Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Sola, sept 2012

Nye ord på gang Samordning Samhandling

Nye handlinger på gang Sam ord ning Samhandlingsreformen

Hva må den fremtidige skoleutvikling legge vekt på? Bruke helt konkrete erfaringer fra klasserommet som grunnlag for kunnskapsutvikling Dyrke frem den kollektive ekspertise og relasjoner, fremfor individuell ekspertise Ledere som verdsetter konkret praksis som grunnlag for skoleutvikling og bygger refleksjonstid og arenaer for kollektiv læring, deriblant nettverk som mulig arena Ledere og lærere som også er villig til å utnytte teori og forskning som støtte for vurdering og utvikling av praksis

Skolens utviklingsarbeid Nettverkets struktur Teori God praksis Kritisk praksis Dialoger, Idèer Refleksjon Nye planer Plenum Skolegrupper Blandet grupper Organisering av læring og kunnskapsutvikling Aksjonslæring Skoleutvikling En økologi for læring Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Læring som sosialt samspill

2 hovedbegrunnelser for nettverk Utvikling og utnytting av kunnskap Understøte den lokale organisasjonsutvikling

Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps – og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

Hva er Lærende Nettverk? ”Nettverket skal være lærende i den forstand at de gjennom dialog, erfaringsutveksling og refleksjon skal skape grunnlag for endring av praksis” ( Utd.dir )

Kunnskapsutvikling Nedenfra Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon

Nettverksideologiens begrunnelser Utvikle og utnytte kunnskap i nettverket Utvikle egen organisasjon Understøtte organisatorisk utvikling

Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre…. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige…

Nettverk som komplekse systemer Fokus på enkeltdeltaker/skoler gir oss ingen forståelse av nettverket Samhandlingsmønstrene sier oss noe om hvordan enkeltdeltaker/skoler forholder seg til hverandre Hvordan nettverk fornyer seg og utvikler seg er et vesentlig punkt å forstå Kjennetegn i nettverk forstått som komplekst objekt: Uforutsigbart hva som skaper forandring. Input/virkning vanskelig dimensjon Først og fremst gjensidige forhandlinger over tid som skaper utvikling…..Dialogkonferansen kan være en slik arena

Noen bakgrunnelser for nettverksorienteringen Den desentraliserte og den de - regulerte skole. Den abdiserte skoleeier Konteksten som sentralt utgangspunkt for endring Lærerprofesjonalitet og den doble oppgaven; undervisning og endring som parallelle aktiviteter Kompetanseutvikling på nye spor

Hva kjennetegner nettverkstrategien? Den er fleksibel, forandringer kan gjøres relativt raskt. Samarbeidet er horisontalt Bygger på mange enheter og er derfor mindre sårbar Utvikling og spredninger kan skje parallelt Samarbeidet er etterspurt, fra deltakernes problem og faktiske erfaringer

Lærende nettverk i praksisfeltet Jakten i eget terreng som grunnlag for kunnskapsutvikling (erfaringsbegrepet) Handling og tenking/læring som redskap (Dewey) Refleksjon som redskap for å flytte læringsutbyttet inn språk og det bevisste område

Hva sier forskning om suksessfulle nettverk Utvikler, støtter opp om og forsterker relasjoner Avklarer tydelige hensikter og engasjement til arbeidet Sikrer frivillig deltakelse Involverer og vedlikeholder skolelederes engasjement Bygger effektive og fleksible kommunikasjonsstrategier Lærer fra alternative perspektiver innen og utenfra skolene Opprettholder ressurser i form av tid, penger og energi –McLaughlin (2008, s. 81)

Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på ”avstand” gjør at man klarere ”ser” hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så ”tvinges” man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR.

Dialogkonferanser og Lærende organisasjoner Skal fremme endringsprosesser Utvikle kommunikative strukturer i organisasjonen og mobilisere ansatte i en brei skala for deltakelse i utviklingsarbeidet

Innovasjonsideer; hvordan ideer reiser mellom mennesker og organisasjoner Likhetsidealet; mye av det vi gjør er ulikt, men likevel likt, det gjør det mulig å snakke om Arbeidsplasslæring; refleksjonens plass

Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling.

Kjernespørsmålene i forandringens mystikk Hvordan ser praksis ut i dag? Finnes det planer for forandring? Hvordan ser disse planene ut? Finnes det hindringer på veien? Hvordan skal vi komme forbi disse hindringene?

Erfaringslæringens fire stadier Handling og Konkret erfaring (Hva skjer?) Observasjon og Analyse (Hva hendte, hvorfor og hva betyr det) Abstraksjon, generalisering og vurdering (Hva var lurt, hvorfor og Hva har vi lært) Tilrettelegging av ny handling og forsøk på bakgrunn av ny kunnskap

Jakten på Likheter Fremstillinger av generaliseringer, felles språk Jakten på det unike Fremstillinger av det unike

Wittgenstein: –Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det ”gjemte” fram) Bakhtin: –Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

Å lære i lag med andre Det å på en måte kunne betrakte seg selv på ”avstand” gjør at man klarere ”ser” hva man holder på med. Når man i tillegg får innspill, spørsmål og ideer fra andre i samme situasjon, så ”tvinges” man til å reflektere over sin egen hverdag i klasserommet og gjennom den prosessen blir man mer bevisst på HVA, HVORDAN og HVORFOR. »(deltaker dialogkonferanse 2008)

Dialogkonferanser: premissser Ideskaping og refleksjon Enkelkrets og dobbeltkretslæring /gjør vi tingene rett? Vs gjør vi de rette tingene?

Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres Et argument kan bare bli avvist etter en undersøkelse(argumentasjon)

Dialogkonferanser den medierende diskurs mellom deltakerne som et vesentlig element i dialogorientert aksjonsforskning konferansene må i større grad virke opplysende på deltakerne enn å utvikle praktisk kunnskap eller teorikunnskap

Betydningen av struktur i samtalen Ordstyrer velges og leder møtet Referent velges og lager notat fra diskusjonen. Referatet leveres inn. Ordet går rundt etter tur slik at alle deltakerne bidrar. Drøft punkt 1 først. Deretter pkt.2. Ordstyrer; se til at tiden rekker til begge deler. Like mye tid til hver deltaker til å presentere sine fortellinger fra egen praksis. Det er alles ansvar å se til at alle deltar i diskusjonen.

Kunnskapsbygging som interaksjoner Kunnskapsbygging som interaksjon –Mellom teori og praksis (den medierende diskurs) –Mellom deltakelse i diskusjoner og plenum(språklige handlinger) –Mellom tekst og kontekst –Mellom ulike praksiser –Mellom fortiden og framtiden (refleksjon og innovasjon)

Dialogkonferanser og Lærende organisasjoner Skal fremme endringsprosesser Utvikle kommunikative strukturer i organisasjonen og mobilisere ansatte i en brei skala for deltakelse i utviklingsarbeidet

Fire faser og fire spørsmål i dialogkonferanser, et eksempel Hvordan ønsker vi at virksomheten og organisasjonen skal være i den nærmeste fremtid(3-5 år)?(Homogene grupper, ulike organisasjoner) Hva er hindringene/barrierene for forandringene?(Heterogene yrkesroller, ulike organisasjoner) Hvilke ideer har vi? Hva kan gjøres? (Frivillige grupper) Hvilke konkrete planer kan vi lage for utviklingsarbeidet?(ulike yrkesroller, samme organisasjon

Premisser for dialogkonferansene Erfaringens gyldighet Dialogens betydning Skrivingens nødvendighet Strukturens absolutthet

Dialoger handler om likeverdighet og stemmers muligheter

I dialoger skal lytte-evnen oppøves

En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

Wittgenstein: –Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det ”gjemte” fram) Bakhtin: –Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt.

To be able to learn is the same as to able to transform oneself; a learning region is by definition a region in transition, always on the move –(Gustavsen 1996)

Den demokratiske dialog som ideal Discourse rules/orientales: (Gustavsen og Shotter 1992) Dialogen er basert på prinsippet om gi og ta, ikke enveis kommunikasjon Alle som er berørt av temaet som diskuteres skal ha mulighet til å delta. Deltakerne er pliktig til å hjelpe hverandre til å være aktiv i dialogen Alle deltakerne har samme status på dialogarenaen Arbeidserfaring/praksiserfaring er utgangspunktet for deltakelse I det minste noe av erfaringene fra praksis som den enkelte har med seg i dialogen må ses som relevant. Det må være mulig for alle deltakerne å få forståelse av temaet som diskuteres Et argument kan bare bli avvist etter en undersøkelse(argumentasjon)

Premisser for dialogkonf. Skille mellom egne og andres erfaringer 2/3 regelen (dvs 1/3 til andres erfaringer) Stram struktur Tydelig ledelse av konferansene

Del 1 Andres erfaringer Del 2 Egne erfaringer  Dele erfaringer  Aktuelle teoriinnspill  Presentasjon av egne erfaringer i plenum  Plenumsdiskusjoner  Snakke  Skrive  Lese

Program for 4. samling Lærende Nettverk Troms Skjervøy 13. og 14. april Onsdag 13. april Velkommen til samling! Digital kompetanse og perspektiver på læring i digitale omgivelser. Introduksjon /v/Torbjørn Lund Med språket som redskap; fra skole til skole; beretninger om de siste erobringer gjenfortalt og sett med friske øyne Skjervøy vgs presenterer seg Lunsj Hva har du spist og hva har du lært? Tilbakeblikk på lunsjen; beretninger fra kokkene ved Svgs Skriving og refleksjon i pedagogisk sammenheng og som redskap i Lærende Nettverk Introduksjon v/Torbjørn Snakking, skriving og lesing som refleksjon over egen praksis Fra handlinger til refleksjon over handlinger Parallelt; Hva slags kvaliteter kan lærende nettverk by på i en tid der alle skal løftes i en eller annen retning. Sesjon med inviterte gjester Om gode prosesser i snakke, skrive og leseøkten Middag og sosialt engasjement! Utfordringer er sendt!

Læring i dialogkonferanser. Læring av andres erfaringer: Inspirasjon og motivasjon Bekreftelse Får frem sammenhenger Gir flere perspektiver

Å dele erfaringer med andre Å få høre om de andre prosjektene setter i gang tanker om hva jeg kan dra hjem og gjøre for å få vårt prosjekt videre. En får ideer om hvordan man skal kunne styre og engasjere kollegaer.

Innspill fra forskerne/teori og betydningen det har for deltakerne: Forløsende ; mot å kjøre seg fast i for smale spor Det kritiske forskerblikk får meg til å tenke –reflektere annerledes Nyttig, fordi dette er med å sette fokus på det sentrale i prosjektet Det blir gitt tilbakemeldinger på at vårt prosjekt er noe å satse på. Og vi får innspill på ting vi lurer på eller trenger ”utenforstående” til å se ting klarere

Dialogkonf. som refleksjonsarena SnakkeLese Skrive Perspektivere Struktur, fokus Kritisk blikk