
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Som ble fylt med programmering
Grunnleggande dugleikar og lesing av fag
Utskrift av presentasjonen:

Meiningsfull læring skjer gjennom: Aktivitet – ein situasjon der elevane kan samhandla med miljøet rundt seg og påverke objekta, dei kan sjå effekten av det dei gjer og så gjere seg opp sine eigne meinigar om kva som skjedde. Konstruksjon - Elevane integrerer ny erfaring og meining med tidlegare kunnskap. Dei kan konstruere sin eigen enkle mentale modell for å forklara det dei ser. Gjennomtenkte og bevisste mål - Elevane skriv sine eigne læringsmål, kva dei gjer, avgjerder dei tek, strategien dei nyttar og svara dei finn. Autentiske – Læring skjer gjennom oppdrag som er lik ulike meiningsfulle verkelege oppgåver eller elevane simulerar nokre situasjonar eller arbeider i problembaserte læringsmiljø. Samarbeid – Elevane arbeider i grupper og skaper ein felles forventning og forståing for oppgåva og metodane dei bruker for å løysa dei.

Profesjonalitet Fagkompetanse Sosial kompetanse Handlingskompetanse Profesjonell usikkerhet

Læreren som leder gjennomsnitt d=0,60 Resiprok læring d=0,74 Fokus er på å lære elever å bruke læringsstrategier som sammenfatning, stille spørsmål, klargjøring og forutsigelser. Dette skjer i dialog mellom lærer og elever mens de prøver å forstå. Tilbakemelding fra lærer til elev og fra elev til lærer (siste viktigst) d=0,72 Lærer elevene å gi egne utrykk for stegene for å utføre en handling d=0,62 Meta kognitive strategier d=0,67

Læreren som leder gjennomsnitt d=0,60 (2) Direkte instruksjon d=0,59 1) Være bevisst læringsmål 2) Være bevisst hvilke resultater som kan forventes av elevene 3) Reflektere over hva som kan gjøres for å skape interesse for emnet 4) Bestemme seg hvordan stoffet skal presenteres. Input i form av forelesning, film, animasjoner mm. Modellering der læreren viser elevene eksempler på hva som forventes av arbeidet deres og til slutt sjekker at elevene har forstått det som er undervist 5) Guidet praksis der læreren gir elevene oppgaver slik at det er mulig å vurdere og gi tilbakemelding om elevene mestrer stoffet 6) Avslutning der man gjerne har et resymé av hva som er gjort 7) Utdypende praksis der elevene får arbeide med stoffet enten i form a hjemmearbeid eller klasseromsaktiviteter. Målet vil være at stoffet blir generalisert slik at elevene kan ta det i bruk på nye områder.

Læreren som leder gjennomsnitt d=0,60 (3) Mestringslæring d=0,57 Man klargjør for elevene hva som de må mestre når de har lært stoffet og sørger for at de lærere det ved at de får feedback på det de gjør. materialet deles opp i små læringsmål som kan evalueres. Den enkelte elev går ikke videre før basis stoffet er mestret. Utfordrende mål d=0,56 Hyppig testing d=0,46 Meta informasjon om nytt stoff d=0,41

Noen andre faktorer Lærer elev relasjon d=0,72 Kreativitets programmer d=0,65 Sosioøkonomisk status d=0,57 Bruk av tankekart d=0,57 Kontroll i klasserommet d=0,52 Læringsstiler d=0,41 Lærernes utdanning d=0,11