ANGST I SKOLEN Hvilke uttrykk har angst i skolen?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Et sjeldent kurs for mennesker med en sjelden sykdom
Advertisements

Mestring og forebygging av depresjon
Psykiske utfordringer ved MS
Et økende problem i skolen?
Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege
Ambulant team for barn og ungdom
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på:  Foreldremøter  Skolens hjemmeside  E-post til foreldre  På ”It’s learning” eller.
Råd til arbeidsgivere. Psykiske helseproblemer – ofte årsak til sykefravær Halvparten av oss får psykiske helseproblemer i løpet av livet Angst og depresjoner.
Nasjonalt studieveilederseminar 22. september 2015 Hvordan har studentene det, egentlig?
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
SKOLEVEGRING Oslo kommune Veileder.
1 Marit S. Indredavik Oppsummering barnepsykiatri Mai 2015.
Ledende vernepleier Tone Kristiansen Hva gjør utfordrende atferd med helsepersonell? Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Dette informasjonsskrivet er utarbeidet av Hydrocephaluspoliklinkken ved Rikshospitalet. Hensikten er å bidra til å øke kunnskapen om diagnosen blant pasienter.
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
SmART oppvekst er - en anerkjennende grunnholdning med fokus på styrker (Appreciative Inquiry - AI) kombinert med systematisk trening på sosial kompetanse.
Tilpasset opplæring Professor Thomas Nordahl Hafjell
Nasjonalt toårig tverrfaglig utdanning i behandling av pasienter med alvorlige psykiske lidelser Torleif Ruud Professor, Akershus universitetsykehust
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
Foreldremøte Læringsmiljø Jan Åge Almås. Thomas Nordahls 8 punkter for at en elev skal ha et godt læringsmiljø Thomas Nordahl: skoleforsker og professor.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
Velkommen til nytt barnehageår på Låven. Satsingsområder på Roligheden gård barnehage- Låven Bygge gode relasjoner barn-barn, barn-voksne Alle skal få.
Tor Arne Veie Fagrådgiver Sentral fagenhet for tvungen omsorg Brøset, St. Olavs hospital 360° risikovurdering og -håndtering [En ide, en plan og en modell]
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo
VELKOMMEN TIL REVHEIM SKOLE.
ELEVUNDERSØKELSEN Høsten 2016.
Familieråd En for alle, alle for en
Berit Lien seniorrådgiver
Trym Nordstrand Jacobsen
Hvordan samtale om barnas seksuelle utvikling -erfaring fra helsestasjonen og hvordan forebygge at grensene krenkes. Barns seksualitet 0-6 år Sissel Irene.
ADHD er egentlig tre diagnoser:
Å arbeide i studiegruppe:
Framgangsmåte i mobbesaker
Ingvild Vardheim, KoRus – Sør
Foreldremøte skolestartere 2018
Erfaringer med studenter
PRAKSISMØTE.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
MediYoga på Pusterommet - en metode for stressmestring
Hva kan foreldre gjøre for å bidra til et godt og trygt skolemiljø?
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Den matematiske samtalen
En tenåring i huset.
Samtaletrekk B – Samarbeid
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
Velkommen til foreldremøte
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Kognitiv terapi ved utmattelse Psykolog Torkil Berge Gamle Logen 13
Velkommen til foreldremøte
Trude Senneseth, psykologspesialist / FJELL KOMMUNE
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Norsk Forening for Kognitiv Terapi Ferdighetstrening
Voldsforebyggende opplæring
Velkommen til foreldremøte
Fysisk og psykisk helse
Aktiv lytting gjennom fem steg.
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Hvem er jeg? Marius, 36 år Utdannet lærer, og videreutdanning innenfor bedre læring for personer med ASF Jobber i Grunnskoleteamet til Ålesund kommune.
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Hvordan leve med den lange ventesorgen? (ved Dagfinn Follerås)
Utskrift av presentasjonen:

ANGST I SKOLEN Hvilke uttrykk har angst i skolen? Hvordan jobbe med angst på skolearenaen?

Angstens vesen Fra normal reaksjon - hemmende for fungering – invalidiserende Subjektiv opplevelse – kroppslig reaksjon – unngåelse av stimuli Angstens kjerneproblem: Unngåelse - blokkerer for læring Ulike typer tilbaketrukne elever Introverte – ønsker i begrenset grad å delta Sjenerte – tør ikke delta Deprimerte – orker ikke delta Manglende sosial kompetanse – får ikke delta

Omfang Angst er den vanligste psykiske helseplagen blant barn og unge (Folkehelseinstituttet, 2014 i Øverland og Bru, 2016) Ca 20 % av barn og unge sliter med symptomer på angst, men for 10 % er plagene så store at det påvirker deres evne til å fungere på en optimal måte 3-5 % av barn og unge har så alvorlige plager at de blir diagnostisert med en angstlidelse (Folkehelseinstituttet, 2014 i Øverland og Bru, 2016) Separasjonsangst og spesifikke fobier er de vanligst i tidlig skolealder, mens sosial angst og , generalisert angst og andre angstlidelser vanligvis viser seg fra ti års alder Mer vanlig blant jenter enn gutter. Ungdomsskolealder: 2-3 x flere jenter

https://hnytt.no/2016/06/02/elise-kjempet-angsten-skolearet-beste- noensinne/

Tegn på angst -på utsiden Angst holdes ofte skjult og er underdiagnostisert. Tankene som leder til angst, kan være irrasjonelle og kan føre til atferdsendringer som gir svikt i fungering. Ved større funksjonstap: bør henvises spesialisthelsetjenesten Tristhet/ nedstemthet/ uttrykk for mye bekymring Sinne/ irritasjon/ aggresjon Ubehag/ fysiske symptomer oppgis ofte i stedet for angst Tilbaketrekking/ unnvikelse Funksjonstap

Tegn på Angst -fra innsiden Vondt i magen Uro Hjertebank Kvalme Hodepine Muskelspenninger Pustevansker Skjelvinger Svetting Svimmelhet Frysing Katastrofetanker Overdrevet bekymring

Angst -fra utsiden? Unngår kontakt med medelever og lærere ved å ha på headset, opptatt med telefon, PC etc Går mye på toalettet/ut Skulker gymmen Uteblir fra presentasjoner Leverer ikke inn i tide Trekker seg unna det sosiale Mobber, ta kontroll Søvnvansker Negative utsagn om seg selv

Ulike typer angst Sosial angst Separasjonsangst Generalisert angst Tvangslidelser (OCD) Posttraumatisk Stresslidelse (PTSD) Panikklidelse https://www.youtube.com/watch?v=SXsuV9u8Rk0 Spesifikke fobier

Sosial angst Frykten for å bli kritisk gransket av andre, ydmyket eller dumme seg ut Innebærer en overdreven tro på at andre stadig foretar negative vurderinger av ens prestasjoner og fremtoning Resulterer ofte i å avstå fra å snakke høyt i grupper, spise sammen med andre, skrive på tavla, gå på date etc,, Begynner ofte i tidlig barnealder og kan være årsak til senere skulk/vegring/sykemeldinger pga angivelige fysiske sykdommer Hemmer naturlig læring Langtidskonsekvenser kan være depresjon, rus og dårlig fungering i familie og arbeid Vanskelig å håndtere på egen hånd; bør behandles klinisk Trygghetssøkende atferd har ofte en «Boomerang»-effekt Behov for behandling og støtte fra familie og skole

Å bli utfordret på angsten.. Det er ubehagelig, men svært sjelden farlig å oppleve frykt eller angst Unngå ubehag gir kortvarig lettelse, men kan gi redusert mestring og selvfølelse på sikt Ikke bli for opptatt med å beskytte engstelige elever Heller fokus på å legge til rette for trygge omgivelser der elevene stimuleres til å eksponere seg for utfordringer de i utgangspunktet kan oppleve som krevende og skremmende Målorienteringsteorien (prestasjons- vs mestringsorienterte klima) Gradvis tilnærming til prøvesituasjonen I behandling: kartlegging, samtale, eksponering, evt gruppe, medisiner

Hvor foregår optimal læring?

Å være oppmerksom på.. Unngåelsesatferd / sikkerhetsatferd For mange valgmuligheter Passelig vanskelighetsgrad på oppgaver Angst versus Lært hjelpeløshet Dominerer enkelte på en negativ måte? Elever som har vært utsatt for mobbing har behov for særlig oppfølging Angstens smittende effekt Angst er sentralt ved mange ulike tilstander; Depresjon, ADHD, Asperger, PUH, Språkvansker, Spiseforstyrrelser etc..

Hvordan hjelpe engstelige elever i klasserommet? Arbeid med å bygge gode, tillitsfulle og varme relasjoner i skolen Trygt, uhøytidelig klima å kunne lære gjennom å prøve / feile Forutsigbarhet i læringsmiljø med rutiner for å utfordre egne grenser Holde øye med risiko for utestengelse/ klikkdannelser Åpen og uttrykt aksept for ulike personlighetstyper i klasserommet God struktur, stabile regler og rutiner Engstelige elever vil profittere på langsiktig, mer avslappet læringsarbeid, da selv moderate nivåer av stress vil kunne ha negative effekter på hukommelse og læring (Bangasser & Shors, 2010; Berg 2012 i Øverland og Bru, 2016) Elevmedvirkning – en parallell til brukermedvirkning innen psykisk helsevern

Overordnede tilnærminger Systematisk innhenting av informasjon om elevens behov Samarbeid Hjem-Skole Samarbeid BUP- Skole – mer effektiv behandling, mer læring! Individuelt tilpasset opplæring Lærernes egenomsorg – rom for drøfting og kollegastøtte (Psykisk Helse i skolen, 2016)    

TIPS TIL HVA DU SOM LÆRER KAN GJØRE: Snakk med eleven for å kartlegge hvordan angst arter seg for nettopp denne ungdommen. Legg til rette for et varmt og inkluderende klasseromsklima hvor det er lov til å gjøre feil. Normaliser ved å snakke om redsel og ulike erfaringer med prestasjon. Vær støttende og empatisk. Ta ansvar for at alle lærere som underviser eleven er informert. Dette må gjøres etter avtale med eleven. Det gir eleven større grad av trygghet. Avtal på forhånd hvordan eleven ønsker å bli hørt muntlig. Vent på tegn fra eleven før du spør han direkte i klassesituasjoner. Hjelp eleven med å sette seg realistiske mål for læringsarbeidet. Følg opp med nødvendig hjelp og støtte. Sett en individuell referanseramme for eleven slik at han kan måle seg med seg selv. Dette vil dempe sammenlikningen med klassekameratene. Gjennomgå nye oppgaver og emner med eleven før de presenteres for klassen, for eksempel gjennom It`s learning. For en elev med angst knytter det seg bekymring til om en vil forstå nye ting som skal introduseres. Lag forutsigbarhet og gi eleven opplevelse av kontroll.

Vis hvordan oppgaver kan angripes, hva slags strategier som kan brukes, tenk høyt for eleven. Modellæring er viktig. Mange elever med angst overvurderer vanskelighetsgraden til oppgaven. Sikre deg at eleven har tilegnet seg forståelse for oppgavene før eleven går videre til mer kompliserte oppgaver. Rett fokus mot oppgavene og demp betydningen av å lykkes eller mislykkes. Gi tilbakemeldinger både i læringsprosessen og ved utført arbeid. Fortell eleven når det er vurderingssituasjoner. Inngå gjerne avtaler om vurderingssituasjoner, for eksempel fremføring kun foran lærer eller en liten trygg gruppe. Unngåelse av vanskelige situasjoner øker angst. Ta opp og diskuter eventuelle unngåelsesstrategier, for eksempel det å stikke av, tøyse og tulle, bråke, gjemme seg, glemme bøker, gå på do etc. Si at du skjønner at dette kan være det mest behagelige i det korte løp, men at det fort blir en ond sirkel det blir vanskelig å komme ut av. Legge til rette for trening på det som er vanskelig i samarbeid med behandler hvis ungdommen går til behandling. (Vestfold Fylkeskommune, 2016)

Psykisk Helse i skolen, 2016 Veileder for personalet i vgs, PP-tjenesten i Vestfold Fylkeskommune, 2016